Spørsmål og svar: Informasjonsstøtte

Informasjonsstøtten skal bidra til økt kunnskap, debatt og engasjement om globale miljø- og utviklingsspørsmål i Norge. 

I juni 2025 lyser Norad ut midler over denne tilskuddsordningen. Søknadsfristen er 10. oktober 2025 kl. 13.00 (norsk tid).  

Spørsmål knyttet til ordningen samles og publiseres fortløpende på denne nettsiden, for å sikre at svarene er tilgjengelige for alle interesserte.  

Q: Hva er informasjonsstøtten/ formålet med ordningen? 

A: Informasjonsstøtten er en støtteordning for norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Formålet med informasjonsstøtten er å øke «kunnskap, engasjement og debatt omkring globale miljø- og utviklingsspørsmål i den norske befolkningen», Prop. 1S (2024-2025).

Et nytt ordningsregelverk for informasjonsstøtten ble vedtatt av Utenriksdepartementet 8. mai 2024.

Gjennom informasjonsstøtten skal den norske befolkningen få økt innsikt i årsaker og sammenhenger bak global ulikhet og klimakrisen, samt i mulige løsninger på disse utfordringene.

Q: Hvilke typer aktiviteter kan det søkes om støtte til? 
 
A: Søknader kan omfatte alle relevante typer aktiviteter innenfor ordningens mål. Eksempler på prosjekter som tidligere har fått støtte gjennom informasjonsstøtte-ordningen er: 

• Kommunikasjonskampanjer som øker kunnskap om globale miljø- og utviklingsspørsmål blant brede målgrupper, som for eksempel ungdom, eldre, minoritetsgrupper, skoleelever eller beslutningstakere.  
• Påvirkningsarbeid som gir et kritisk korrektiv til beslutningstakere innenfor blant annet myndigheter og næringsliv, og slik ivaretar sivilsamfunnets rolle som vaktbikkjer i beslutningsprosesser. 
• Arrangementer som gir rom for ulike synspunkt og meninger om globale miljø- og utviklingsspørsmål og setter fokus på årsakssammenhenger, sentrale utviklingstrekk og rammevilkår i utviklingsland. 

Q: Hvem kan søke tilskudd? 
 
A: Norske sivilsamfunnsaktører som frivillige organisasjoner, nettverksorganisasjoner, fagforeninger, ikke-kommersielle medier, trosbaserte organisasjoner og idrettsorganisasjoner kan søke tilskudd. Statlige organisasjoner, kommersielle aktører, konsulentselskaper og enkeltpersoner kan ikke søke støtte, men kan samarbeide med organisasjoner som mottar støtte, innenfor det gjeldende regelverket. Dersom søknaden er sendt av et konsortium, må alle konsortiedeltakere være berettiget til å kunne søke på utlysningen i henhold til utlysningens kriterier, hvilket innebærer at de må være registrert i Norge og ha organisasjonsnummer.  

Q: Hvor mange år kan man søke om støtte? 
 
A: Organisasjoner kan søke om inntil femårige avtaler.  

Se hvem som har fått støtte over informasjonsstøtten tidligere 

Q: Hva menes med samarbeid i konsortia? 
 
A: Norad oppfordrer til at organisasjoner og enheter går sammen i en konsortiegrupper for å sende én felles søknad. Norad legger ikke føringer for hvordan fellessøknader burde utformes eller hvilke modeller som benyttes. En organisasjon må imidlertid være ansvarlig søker. Det er opp til de ulike organisasjonene som eventuelt søker sammen å begrunne en modell som er hensiktsmessig for de tiltakene det søkes om midler til.  

Q: Er det mulig for en organisasjon å sende inn flere søknader? For eksempel én som del av et samarbeid, og en annen for et eget prosjekt, eller dersom man ønsker å søke støtte til flere større prosjekter med ulik innretning? 

A: Nei. Søkere kan kun sende inn, eller være en del av, én søknad. 

Q: Hvordan skal søknaden vise til erfaring med kommunikasjonsarbeid? 

A: Søker må vise at de har erfaring med å jobbe med kommunikasjons- og påvirkningsarbeid gjennom å vise til tidligere arbeid/prosjekter – gjerne i form av årsrapporter/resultatrapporter. Det er naturlig å vise til tidligere og nåværende avtaler med Norad i denne sammenheng. For nye aktører vil det være mulig å vise til erfaring med tilsvarende prosjekter som ikke har mottatt støtte fra Norad tidligere. 

Q: Hvordan måle et godt kommunikasjonsprosjekt? 

A: Det er ingen klar fasit for hvordan man måler resultater av informasjonsprosjekter. Siden alle søkere må ha erfaring med arbeid på området, legger vi til grunn at det allerede finnes en del informasjon som kan være med på å utgjøre baseline (nå-situasjonen). 

Det må rapporteres om oppnådde resultater til Norad årlig ved å bruke resultatrammeverket og en framdriftsrapport. 

I tillegg til dette ber vi søker å sannsynliggjøre hvordan tiltakene skal bidra til å oppnå hovedmålet med søknaden gjennom endringsteorien (theory of change). 

 Q: Hva er et resultatrammeverk? 

A: Et resultatrammeverk er et verktøy for å planlegge mål for arbeidet og monitorere resultater av prosjektet. Søker må levere resultatrammeverk som inneholder mål, indikatorer, måltall og grunnlagsdata (baseline) som et obligatorisk vedlegg til søknaden. 

Q: Utlysningen åpner for samarbeid der én organisasjon leverer en søknad på vegne av flere organisasjoner, men en organisasjon må være ansvarlig søker. Hva slags økonomisk ansvar har ansvarlig søker? 

A: Norad forholder seg til sin direkte avtalemotpart. Det gjelder både forventninger til god økonomistyring og eventuelle tilbakebetalingskrav ved misligheter. Dersom mislighetene finner sted hos en underpartner av vår avtalemotpart vil vår avtalemotpart måtte følge opp på dette. 
 
Generelt skal det foreligge avtaler mellom vår avtalepartner og underpartnere som speiler kravene i Norads avtale. Et av avtalekravene er adgangen til å kreve tilbakebetaling ved misligheter. Vår avtalemotpart bør sørge for at avtalene som inngås nedover i verdikjeden også inneholder en slik klausul. 

Q: Hva menes med tverrgående hensyn? 

A: All norsk bistand skal ta hensyn til fire tverrgående hensyn: menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, klima og miljø og antikorrupsjon. For alle mottakere av norske tilskuddsmidler betyr dette at det alltid skal vurderes om prosjektet kan påvirke noen av disse hensynene negativt. Selv om prosjektet dere skal gjennomføre er i Norge, skal dere dere vurdere om prosjektet kan påvirke disse fire hensynene negativt. Mer detaljert informasjon om tverrgående hensyn finnes i seksjon 4.2 Risikostyring i Tilskuddsguiden. 

Q: Hvor går grensen mellom informasjonsvirksomhet og kampanjer og egenprofilering som ikke er lov?  

A: Det er organisasjonen som må vise i søknaden hvordan de planlegger å holde prosjektet og aktivitetene det søkes om adskilt fra generell egenprofilering, markedsføring og innsamlingsarbeid. 

Q: Når kan man anta å få svar på søknaden sin? 

A: Endelig tildeling vil først kunne foretas når Norad mottar tildelingsbrev 1 fra Utenriksdepartementet for 2026. Dette kan normalt ventes i februar.  

Q: Er det et krav at organisasjoner bruker Norads mal for resultatrammeverk og risikoanalyse, eller kan de benytte egne oppsett? 

A: Eget oppsett for resultatrammeverk kan benyttes. Det er mulig å utvide tabellen for risikoanalyse i Norads søknadsskjema, legge til informasjon eller oppgi annen relevant informasjon om risiko ved gjennomføringen av prosjektet. Det er også mulig å legge ved en mer omfattende risikoanalyse som vedlegg. 

Q: Can the application be submitted in English? 

A: Yes, the application can be submitted in either Norwegian or English. 

Q: Er det krav om å utarbeide budsjett for hele avtaleperioden? 

A: Det må lages et overordnet budsjett for hele avtaleperioden. Organisasjoner som får innvilget støtte vil bli bedt om å sende inn budsjett på mer detaljert nivå per år. Det vil bli gitt mulighet til å justere innenfor det ordnede budsjettet utover i avtaleperioden. Mer detaljert informasjon om budsjettkrav finnes i seksjon 4.4 Budsjett i Tilskuddsguiden. 

Q: Hvilke typer utgifter kan føres som indirekte kostnader i budsjettet? 

A: Følgende føres normalt som indirekte kostnader: 

• Husleie og relaterte driftskostnader for hovedkontoret (lys, oppvarming, renhold, etc.) 
• Regnskapsføring og revisjon av regnskap for tilskuddsmottakers samlede virksomhet 
• Lønn for personell i støttefunksjoner og ledelse som ikke er ansatt innen prosjektet 
• Sikkerhetstiltak, bankgarantier, juridisk bistand som ikke er innenfor prosjektet 
• Leie og innkjøp av utstyr som benyttes i daglig drift som ikke er direkte knyttet til prosjektet 
• Kommunikasjon (telefon, porto, bank) 
• Trykking og kopiering av materiale av generell karakter (til daglig bruk/drift, ikke prosjektrelatert) 
• Skatter, gebyrer og avgifter 
• Normale vedlikeholdskostnader 

 Q: For søknader som inkluderer flere underprosjekter, skal det utarbeides ett samlet budsjett for hele søknaden, eller kan det lages separate budsjetter for hvert enkelt underprosjekt? 

A: Det skal lages et felles budsjett for hele søknaden.  

Q: I hvilken grad vil Norad kunne tillate tilpasninger og endringer i prosjektene underveis? 

A: Norad kan godta endringer i budsjett og planer, etter skriftlig forespørsel. Søknaden må skrives med utgangspunkt i det man antar er situasjonen for perioden 2026 og eventuelt videre år.  

Q: Hvordan skal prosjektet klassifiseres innenfor et tematisk område?

A: Alle prosjekter som støttes gjennom Informasjonsstøtten skal klassifiseres under samme kategori: 998.20 Promotion of development awareness.

Q: I utlysningsteksten nevnes samarbeid med kunnskapsorganisasjoner flere ganger. Hvordan definerer dere kunnskapsorganisasjoner, og hva legger dere i samarbeid med kunnskapsorganisasjoner? Videre, gjelder kravet om at alle medlemmer av et konsortium må være berettigede søkere også for samarbeid med kunnskapsorganisasjoner?

A: Med kunnskapsorganisasjoner sikter vi til aktører og institusjoner som primært driver med forskning, utvikling og formidling av kunnskap eller utdanning. Dette kan for eksempel være universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter eller andre fagmiljøer som har kunnskapsutvikling som sin hovedaktivitet.

Med samarbeid med kunnskapsorganisasjoner legger vi til grunn et samarbeid der slike aktører bidrar med sin faglige kompetanse og kunnskap inn i prosjektet, enten gjennom forskning, analyser, kompetanseutvikling eller på andre måter som styrker og komplementerer prosjektets innhold og kvalitet.

Dersom søknaden er sendt av et konsortium, må alle konsortiedeltakere være berettiget til å kunne søke på utlysningen i henhold til utlysningens kriterier. Dette gjelder imidlertid ikke for samarbeidspartnere, som for eksempel kunnskapsorganisasjoner, som bidrar faglig, uten å være formelle konsortiedeltakere.

Q: Hvor mye midler er totalt avsatt til denne utlysningen? Er det fastsatt et maksimalt beløp man kan søke om per søknad?

A: Den samlede rammen for informasjonsstøtte avhenger av bevilgningene over statsbudsjettet. Tidligere har det årlige totalbudsjettet for informasjonsstøtte vært på omtrent 60 millioner kroner. Det er ikke satt en øvre grense for hvor mye det kan søkes om.

Q: Er det mulig å avtale et møte knyttet til denne utlysningen? 

A: I tråd med likebehandlingsprinsippet vil vi sikre at alle potensielle søkere får den samme informasjonen. Derfor gjennomfører vi ikke individuelle møter knyttet til denne utlysningen eller videre samarbeid før søknadsprosessen og søknadsbehandlingen er ferdigstilt. 

Dersom dere har spørsmål om utlysningen, anbefaler vi å sjekke Q&A-siden som oppdateres fortløpende. Skulle dere ikke finne svar på deres spørsmål der, er dere velkomne til å sende spørsmål til seksjonens e-postadresse menneskerettigheter.og.sivilt.samfunn@norad.no . Vi svarer fortløpende på alle innsendte spørsmål og sørger for at relevante spørsmål og svar blir tilgjengelig på Q&A-siden. 

Q: Ordningsregelverket for informasjonsstøtte angir at målgruppen for ordningen er «den norske befolkningen». Samtidig fremgår det av utlysningsteksten at ungdom og unge voksne skal prioriteres. Hva er bakgrunnen for denne prioriteringen, og hvordan er dette begrunnet i lys av det overordnede regelverket?

A: Selv om ordningens overordnede målgruppe er «den norske befolkningen», gir regelverket rom for å løfte frem spesifikke segmenter i utlysninger. Vi har i år valgt å spesifikt prioritere innsatsen mot ungdom og unge voksne fordi vi mener dette er en særskilt viktig del av målgruppen å nå frem til for å sikre god resultatoppnåelse.

Q: Er politisk påvirkningsarbeid fortsatt å regne som et gyldig og støtteberettiget formål innenfor informasjonsstøtteordningen?

A: Vi kan ikke på forhånd vurdere om et tiltak passer innenfor målene for utlysningen eller ikke. Tilskudd kan gis til alle typer tiltak som bidrar til å nå målene for denne utlysningen, men alle søkere må kunne redegjøre for hvordan deres tiltak vil bidra til målet med utlysningen som er å styrke kunnskap om globale miljø- og utviklingsspørsmål, stimulere til kritisk refleksjon og faktabasert samfunnsdebatt, og bidra til engasjement for rettferdig og bærekraftig utvikling.