Nye prinsipper for sivilt samfunn

Nye prinsipper for sivilt samfunn

Norad lanserer nye prinsipper for sivilt samfunn.

Sivilt samfunn spiller en nøkkelrolle for å nå bærekraftsmålene og er en helt sentral aktør i norsk bistand. Derfor har Norad utviklet nye prinsipper for dette arbeidet.

De syv prinsippene er bærekraft, inkludering, partnerskap, legitimitet, ansvarlighet, kostnadseffektivitet og kontekstsensitivitet.

- Jeg er både stolt og glad for endelig å presentere nye prinsipper for sivilt samfunn! Med prinsippene håper vi på enda bedre bistand, og vi ser fram til videre samarbeid med sivilt samfunn. Prinsippene uttrykker Norads forventninger til våre sivilsamfunnspartnere, og de er et utgangspunkt for dialog, sier avdelingsdirektør Wenche Fone i avdeling for sivilt samfunn.

- På den ene siden gir prinsippene veiledning til Norads strategiske planlegging for hele sivilsamfunnsporteføljen. På den andre siden gjelder prinsippene for alle sivilsamfunnsaktører som får støtte fra Norad, og de skal implementeres i den konteksten de jobber i, forklarer Fone.

En lang og bred prosess

Prinsippene er utarbeidet i samarbeid med mange aktører, både i og utenfor det sivile samfunn. Prosessen startet i mars 2017. Underveis har norske, internasjonale og lokale sivilsamfunnsorganisasjoner kommet med innspill.

Det er store endringer fra utkastet til nye prinsipper som ble lagt ut på åpen høring i november 2017 til endelige prinsipper. På bakgrunn av innspillene Norad mottok, er to nye prinsipper lagt til; partnerskap og kontekstsensitivitet.

- Vi har styrket det globale perspektivet i anerkjennelsen av bærekraftsmålene og sivilsamfunnsaktørenes roller på flere nivåer. Myndigheters ansvar i realisering av menneskerettighetene er blitt tydeligere, samtidig som vi legger vekt på de ulike rollene som sivilsamfunnet kan spille i samarbeid med andre aktører, sier seniorrådgiver Ida-Eline Engh i avdeling for sivilt samfunn. Hun har ledet arbeidet med prinsippene.

Omtrent 22 prosent av total norsk bistand gikk til sivilt samfunn i 2017. Det tilsvarer omtrent 7,4 milliarder kroner. I underkant av 40 prosent av den totale sivilsamfunnsstøtten forvaltes av Norad.

Midlene går til sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid for demokrati, menneskerettigheter og avskaffelse av fattigdom. Sivilt samfunn omfatter et mangfold av aktører i Norge, i våre samarbeidsland og internasjonalt.

I store deler av verden innskrenkes det demokratiske handlingsrommet. Sivilsamfunnsaktører spiller både reaktive og proaktive roller i denne utviklingen.

- En endret verden gir nye utfordringer som vi sammen må bidra til å løse. Gjennom prinsippene styrker vi vektleggingen av menneskerettighetene og bærekraftsmålenes ambisiøse mål. Sivilt samfunn deltar gjennom å holde myndigheter ansvarlig, utfordre maktstrukturer og styrke tilgang til tjenester for diskriminerte og utsatte grupper, sier Fone.

Et Norad-dokument

Fone understreker at prinsippene ikke innebærer nye krav, men de vil kunne medføre endringer i Norads regelverk, vurderingsverktøy og utlysninger for sivilsamfunnsstøtten, slik at disse i enda større grad støtter opp om prioriteringene.

- Bred konsultasjon har bidratt til prinsippenes relevans og kvalitet. Samtidig er Norads prinsipper for sivilt samfunn et Norad-dokument. Vi har ikke kunnet ta hensyn til alle innspill, sier Fone og før hun avslutter: 

- Innspillene vi mottok i prosessen, har kommet fra mange ulike aktører som representerer ulike interesser. Vi håper likevel at de nye prinsippene reflekterer hovedintensjonen til både Norad og våre partnere: Et styrket sivilt samfunn som kan bidra til at vi sammen når bærekraftsmålene fram mot 2030.

Åpen konsultasjon: Norads prinsipper for sivilt samfunn

Norad har utarbeidet nye prinsipper for sivilt samfunn. Prosessen har vært gjennomført med en åpen konsultasjon. Prinsippene ble lansert i juni 2018. Oversikt over prosessen finnes her: 

Publisert 31.05.2018
Sist oppdatert 01.06.2018