Stort møte om Norges internasjonale havbistand
Verdens befolkning er helt avhengige av et friskt hav. 28. februar, da FNs klimapanel lanserte sin andre delrapport, var beskjeden helt tydelig:
Dagens oppvarming på 1.1 grader har allerede gitt store konsekvenser i verdens hav.
Hittil har havet tatt opp mesteparten av klimagassene vi mennesker har sluppet ut, noe som har gjort havet surere og svekker livsgrunnlaget for mange dyrearter.
Forskernes samlede kunnskap tilsier at utslippskutt er helt nødvendig for å bevare økosystemer på land og i havet.
Havbistand handler om bærekraftig forvaltning av havområder, havforskning, økosystemtilnærming til fiskeri, ulovlig fiske og bekjempelse av plast i havet. Norad jobber med ulike samarbeidspartnere innenfor alle disse områdene. Her følger noen eksempler:
Forflytning av arter
FNs klimapanel sier: Når havet blir varmere, drar mange arter ut på flyttefot. Fisk, sjøpattedyr og plankton trekker «ut fra midten» og mot polene. Det blir for varmt rundt ekvator, mens de polare områdene blir mildere. Det fører igjen til at det blir færre arter igjen i tropiske områder. Klimaendringene skrur sammen nye økosystem, ifølge rapporten fra FNs klimapanel.
Norad støtter International Maritime Organization (IMO), hvor et prosjekt går ut på å begrense at skipsskrog gror igjen av bløtdyr, alger og mikroorganismer. Prosjektet skal blant annet bistå samarbeidsland med å teste nye teknologiske løsninger for å rengjøre skipsskrog, for eksempel ved hjelp av undervannsroboter. Formålet er å hindre at skipene drar med seg arter til andre farvann.
Spredning av fremmede organismer er et stort globalt miljøproblem, som også er på naturpanelets topp 5-liste som trussel mot biologisk mangfold. Å hindre begroing av skipsskrog medfører samtidig lavere energiforbruk og implisitt lavere klimagassutslipp og mindre luftforurensning fra skip.
Foto fra toktet til Dr. Fridjof Nansen. Foto: Erik Olsen, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet.
Havets hetebølger
FNs klimapanel sier: Se for deg en brann under vann. Noen ganger blir også havet utsatt for ekstreme varmeperioder, noe som skjedde i 2013-2015 da en hetebølge kalt «the blob» drepte flere tusen fisk og fugler utenfor kysten av Alaska. I en lengre periode var havområdene 6 grader varmere enn normalt, noe som førte til massedød. Slike ekstremhendelser i havet kan føre til økologiske vippepunkt.
I 2020 ble det utbetalt 3,5 milliarder kroner i øremerket bistand til utslippsreduksjon. Norads største samarbeidspartnerne på dette er FNs utviklingsprogram (UNDP), Verdensbanken, det globale miljøfondet (GEF) og Green Climate Fund (GCF).
Klimaet blir varmere, også her på en strand i Mosambik. Foto: Nina Bull Jørgensen
Vern av havområder
FNs klimapanel sier: Å sikre robuste økosystemer og naturmangfold globalt, innebærer effektiv og rettferdig bevaring av omkring 30 – 50 prosent av jordens land-, ferskvanns- og havområder.
Norad støtter Blue Action Fund, som jobber med sårbare kystområder i Afrika, Latin-Amerika og Stillehavsregionen. Blue Action Fund gir støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber i “hotspots” for marint biologisk mangfold verden over og prosjekter som bidrar til bedre forvaltning av marine verneområder eller etablering av nye verneområder. Dette forbedrer levekårene til kystsamfunnene som er avhengige av disse ressursene.
Et prosjekt på Galapagosøyene, implementert av Island Conservation, bidro betydelig til opprettelsen av et nytt marint reservat, som vil utvide det eksisterende verneområde med 60 000 km2. Utvidelsen ble bekreftet i 2022.
Norad støtter FNs tilpasningsfond, som arbeider med klimatilpasning flere steder i verden. Dette er fra Mikronesia, hvor et prosjekt går ut på å overvåke og sikre friske korallrev. Foto: FNs tilpasningsfond
Mangel på kunnskap
FNs klimapanel sier: Kunnskapen vi har forteller oss at klimaendring er en trussel for velferden til mennesker og tilstanden til naturen vi er avhengig av. Jo lengre vi venter med tiltak for utslippsreduksjon og tilpasning, jo mer alvorlige blir de negative virkningene for natur og samfunn.
Norad støtter havforskning på flere områder, blant annet via Nansen-programmet. Ved bruk av forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen kartlegges forekomst og omfang av fiskeressurser, plankton, forurensning og registrering av miljøforholdene i de fire store marine økosystemene i Afrika og i Bengalbukten. Programmet har en vitenskapsplan med 11 undertemaer innen de tre pilarene fiskeri, olje/gass og forurensning (inkludert marin forsøpling og mikroplast), samt klimavariasjoner- og endringer.
Forskere fra Havforskningsinstituttet samarbeider med lokale forskere og studenter om å publisere vitenskapelige artikler på hvert av disse områdene, basert på innsamlede data fra forskningstoktene.
Foto fra toktet til Dr. Fridjof Nansen. Foto: Erik Olsen, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet.
Forurensning
FNs klimapanel sier: Nå er det et kortvarig handlingsrom for å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle. Enhver ytterligere forsinkelse i global handlekraft vil føre til at dette vinduet lukkes.
FNs miljøforsamling er nå enige om å starte forhandlinger om en ny internasjonal plastavtale. Dette er et viktig skritt for Norge og verden. Vedtaket viser at det haster med gode tiltak som gjør at plast ikke havner på avveie. Norad har bidratt til dette gjennom bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast som støtter tiltak i mer enn 30 utviklingsland.
Havets ressurser er truet av avfall, plast og annen forurensning. I de neste 20 årene er mengden plastavfall vi genererer i verden forventet å bli fordoblet. Uten gode tiltak kan plast-tilførsel til verdenshavene firedobles i samme periode.
Bistandsprogrammet bidrar til å bedre måten avfall blir håndtert på land, for å hindre at plast havner i havet. Prosjektet i Mosambik er et eksempel på at plastkrisen engasjerer bredt, fra forhandlingsmandat i FN til nærmiljø, klasserom, kunstnere og aktivister.
Organisasjonen Cooperativa de Educação Ambiental Repensar (CEAR) engasjerer lokalbefolkningen i å rydde strendene. Organisasjonen reiser rundt på skoler i Mosambik og fokuserer på å gjøre barna mer miljøbevisste. CEAR får støtte fra Norge. Foto: Nina Bull Jørgensen
Vil du vite mer?
Les Norads havrapport fra 2020, hvor Norges havsatsing for første gang ble samlet i en rapport som deler både resultater og nye utviklingsområder.
