Norad-undersøkelse: Seks av ti nordmenn tror levekårene i verden blir verre i 2050

– Svarene i befolkningsundersøkelsen viser med all tydelighet at store globale utfordringer som krig, fattigdom, økt ulikhet, klima, mat- og energikrise preger nordmenns syn på fremtiden, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Befolkningsundersøkelsen er gjort i forbindelse med Noradkonferansen Human/Nature som arrangeres i Oslo 31. januar. Konferansen samler internasjonale eksperter, politikere, klimaaktivister og ledere fra FN, WTO og Verdensbanken for å diskutere om hva skal til for å redusere fattigdom i verden og samtidig forhindre klimakrise og naturtap.

– Vi står i en tid hvor det haster å iverksette løsninger. Med bærekraftsmålene skulle vi utrydde fattigdom, men nå peker pilene mot nærmere 600 millioner ekstremfattige i 2030.  Det er reell fare for at de alvorlige fattigdomsutfordringene vil vedvare lenge, sier Solhjell.

Norad-undersøkelsen viser at både voksne og unge har liten tro på fremtiden. Seks av ti nordmenn (64 prosent) tror at levekårene for verden totalt sett blir verre om tretti år.  58 prosent tror utviklingslandene vil få det verre. Nesten halvparten (46 prosent) tror at også vi i Norge vil få det verre.

Krig, klimaendringer og økt ulikhet er krisene som bekymrer nordmenn aller mest.

– Det er nedslående at nordmenn er såpass pessimistiske, særlig at de unge mangler troen på framtiden. Selv er jeg en realistisk optimist. Menneskets natur er å finne løsninger, og historien viser at internasjonalt samarbeid har ført frem før, senest under pandemien, sier Norad-direktøren.

Tro på internasjonalt samarbeid
Over halvparten av de spurte tror internasjonalt samarbeid kan bidra til å løse store globale utfordringer som krig og konflikt, natur- og klimakrisen, matmangel og energikrisen. Samtidig har kun tre av ti tro på at internasjonal samarbeid vil bidra til å utjevne forskjellene mellom fattige og rike.

Norads befolkningsundersøkelse viser videre at det er de yngste og de eldste som er mest bekymret for klimaendringer. 

Prisen på en tryggere fremtid
På konferansen blir også Norad-rapporten Prisen på en tryggere fremtid lansert. Rapporten bekrefter langt på vei at det er grunn til å bekymre seg for verdens- og utviklingslandenes fremtid. Samtidig peker rapporten på løsninger.

Allerede før 2020 hadde veksten bremset opp internasjonalt. Så kom en pandemi som satte utviklingen langt tilbake. Krigen i Ukraina har bremset utviklingen ytterligere.  Og klimaendringene fører allerede til store konsekvenser for folk og jordbruk, i form av lavere produktivitet og vekst – særlig i de fattigste landene. 

For å nå bærekraftsmålene trenger de fattigste landene 1000 milliarder dollar mer hvert år, ifølge Norad-rapporten.

– Dette klarer ikke disse landene på egenhånd. Derfor ligger en sentral del av løsningen i å øke den internasjonale bistanden kraftig. Men enda viktigere er det å mobilisere private investeringer i de fattigste landene i langt større grad enn i dag – og det kan bistand bidra til, blant annet gjennom risikoavlastning, sier Bård Vegar Solhjell.

Norad-direktøren peker videre på flere sentrale tiltak, som energiomstilling, håndtering av gjeldsutfordringer og bedre skatteinngang i lavinntektsland, samt reduksjon av den enorme ulikheten mellom fattige og rike – både mellom land og innad i land.

Økt internasjonal bistand og klimafinansiering
Dersom FNs mål om bistand på 0,7 prosent av giverlandenes nasjonalinntekt ble realisert, ville det innebære noe over en dobling av samlet global bistand til nærmere 230 milliarder USD, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).

I tillegg må utviklingsbankene og andre internasjonale finansinstitusjoner tredoble deres bidrag til klima- og naturfinansiering, fremholder Amar Bhattacharya, en av verdens fremste økonomer. Under Noradkonferansen legger han fram den ferske rapporten “Scaling up investment for climate and development”

Lederen for Verdens handelsorganisasjon, Ngozi Okonjo-Iweala, visegeneralsekretær i FN Amina J. Mohammed, Verdensbankens Mari Elka Pangestu og den unge ugandiske klimaaktivisten Vanessa Nakate er blant de andre innlederne på Noradkonferansen.

Rapporten ble også presentert på Norad-konferansen 2023 som kan ses i opptak her.

Norads befolkningsundersøkelse – hovedfunn 

• Et klart flertall tror levekårene de neste 30 årene blir verre for mennesker i utviklingsland og for verdens befolkning totalt sett. Når det gjelder hjemlige forhold er bildet litt mindre negativt, men fortsatt pessimistisk.
  
  
• 64 prosent tror at levekårene for verden blir verre i 2050.  58 prosent tror utviklingslandene vil få det verre. 46 prosent tror at også vi i Norge vil få det verre, mens 35 prosent svarer at de tror levekårene blir verre for «deg selv og dine nærmeste»
  
  
• Bare 1 av 5 (18 %) tror vi i Norge vil få det bedre. 1 av 4 (23%) har troen på at levekårene blir bedre for dem selv og deres nærmeste.
  
  
• Befolkningen er mest bekymret for krig og konflikt, og særlig krigen i Ukraina. Samtidig er krig og konflikt blant de krisene som befolkningen har størst tro på at internasjonalt samarbeid kan løse. 
  
  
• Økte forskjeller mellom fattige og rike og klimaendringer er også store bekymringer for mange. Befolkningen har delte meninger om hvorvidt internasjonalt samarbeid kan bidra til å løse disse krisene, særlig når det gjelder å bekjempe ulikhet. Her er det et stort gap mellom bekymring og tro på løsning. 
  
  
• Pandemier er ikke lenger blant de største bekymringene til nordmenn. Pandemier plasserer seg på midten når det gjelder troen på hvorvidt internasjonalt samarbeid kan bidra til en løsning.
  
  
• Kvinner er gjennomgående mer bekymret for menn, og forskjellene er ganske store. 
  
  
• Alle, uavhengig av alder, er mest bekymret for krig og konflikt, men de eldste er mer bekymret enn de yngste. Spesielt bekymringen for atomkrig stiger med alderen. Dette er en trussel som har fått nytt fokus med krigen i Ukraina. 
  
  
• De eldste og de yngste er mer bekymret for klimaendringer enn de andre aldersgruppene. For de yngste er ikke dette noe nytt. At bekymringen er like stor blant de over 60 år, har derimot ikke vært like fremtredende tidligere. Samtidig har også disse to aldersgruppene størst tro på at internasjonalt samarbeid kan bidra til å løse klimautfordringene.
  
  
• Befolkningen har generelt sett ganske stor tro på at internasjonalt samarbeid kan bidra til løsninger.

Om undersøkelsen:

Undersøkelsen er gjennomført av Norstat på oppdrag fra Norad og TRY. Datainnsamlingen er gjennomført i et representativt utvalg av den norske befolkningen 18 + år i perioden 04.-13. november 2022. Det er gjennomført 1130 intervjuer.