10 milliarder bistandskroner til Ukraina

– Det er ukrainerne selv som gjør den viktigste jobben og som vet hvor behovene er størst, sier Jorun Nossum, avdelingsdirektør for Nansen-programmet for Ukraina i Norad.
Norge har gitt 10 milliarder kroner i sivil og humanitær bistand til Ukraina i 2024, en økning på 15 prosent fra 2023.
Mesteparten av den norske bistanden har gått til humanitær innsats, energi og infrastruktur, og støtte til å drifte offentlig sektor, slik som skoler og sykehus.
– Med denne støtten bidrar Norge til å opprettholde samfunnskritiske funksjoner og gi folk og styresmakter mer ressurser til å opprettholde et dagligliv og fortsette motstandskampen, sier Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad, direktoratet for utviklingssamarbeid.
Ukraina har blitt det største mottagerlandet for norsk bistand. 10 milliarder kroner i bistand i 2024 inkluderer også bistand til Moldova og regionen rundt. Det er en økning på 1,3 milliarder fra 2023 hvor Norges samlede sivile bistand var på 8,7 milliarder kroner. Disse midlene er en del av Nansen-programmet for Ukraina som er et norsk sivilt og militært støtteprogram på minst 154,5 milliarder kroner for perioden 2023–2030. Norad forvalter 9,2 milliarder kroner av den sivile bistanden på oppdrag fra regjeringen, mens øvrige midler styres av Utenriksdepartementet og Norfund.
Les om den totale norske støtten til Ukraina her: Norsk støtte til Ukraina og nabolandene - regjeringen.no
– Norad er i tett dialog med Norges partnerorganisasjoner og får god informasjon om at pengene når frem, og bidrar til å redde liv og styrke det ukrainske folket. Norsk støtte gir varme og lys til hjem, skoler og sykehus gjennom vinteren, støtter programmer for at folk skal finne igjen sine savnede gjennom DNA-teknologi og humanitær helsehjelp til hundretusener av mennesker rammet av krigens grusomheter - for å nevne noen av de mange områdene hvor Norge bidrar, sier Solhjell.
Pengene blir i hovedsak kanalisert gjennom avtaler med internasjonalt anerkjente organisasjoner som FN-systemet og Verdensbanken, og også norske organisasjoner som Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp.
– Det er ukrainerne selv som gjør den viktigste jobben og som vet hvor behovene er størst. Norske penger blir i hovedsak kanalisert gjennom avtaler med internasjonalt anerkjente organisasjoner som vi vet kan jobbe godt i de lokale forholdene og med ukrainske styresmakter. Det er organisasjoner med dokumentert leveringsevne, god kapasitet og gode kontrollsystemer, sier Jorun Nossum, avdelingsdirektør for Nansen-programmet for Ukraina i Norad.
I tillegg har Norge i 2024 etablert en egen ordning for å støtte sivilt samfunn i Ukraina og en søknadsordning for privat næringsliv som forbereder investeringer i Ukraina.