Spørsmål og svar: Informasjonsstøtte

Informasjonsstøtten skal bidra til økt kunnskap, debatt og engasjement om globale miljø- og utviklingsspørsmål i Norge. 

I juni 2025 lyser Norad ut midler over denne tilskuddsordningen. Søknadsfristen er 10. oktober 2025 kl. 13.00 (norsk tid).  

Spørsmål knyttet til ordningen samles og publiseres fortløpende på denne nettsiden, for å sikre at svarene er tilgjengelige for alle interesserte.  

Q: Hva er informasjonsstøtten/ formålet med ordningen? 

A: Informasjonsstøtten er en støtteordning for norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Formålet med informasjonsstøtten er å øke «kunnskap, engasjement og debatt omkring globale miljø- og utviklingsspørsmål i den norske befolkningen», Prop. 1S (2024-2025).

Et nytt ordningsregelverk for informasjonsstøtten ble vedtatt av Utenriksdepartementet 8. mai 2024.

Gjennom informasjonsstøtten skal den norske befolkningen få økt innsikt i årsaker og sammenhenger bak global ulikhet og klimakrisen, samt i mulige løsninger på disse utfordringene.

Q: Hvilke typer aktiviteter kan det søkes om støtte til? 
 
A: Søknader kan omfatte alle relevante typer aktiviteter innenfor ordningens mål. Eksempler på prosjekter som tidligere har fått støtte gjennom informasjonsstøtte-ordningen er: 

• Kommunikasjonskampanjer som øker kunnskap om globale miljø- og utviklingsspørsmål blant brede målgrupper, som for eksempel ungdom, eldre, minoritetsgrupper, skoleelever eller beslutningstakere.  
• Påvirkningsarbeid som gir et kritisk korrektiv til beslutningstakere innenfor blant annet myndigheter og næringsliv, og slik ivaretar sivilsamfunnets rolle som vaktbikkjer i beslutningsprosesser. 
• Arrangementer som gir rom for ulike synspunkt og meninger om globale miljø- og utviklingsspørsmål og setter fokus på årsakssammenhenger, sentrale utviklingstrekk og rammevilkår i utviklingsland. 

Grunnet prinsippet om likebehandling har vi ikke mulighet til å forhåndsvurdere hvorvidt bestemte aktiviteter er støtteberettigede i henhold til målene for denne utlysningen. 

Q: Hvem kan søke tilskudd? 
 
A: Norske sivilsamfunnsaktører som frivillige organisasjoner, nettverksorganisasjoner, fagforeninger, ikke-kommersielle medier, trosbaserte organisasjoner og idrettsorganisasjoner kan søke tilskudd. Statlige organisasjoner, kommersielle aktører, konsulentselskaper og enkeltpersoner kan ikke søke støtte, men kan samarbeide med organisasjoner som mottar støtte, innenfor det gjeldende regelverket. Dersom søknaden er sendt av et konsortium, må alle konsortiedeltakere være berettiget til å kunne søke på utlysningen i henhold til utlysningens kriterier, hvilket innebærer at de må være registrert i Norge og ha organisasjonsnummer.  

Q: Hvor mange år kan man søke om støtte? 
 
A: Organisasjoner kan søke om inntil femårige avtaler.  

Se hvem som har fått støtte over informasjonsstøtten tidligere 

Q: Hva menes med samarbeid i konsortia? 
 
A: Norad oppfordrer til at organisasjoner og enheter går sammen i en konsortiegrupper for å sende én felles søknad. Norad legger ikke føringer for hvordan fellessøknader burde utformes eller hvilke modeller som benyttes. En organisasjon må imidlertid være ansvarlig søker. Det er opp til de ulike organisasjonene som eventuelt søker sammen å begrunne en modell som er hensiktsmessig for de tiltakene det søkes om midler til.  

Q: Er det mulig for en organisasjon å sende inn flere søknader? For eksempel én som del av et samarbeid, og en annen for et eget prosjekt, eller dersom man ønsker å søke støtte til flere større prosjekter med ulik innretning? 

A: Nei. Søkere kan kun sende inn, eller være en del av, én søknad. 

Q: Hvordan skal søknaden vise til erfaring med kommunikasjonsarbeid? 

A: Søker må vise at de har erfaring med å jobbe med kommunikasjons- og påvirkningsarbeid gjennom å vise til tidligere arbeid/prosjekter – gjerne i form av årsrapporter/resultatrapporter. Det er naturlig å vise til tidligere og nåværende avtaler med Norad i denne sammenheng. For nye aktører vil det være mulig å vise til erfaring med tilsvarende prosjekter som ikke har mottatt støtte fra Norad tidligere. 

Q: Hvordan måle et godt kommunikasjonsprosjekt? 

A: Det er ingen klar fasit for hvordan man måler resultater av informasjonsprosjekter. Siden alle søkere må ha erfaring med arbeid på området, legger vi til grunn at det allerede finnes en del informasjon som kan være med på å utgjøre baseline (nå-situasjonen). 

Det må rapporteres om oppnådde resultater til Norad årlig ved å bruke resultatrammeverket og en framdriftsrapport. 

I tillegg til dette ber vi søker å sannsynliggjøre hvordan tiltakene skal bidra til å oppnå hovedmålet med søknaden gjennom endringsteorien (theory of change). 

 Q: Hva er et resultatrammeverk? 

A: Et resultatrammeverk er et verktøy for å planlegge mål for arbeidet og monitorere resultater av prosjektet. Søker må levere resultatrammeverk som inneholder mål, indikatorer, måltall og grunnlagsdata (baseline) som et obligatorisk vedlegg til søknaden. 

Q: Utlysningen åpner for samarbeid der én organisasjon leverer en søknad på vegne av flere organisasjoner, men en organisasjon må være ansvarlig søker. Hva slags økonomisk ansvar har ansvarlig søker? 

A: Norad forholder seg til sin direkte avtalemotpart. Det gjelder både forventninger til god økonomistyring og eventuelle tilbakebetalingskrav ved misligheter. Dersom mislighetene finner sted hos en underpartner av vår avtalemotpart vil vår avtalemotpart måtte følge opp på dette. 
 
Generelt skal det foreligge avtaler mellom vår avtalepartner og underpartnere som speiler kravene i Norads avtale. Et av avtalekravene er adgangen til å kreve tilbakebetaling ved misligheter. Vår avtalemotpart bør sørge for at avtalene som inngås nedover i verdikjeden også inneholder en slik klausul. 

Q: Hva menes med tverrgående hensyn? 

A: All norsk bistand skal ta hensyn til fire tverrgående hensyn: menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, klima og miljø og antikorrupsjon. For alle mottakere av norske tilskuddsmidler betyr dette at det alltid skal vurderes om prosjektet kan påvirke noen av disse hensynene negativt. Selv om prosjektet dere skal gjennomføre er i Norge, skal dere dere vurdere om prosjektet kan påvirke disse fire hensynene negativt. Mer detaljert informasjon om tverrgående hensyn finnes i seksjon 4.2 Risikostyring i Tilskuddsguiden. 

Q: Hvor går grensen mellom informasjonsvirksomhet og kampanjer og egenprofilering som ikke er lov?  

A: Det er organisasjonen som må vise i søknaden hvordan de planlegger å holde prosjektet og aktivitetene det søkes om adskilt fra generell egenprofilering, markedsføring og innsamlingsarbeid. 

Q: Når kan man anta å få svar på søknaden sin? 

A: Endelig tildeling vil først kunne foretas når Norad mottar tildelingsbrev 1 fra Utenriksdepartementet for 2026. Dette kan normalt ventes i februar.  

Q: Er det et krav at organisasjoner bruker Norads mal for resultatrammeverk og risikoanalyse, eller kan de benytte egne oppsett? 

A: Eget oppsett for resultatrammeverk kan benyttes. Det er mulig å utvide tabellen for risikoanalyse i Norads søknadsskjema, legge til informasjon eller oppgi annen relevant informasjon om risiko ved gjennomføringen av prosjektet. Det er også mulig å legge ved en mer omfattende risikoanalyse som vedlegg. 

Q: Can the application be submitted in English? 

A: Yes, the application can be submitted in either Norwegian or English. 

Q: Er det krav om å utarbeide budsjett for hele avtaleperioden? 

A: Det må lages et overordnet budsjett for hele avtaleperioden. Organisasjoner som får innvilget støtte vil bli bedt om å sende inn budsjett på mer detaljert nivå per år. Det vil bli gitt mulighet til å justere innenfor det ordnede budsjettet utover i avtaleperioden. Mer detaljert informasjon om budsjettkrav finnes i seksjon 4.4 Budsjett i Tilskuddsguiden.

Budsjettet skal tilpasses det årlige aktivitetsnivået og det kan være variasjoner i budsjettet.

Q: Hvilke typer utgifter kan føres som indirekte kostnader i budsjettet? 

A: Følgende føres normalt som indirekte kostnader: 

• Husleie og relaterte driftskostnader for hovedkontoret (lys, oppvarming, renhold, etc.) 
• Regnskapsføring og revisjon av regnskap for tilskuddsmottakers samlede virksomhet 
• Lønn for personell i støttefunksjoner og ledelse som ikke er ansatt innen prosjektet 
• Sikkerhetstiltak, bankgarantier, juridisk bistand som ikke er innenfor prosjektet 
• Leie og innkjøp av utstyr som benyttes i daglig drift som ikke er direkte knyttet til prosjektet 
• Kommunikasjon (telefon, porto, bank) 
• Trykking og kopiering av materiale av generell karakter (til daglig bruk/drift, ikke prosjektrelatert) 
• Skatter, gebyrer og avgifter 
• Normale vedlikeholdskostnader 

Administrative og indirekte kostnader er det samme.

 Q: For søknader som inkluderer flere underprosjekter, skal det utarbeides ett samlet budsjett for hele søknaden, eller kan det lages separate budsjetter for hvert enkelt underprosjekt? 

A: Det skal lages et felles budsjett for hele søknaden.  

Q: I hvilken grad vil Norad kunne tillate tilpasninger og endringer i prosjektene underveis? 

A: Norad kan godta endringer i budsjett og planer, etter skriftlig forespørsel. Søknaden må skrives med utgangspunkt i det man antar er situasjonen for perioden 2026 og eventuelt videre år.  

Q: Hvordan skal prosjektet klassifiseres innenfor et tematisk område?

A: Alle prosjekter som støttes gjennom Informasjonsstøtten skal klassifiseres under samme kategori: 998.20 Promotion of development awareness.

Q: I utlysningsteksten nevnes samarbeid med kunnskapsorganisasjoner flere ganger. Hvordan definerer dere kunnskapsorganisasjoner, og hva legger dere i samarbeid med kunnskapsorganisasjoner? Videre, gjelder kravet om at alle medlemmer av et konsortium må være berettigede søkere også for samarbeid med kunnskapsorganisasjoner?

A: Med kunnskapsorganisasjoner sikter vi til aktører og institusjoner som primært driver med forskning, utvikling og formidling av kunnskap eller utdanning. Dette kan for eksempel være universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter eller andre fagmiljøer som har kunnskapsutvikling som sin hovedaktivitet.

Med samarbeid med kunnskapsorganisasjoner legger vi til grunn et samarbeid der slike aktører bidrar med sin faglige kompetanse og kunnskap inn i prosjektet, enten gjennom forskning, analyser, kompetanseutvikling eller på andre måter som styrker og komplementerer prosjektets innhold og kvalitet.

Dersom søknaden er sendt av et konsortium, må alle konsortiedeltakere være berettiget til å kunne søke på utlysningen i henhold til utlysningens kriterier. Med andre ord, hver enkelt deltaker må være kvalifisert til å motta midler. Dette gjelder imidlertid ikke for samarbeidspartnere, som for eksempel kunnskapsorganisasjoner, som bidrar faglig, uten å være formelle konsortiedeltakere.

Q: Hvor mye midler er totalt avsatt til denne utlysningen? Er det fastsatt et maksimalt beløp man kan søke om per søknad?

A: Den samlede rammen for informasjonsstøtte avhenger av bevilgningene over statsbudsjettet. Tidligere har det årlige totalbudsjettet for informasjonsstøtte vært på omtrent 60 millioner kroner. Det er ikke satt en øvre grense for hvor mye det kan søkes om.

Q: Er det mulig å avtale et møte knyttet til denne utlysningen? 

A: I tråd med likebehandlingsprinsippet vil vi sikre at alle potensielle søkere får den samme informasjonen. Derfor gjennomfører vi ikke individuelle møter knyttet til denne utlysningen eller videre samarbeid før søknadsprosessen og søknadsbehandlingen er ferdigstilt. 

Dersom dere har spørsmål om utlysningen, anbefaler vi å sjekke Q&A-siden som oppdateres fortløpende. Skulle dere ikke finne svar på deres spørsmål der, er dere velkomne til å sende spørsmål til seksjonens e-postadresse menneskerettigheter.og.sivilt.samfunn@norad.no . Vi svarer fortløpende på alle innsendte spørsmål og sørger for at relevante spørsmål og svar blir tilgjengelig på Q&A-siden. 

Q: Ordningsregelverket for informasjonsstøtte angir at målgruppen for ordningen er «den norske befolkningen». Samtidig fremgår det av utlysningsteksten at ungdom og unge voksne skal prioriteres. Hva er bakgrunnen for denne prioriteringen, og hvordan er dette begrunnet i lys av det overordnede regelverket?

A: Selv om ordningens overordnede målgruppe er «den norske befolkningen», gir regelverket rom for å løfte frem spesifikke segmenter i utlysninger. Vi har i år valgt å spesifikt prioritere innsatsen mot ungdom og unge voksne fordi vi mener dette er en særskilt viktig del av målgruppen å nå frem til for å sikre god resultatoppnåelse.

Q: Er politisk påvirkningsarbeid fortsatt å regne som et gyldig og støtteberettiget formål innenfor informasjonsstøtteordningen?

A: Vi kan ikke på forhånd vurdere om et tiltak passer innenfor målene for utlysningen eller ikke. Tilskudd kan gis til alle typer tiltak som bidrar til å nå målene for denne utlysningen, men alle søkere må kunne redegjøre for hvordan deres tiltak vil bidra til målet med utlysningen som er å styrke kunnskap om globale miljø- og utviklingsspørsmål, stimulere til kritisk refleksjon og faktabasert samfunnsdebatt, og bidra til engasjement for rettferdig og bærekraftig utvikling.

Q: Er det krav om egenandel i denne utlysningen?

A: Nei, det stilles ikke krav om egenandel for informasjonsstøtten.

Q: Finnes det begrensninger på maks antall tegn eller lengde på søknaden?

A: Informasjon om maks antall tegn er spesifisert per spørsmål i tilskuddsportalen.

Q: Er det mulig å budsjettere frivillig innsats i et prosjekt, og bør dette i så fall føres som egen post (for eksempel "dugnadsinnsats") eller kan det inkluderes under lønnskostnader?

A: I utgangspunktet skal kostnader følge normal klassifisering, så en lønnskostnad skal ligge under budsjettlinjen lønn. Dere må vurdere hva som er naturlig for dugnadsinnsats.

Q: Er det mulig å budsjettere med lønnsmidler til en prosjektkoordinator som har ansvar for planlegging, gjennomføring, oppfølging og rapportering av tiltakene? 

A: Ja.

Q: Finnes det føringer på lønnskostnader eller antall budsjettlinjer?

A: Det finnes ingen overordnede føringer på timelønn, lønnskostnader eller antall budsjettlinjer. Vi viser til Norads Grants Handbook 4. Application | Norad.no for utfyllende informasjon om hva vi ser etter i budsjetter.

Q: Vi har problemer med tilgang på tilskudssportalen, hva gjør vi?

A: Vennligst henvend dere til Support.Grants.Portal@norad.no

Q: Er det et krav for hvor lenge man må ha eksistert som organisasjon før man søker? 
A: Hvor lenge en organisasjon har eksistert er ikke et krav i seg selv, men erfaring o.l. vil kunne spille inn i vurderingene vi må gjøre om potensielle partnere. Søkere bør bl.a. ha gjennomført tiltak av lignende omfang.

Q: Hva skal legges ved søknaden?

A: Ved utfylling av søknadsskjemaet i tilskuddsportalen vil systemet angi hvilke dokumenter som skal lastes opp som vedlegg. Alle obligatoriske felter er markert med en stjerne/asterisk (*). Det er i tillegg mulig å gi tilleggsopplysninger og laste opp andre relevante filer, selv om disse ikke er eksplisitt nevnt i skjemaet. Vi anbefaler at dere leser utlysningsteksten nøye, slik at dere sikrer at alle nødvendige og relevante opplysninger som støtter prosjektet deres blir inkludert i søknaden. 

Q: Hvordan defineres og forventes MERL (Monitoring, Evaluation, Research and Learning) ivaretatt i prosjektsøknaden?

A: Utfyllende informasjon om dette er tilgjengelig i seksjon 4.1 Results and strategic knowledge management i Tilskuddsguiden 4. Application | Norad.no

Q: Hvordan vurderer Norad skillet mellom styrets ansvar og daglig drift i praksis?

A: Norad vurderer skillet mellom styrets ansvar og daglig drift ved å se på hvorvidt organisasjonen har et ansvarlig styre som er administrativt adskilt fra den daglige driften. Styret skal ha en uavhengig kontrollfunksjon og ikke være involvert i den løpende, operative virksomheten. Organisasjonen må dokumentere denne rollefordelingen, for eksempel gjennom vedtekter og stillingsbeskrivelser, slik at det er klart at styret har en kontroll- og tilsynsfunksjon, mens daglig leder eller tilsvarende har ansvar for drift.

Q: For organisasjoner som arbeider gjennom partnere: hvilke minimumskrav stilles til retningslinjer for valg, oppfølging og kontroll av partnere, og hvordan ønsker Norad at informasjon om kjente partnere presenteres i søknaden? 
Søker må ha klare og dokumenterte retningslinjer for hvordan partnere velges, monitoreres og kontrolleres. Det skal være systemer for jevnlig oppfølging og monitorering av partneres arbeid, slik at tiltaket gjennomføres i henhold til målsetningene og avtaler. Søker må ha rutiner for internkontroll, risikohåndtering og håndtering av eventuelle avvik, inkludert forebygging og oppfølging av mistanke om korrupsjon og misbruk av midler. Søknadsskjemaet gir veiledning om hvilken informasjon om samarbeidspartnere som skal oppgis. 

Q: Har dere spesifisert aldersgruppene "ungdom" og "unge voksne"?

A: Nei.

Q: Er det et krav at tiltak må rette seg mot både ungdom og unge voksne, eller kan søknaden prioritere én av gruppene?

A: Det er ikke krav om at tiltak må rette seg både mot ungdom og unge voksne. 

Q: Er det innenfor ordningen å søke om midler til generelle driftskostnader, eller må søknaden utelukkende knyttes til spesifikke tiltak/aktiviteter? 

A: Søknaden må utelukkende knyttes til prosjektkostnader.

Q: Hvor strengt tolkes skillet mellom prosjektkostnader og organisatoriske basisfunksjoner (for eksempel arbeidstid knyttet til koordinering og kommunikasjons som er nødvendige for å gjennomføre tiltaket)?

A: Det finnes retningslinjer i tilskuddsguiden, og dere har mulighet til å begrunne budsjettfordelingen. Vi kan ikke forhåndsvurdere budsjettkostnader.

Q: Når man søker om informasjonstøtte, skal man oppgi tidligere eller annen støtte også for prosjekter der man har vært partner og mottatt støtte, selv om det er en annen organisasjon som har vært koordinerende part? Eller er det kun prosjekter hvor man selv har hatt koordineringsansvar som skal oppgis?

A: Spørsmålet om tidligere støtte handler om hvorvidt selve prosjektet det søkes tilskudd om nå tidligere har mottatt støtte eller ikke, uavhengig av hvem som koordinerer.

Q: Finnes det noen mal for budsjett eller resultatrammeverk for denne utlysningen?

A: Nei.

Q: Med «mottakerland» siktes det til Norge, gitt at ordningen gjelder informasjonsarbeid i Norge?

Ja.

Q: Kan man samarbeide med utenlandske kunnskapsorganisasjoner for å gjennomføre prosjektet?

A: Ja, kunnskapsorganisasjoner kan være internasjonale.

Q: Dersom en hovedsøker bruker Norad-midler til å kjøpe en tjeneste fra et privat selskap som er samarbeidspartner i prosjektet, og arbeidet som skal utføres ikke inngår i en kommersiell sammenheng eller skal selges i markedet, vil kjøpet da utløse momsplikt?

A: Vi er ikke kjent med at det eksisterer noen spesifikke unntak fra mva-plikten. 

Q: Finnes det krav om at ansatte i prosjektet må være formelt ansatt i den norske organisasjonen, eller kan lønnsmidler overføres fra den norske organisasjonen til en internasjonal moderorganisasjon, som så utbetaler lønn til prosjektansatte? 

A: Vi antar at det er flere sider med valg av modell som kan ha få betydning for de ansattes arbeidsforhold o.l., og vi kan dessverre ikke gi direkte råd om hvordan dere bør organisere dere.

Q: Er det krav om ekstern evaluering i løpet av prosjektet? 

A: Nei.

Q: Har tilskuddsordninger flere utlysninger i løpet av året?

A: Informasjonsstøtten har ingen fast utlysning.

Q: Vi skal søke støtte til et prosjekt og ønsker å oppgi et samarbeid med en forsker som er tilknyttet en relevant utdanningsinstitusjon. Samarbeidet inngås direkte med forskeren, ikke institusjonen som helhet. Skal vi likevel oppgi institusjonen som samarbeidspartner, eller kun forskeren? Hvordan bør vi synliggjøre dette samarbeidet i søknaden?

A: Det er viktig å skille mellom formelle institusjonelle samarbeid og samarbeid med enkeltpersoner. Dersom samarbeidet er direkte med en forsker som enkeltperson, kan dere oppgi forskerens navn og tilknytning til institusjonen i feltet om samarbeidspartnere, men presisere at det ikke er et institusjonelt samarbeid. Institusjonens navn kan nevnes for å synliggjøre forskerens bakgrunn, men det bør komme tydelig frem at samarbeidet gjelder forskeren spesifikt. Samarbeidet kan utdypes nærmere i prosjektbeskrivelsen, der dere forklarer hvilken rolle forskeren har og hvorfor denne kompetansen er viktig for prosjektet.

Q: Når får vi svar på søknaden?

A: Vi beklager uklart svar i et tidligere spørsmål angående svar på søknaden. Vi sikter på å sende svar til samtlige søkere før jul.

Norad kan be søkere som får innvilget tilskudd om å tilpasse eller nedskalere sine søknader før avtale inngås basert på en vurdering av søknadens strategiske relevans, porteføljesammensetning eller finansieringsbegrensninger.

Endelig tildeling vil først kunne foretas når Norad mottar tildelingsbrev 1 fra Utenriksdepartementet for 2026. Dette kan normalt ventes i februar.