Tall som teller 2022: Norge ga rekordhøy helsebistand til verden i fjor

Norge ga i fjor totalt 40,1 milliarder kroner i bistand. Helsebistanden økte betydelig, og Syria var for sjette år på rad det landet som mottok mest norsk bistand. Vaksinealliansen GAVI, Verdens matvareprogram og Det globale fondet var blant “vinnerne” i fordelingen av norske bistandspenger. Blant norske organisasjoner mottar Flyktninghjelpen mest.

10.mai lanseres bistandsstatistikken for Norge. Den forteller hva Norge brukte de 40,1 milliarder bistandskronene på i 2021. Beløpet er det høyeste i absolutte tall noensinne, og en økning på 600 millioner fra 2020.

– Det er ingen tvil om at Norge spiller en sentral rolle i internasjonalt utviklingsarbeid, spesielt innen global helse. Langvarig norsk støtte til store internasjonale vaksineorganisasjoner har vist seg å være enormt viktig, ikke bare for de fattige landene, men også for oss selv og hele verden, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

– Tallene viser også at vi har en evne til å snu oss rundt og omprioritere i møte med nye kriser, legger Solhjell til.

Norad forvaltet den største andelen av bistanden, 50 prosent (20 mrd. kroner), mens UD i Oslo forvaltet 32 prosent (13 mrd. kroner) i 2021. Resten av bistandsmidlene forvaltes av ambassadene i utviklingsland, Klima- og miljødepartementet og andre.

Global bistand doblet
Siden år 2000 er den samlede globale bistanden mer enn doblet (opp 118 prosent). I 2021 utgjorde den internasjonale bistanden fra land som er medlem av OECDs utviklingskomité til sammen 179 milliarder dollar. Samlet var dette en økning på 4,4 prosent fra 2020, viser tall fra OECD. Denne økningen er hovedsakelig knyttet til kampen mot koronapandemien i utviklingsland, særlig i form av vaksinedonasjoner.

– Vi står overfor en rekke kriser globalt. I likhet med pandemien, vil Ukraina-krigen prege giverland og mottakerland i lang tid. Vi må derfor prioritere godt. Vi må sikre at vi bruker bistandspengene der det er størst behov og at vi ikke glemmer de fattige og mest sårbare – de som rammes aller hardest av de globale krisene, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, Klima- og miljøminister Espen Barth Eide og Norad-direktør Bård Vegar Solhjell vil, sammen med Norads statistikkeksperter, presentere, analysere og kommentere tall som viser hvordan norske bistandspenger brukes – under arrangementet “Tall som teller” 10. Mai 2022.

Sterk vekst i helsebistanden
Koronapandemien førte til at store bistandssummer ble omdisponert allerede i 2020. I 2021 ble dette ytterligere forsterket. Den øremerkede helsebistanden er mer enn doblet de siste to årene, fra 2,1 milliarder kroner i 2019 til 4,6 milliarder kroner i 2021.

Samlet ga Norge 7,9 milliarder kroner til helsebistand i 2021, medregnet kjernestøtte til multilaterale organisasjoner.

2,9 milliarder norske bistandskroner var i 2021 øremerket til å bekjempe pandemien og dens konsekvenser for utviklingsland. Av disse gikk 2,3 milliarder kroner til helsesektoren. Den norske innsatsen på dette feltet innebar blant annet 6,6 millioner Covid-19-vaksiner, verdsatt til 380 millioner kroner (ifølge OECDs retningslinjer for pris per vaksine).

Størst økning til GAVI
Vaksinealliansen GAVI, Verdens matvareprogram (WFP) og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria var de tre enkeltorganisasjonene som fikk størst økning i norske bistandsmidler i 2021.

Vaksinealliansen GAVI fikk i overkant av 500 millioner kroner mer enn året før, og mottok til sammen 2,1 milliarder norske bistandskroner. Norge økte sitt bidrag til GAVI på grunn av organisasjonens ledende rolle i distribusjon og annen innsats knyttet til vaksiner mot covid-19, i tillegg til organisasjonens omfattende arbeid med barnevaksiner i utviklingsland.

Fredsprisvinneren fra 2020, Verdens matvareprogram (WFP), mottok også økt støtte i 2021. Norsk bistand til denne FN-organisasjonen økte fra 900 millioner i 2020 til 1,4 mrd. i 2021. Pengene gikk blant annet til nødhjelp til flyktninger i konfliktområder.

6,4 milliarder i klimabistand
Når det gjelder klimarelatert bistand til utviklingsland, ble det i fjor utbetalt 6,4 milliarder kroner. Klimabistand utgjorde 16 prosent av den totale norske bistanden.

– Norge støtter både klimatilpasning og tiltak for å redusere klimagassutslipp i utviklingsland. Den norske regnskogsatsingen og bistanden til fornybar energi er gode eksempler. Denne regjeringen har ambisiøse klimamål. Dette innebærer også samarbeid med de landene som rammes aller hardest av klimaendringer og klimarelaterte naturkatastrofer, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Syria får mest
Syria er for sjette år på rad det landet som mottar mest bistand fra Norge, på grunn av den mer enn 10 år lange borgerkrigen og en vedvarende humanitær krise.

Norge ga i fjor 895 millioner til Syria, hovedsakelig i form av nødhjelp. I tiårsperioden 2012-2021 har Syria mottatt 7,4 milliarder kroner i bistand.

Total norsk bistand til nødhjelp i 2021 var på 6,6 milliarder.

På listen over de ti landene som mottok mest bistand i 2021, er åtte definert som partnerland, det vil si land som er prioritert i langsiktig norsk utviklingsarbeid. Unntakene er Syria og Libanon, der nødhjelp og støtte til flyktninger utgjør en stor del av den norske bistanden. 

Colombia var det landet som mottok mest langsiktig utviklingsbistand fra Norge i 2021.  Mer enn halvparten (56 prosent) av den landfordelte bistanden går til de minst utviklede landene.

-> Se presentasjonen av tallene her  https://resultater.norad.no/no

Mer enn halvparten til store multinasjonale organisasjoner
Såkalte multilaterale organisasjoner mottar 58 prosent av all norsk bistand. 12,6 milliarder kroner gikk i fjor til FN-systemet, mens 3,2 milliarder gikk til Verdensbankgruppen.

Ikke-statlige bistandsorganisasjoner (sivilsamfunns-organisasjoner) mottok cirka en fjerdedel av de norske bistandskronene (23 prosent).

Blant sivilsamfunnsorganisasjonene er Flyktninghjelpen den aller største mottakeren av norsk bistand (1 139 mill.), etterfulgt av Norges Røde Kors (1 116 mill.), Kirkens Nødhjelp (712 mill.), Norsk Folkehjelp (468 mill.) og Redd Barna Norge (365 mill.).

Norsk bistand økte
I 2021 utgjorde norsk bistand 0,93 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). Vi nådde med dette ikke opp til det uttalte politiske målet om én prosent av BNI. Dette var riktignok ikke på grunn av kutt i bistanden, bistanden ble faktisk, i kroner og øre, økt i form av tilleggsbevilgninger sent i 2021.

Årsaken til at man ikke nådde én prosentmålet var hovedsakelig knyttet til at Norges BNI i 2021, særlig som følge av høye olje- og gasspriser, ble mye høyere enn det man forventet da det opprinnelige bistandsbudsjettet for 2021 ble utarbeidet og vedtatt.  

Som tidligere år var Norge godt over FN-målet om å bruke 0,7 prosent av BNI til bistandsformål. Gjennomsnittet for medlemslandene i OECDs utviklingskomité (DAC) har de siste årene ligget på om lag 0,3 prosent av BNI. I 2021 var Norge et av fem land som nådde FN-målet, sammen med Luxembourg, Sverige, Tyskland og Danmark.

Hvorfor er bistandsstatistikken viktig?
Bistandsstatistikken danner et viktig beslutningsgrunnlag for den videre utformingen av norsk bistand. Statistikken gjør det mulig å følge pengene og se hvilke resultater som er oppnådd. Dette bidrar til åpenhet om offisielle pengestrømmer til utviklingsland.

– Statistikk og data er ikke mekanisk og kaldt. Tall handler om mennesker og gir oss en større forståelse av verden, noe vi er avhengige av når vi nå står ovenfor flere kriser samtidig, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Norsk bistandsstatistikk følger rapporteringsdirektivene til OECDs utviklingskomité. Det gjør at vi kan sammenligne bistandsinnsatsen mellom land – vi rapporterer likt og kan derfor ha oversikt og koordinere den internasjonale innsatsen.

Mer informasjon:

Pressekontakt: Mari Aftret Mørtvedt
Telefon: 97199295, e-post: mari.aftret.mortvedt@norad.no