Olje for utvikling: 20 år med samarbeid og deling av kunnskap

Et flaggskip har gått i hav 

Et lands naturressurser bør komme hele folket til gode. Det lå til grunn for kunnskapsprogrammet Olje for utvikling, som har vært et godt samarbeid mellom Norge og samarbeidsland de siste 20 årene. Programmet har handlet om å dele kunnskap og gi faglig støtte for å styrke staters evne til å beskytte samfunnets interesser under utviklingen av petroleumssektoren. 

Olje for utvikling ble lansert i 2005 og har vært omtalt som et flaggskip i norsk bistandshistorie. Programmet var svært etterspurt og involvert i utviklingen av petroleumssektoren i en rekke land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Faglig samarbeid mellom norske myndigheter og samarbeidsland bidro til utvikling av kompetanse, regelverk og institusjoner, og har styrket bilaterale relasjoner.  

I 2024 ble programmet avsluttet. Dette ble markert med et større seminar i Norad 2. april. Historier om både motgang og suksess la grunnlag for gode samtaler om hva vi har lært og programmets betydning. Innlegg fra partnere i Uganda og Ghana løftet fram programmets avgjørende betydning for deres evne til å møte en industri med kompliserte tekniske operasjoner, drevet av sterke interesser.

Statssekretær Stine Renate Håheim åpnet seminaret ved å understreke betydningen Olje for utvikling har hatt, og takket de mange som har vært engasjert. 

– Et godt fungerende byråkrati har vært avgjørende for å bygge det norske velferdssamfunnet, og  Norge må fortsette å dele sine suksesshistorier og lærdommer får å styrke offentlig sektor i utviklingsland, sa Håheim.  

Hun påpekte at slik bistand er spesielt viktig i tider med økende polarisering og mistillit, da det bidrar til å styrke tilliten både mellom og innenfor land. 

Se seminaret i toppen av denne nettsaken.  

En suksessformel

Norske departementer og direktorater knyttet til petroleum, kystvern, miljø, statistikk og skatt har spilt en nøkkelrolle i programmet. I sine innlegg trakk flere direktorater frem den spesielle tilnærmingen programmet tok. Likeverdig samarbeid mellom partnere og deling av kompetanse med høy faglig relevans ble trukket fram som suksessformel. Metoden var samarbeid skulder ved skulder og langsiktig engasjement fra norske direktorater. Kombinasjonen av erfarne og nyutdannede fagfolk i programmet ga en god dynamikk.  

Konsulenten Vidar Ovesen pekte på rollen som “veileder” i motsetning til en modell hvor eksterne konsulenter overtar styringen og fremmer en bestemt modell for forvaltning.  

– Min strategi som rådgiver har vært å presentere og drøfte flere alternativer, gjerne med referanser til erfaringer i andre land, framfor å gi en klar anbefaling. Da blir de vi samarbeider med tvunget til å eie beslutningen selv.  

På bakgrunn av denne tilnærmingen ble Olje for utvikling en effektiv “døråpner” for nøkkelpersoner i landene man var engasjert. Det ble løftet fram hvordan Olje for utvikling har gitt Norge og ambassadene en viktig stemme i samarbeidslandene. 

I hvilken grad programmet har skapt varige resultater, ble også diskutert gjennom dagen. Noen gode eksempler på resultater inkluderer handlingsregler for bruk av inntekter fra petroleum i land som Uganda, Mosambik og Øst-Timor. Andre eksempler trukket fram handler om nye lovverk som har ført til statlige institusjoner som kan styre sektoren på en måte som ivaretar miljø og sikkerhet, slik at store ulykker og forurensning unngås.   

I Ghana bidro programmet til et sterkt fagmiljø som forstår og kan utfordre oljeindustrien, og vi har til nå unngått store utslipp i petroleumssektoren.

– Jeg kobler det til støtten gjennom Olje for utvikling, sa Kojo Agbenor-Efunam, tidligere leder for avdeling for petroleum i Ghanas miljødirektorat (Environmental Protection Agency).  

Ville unngå ressursforbannelsen

Programmet hadde som mål å bistå land i å unngå ressursforbannelsen – en tendens til at land med store naturressurser ofte opplever økonomiske og sosiale utfordringer, snarere enn velstand.

Professor Michael Ross ved University of California Los Angeles er en ledende forsker på ressursforbannelsen. I sitt innlegg trakk han fram at ressursforbannelsen ikke er en nødvendighet, og den kan unngås ved å ha sterke institusjoner og åpenhet. Han applauderte Norges villighet til å gå inn i de vanskeligste landene, som Sør-Sudan, Irak og Cuba og å jobbe langsiktig. Han viste til at selv om styresett og ansvarlighet har blitt svekket de siste årene i mange av landene som har fått støtte, kan programmet ha hatt en positiv effekt på flere områder i forvaltningen av naturressurser.   

Hva kan vi lære av programmet?

Lærdommene fra Olje for utvikling er mange og svært nyttige for dagens kunnskapsprogrammer. Viktige stikkord er en helhetlig tilnærming, faglig relevans, langsiktighet og fleksibilitet.  Norads direktør Bård Vegar Solhjel framhevet i sitt innlegg at ånden fra Olje for utvikling tas videre inn i Energi for utvikling. 

– I Afrika finnes 40 prosent av potensialet for solenergi, mens bare 1 prosent av produksjonen av solenergi skjer på kontinentet. Energi for utvikling er derfor et viktig program for å både bekjempe fattigdom og klimaendringer, sa Solhjel.