Kronikk: Her kommer vinteren

Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 28.07 2026. 

Samtidig som Russland trapper opp angrepene mot ukrainske byer, går ukrainere ut i gatene med et budskap som rekker langt utover frontlinjen: at staten også må forsvares hjemme. I fjor gjaldt det å sikre de uavhengige antikorrupsjonsorganene. Denne sommeren har sivile, veteraner og soldater krevd fornyelse i den militære ledelsen.

Og snart er vinteren her. Vinteren er en del av krigen. De omfattende angrepene denne sommeren er en brutal påminnelse om nettopp dette. Det som ødelegges i sommermånedene, kan få livstruende konsekvenser når kulden og mørket setter inn.

Siden starten av fullskalainvasjonen i 2022, har Norge bidratt med nær 40 milliarder kroner i sivil støtte til Ukraina. Dette kommer i tillegg til den betydelige militære støtten, som i 2026 er på 70 milliarder kroner. Det er store beløp, men behovene er mange ganger større. Nansen-programmet skal være etterspurt, effektivt og fleksibelt, og det skal bygge på Ukrainas behov og prioriteringer.

Målet er ikke bare å hjelpe Ukraina gjennom neste krise og angrep, men å styrke landets evne til å stå imot over tid. Det er ikke enkelt, og det er ikke alt som går slik vi planlegger for. Gjenoppbygging, reparasjoner og endring er krevende i seg selv, og enda verre når situasjonen på bakken endres, og gjentatte russiske angrep gir nye ødeleggelser.

Norge har bidratt med gassforsyning, reparasjoner av energiinfrastruktur, reservekraft, lokal kraftproduksjon og løsninger som gjør sykehus, skoler og vannsystemer mindre sårbare. Slik støtte kan høres teknisk ut, men konsekvensene er dypt menneskelige – varme i klasserommene, lys på operasjonsstuer, vann i springen og trygghet for familier som forsøker å holde hverdagen i gang.

Noe av det viktigste ved den norske innsatsen er nettopp kombinasjonen av akutt hjelp og mer langsiktig motstandskraft. Det handler om å få Ukraina gjennom neste kuldeperiode, men også om å bygge et mer desentralisert og robust energisystem som vil være mindre sårbart for nye angrep.

Solceller på kommunale bygg, batterilagring ved sykehus og energieffektivisering i skoler og boliger er ikke bare modernisering og mer fremtidsrettet. I Ukraina er det også ren beredskap. Vurderingene om hva som bør prioriteres og når, er i kjernen av Nansen-programmet og norsk støtte.

Samtidig er vinteren en påminnelse om at krigen også utkjempes i vanlige menneskers hjem.

Når temperaturene faller og infrastrukturen svikter, blir hverdagen en kamp for dem som allerede lever med knapphet, usikkerhet og enorme påkjenninger. Ukraineres evne til å mobilisere i egne hjem, nabolag og borettslag er imponerende.

Norsk støtte har bidratt med vinterhjelp, boligreparasjoner og støtte til helse- og vannsystemer, mens kontantstøtte har gitt familier mulighet til selv å prioritere det mest nødvendige, enten det er brensel, mat, medisiner eller varme klær.

Men, som vi har sett de siste ukene, om et samfunn skal holde ut gjennom en lang krig, må det også ha systemer og institusjoner som fungerer. Ukraina har hatt store utfordringer med korrupsjon, også i energisektoren. Derfor er norsk støtte til antikorrupsjonsarbeid, undersøkende journalistikk og uavhengige organisasjoner også en viktig del av Nansen-programmet.

Krigen utkjempes i mange former. Et land som mottar store støttebeløp og samtidig kjemper en eksistensiell krig, må også kunne vise at offentlige midler forvaltes ansvarlig, at korrupsjon motarbeides og at frie medier og sivilsamfunn kan stille makthaverne til ansvar.

Norge kan ikke gjøre alt, men vi kan gjøre en viktig forskjell. Når vinteren nærmer seg, handler norsk støtte om mer enn penger og programmer. Den handler om å holde et samfunn oppe når noen forsøker å fryse det i stykker. Motstandskraft bygges i energisystemer, kommunale tjenester, medier, sivilsamfunn og i vanlige menneskers mulighet til å komme seg gjennom vinteren.

Derfor jobber vi med vinteren, også midt på sommeren.