Politiske rettar og deltaking – grunnlaget for eit sterkt demokrati

Kva 

Likeverdig deltaking i det politiske og offentlege livet handlar om at kvinner har meiningsfull deltaking i politiske parti, parlament, regjeringar, som veljarar, aktivistar og menneskerettsforsvararar, og som leiarar. Dei påverkar avgjerder som er viktige for samfunnet. Arbeidet med å styrkje dei politiske rettane og deltakinga til kvinner handlar om å redusere barrierane for kjønnslikestilt deltaking og dei underliggjande årsakene til utestenging og hinder for reell deltaking og påverknad. Styresmaktsapparat, kvinneorganisasjonar, fagforeiningar, media, journalistar, menneskerettsforsvararar og forskingsmiljø er sentrale endringsaktørar i dette arbeidet, som også handlar om å byggje kunnskap, kompetanse og forståing for kva normendringar har å seie, og leggje til rette for representasjonen og den effektive påverknads- og avgjerdsmakta til kvinner, særleg gjennom støtte til valdeltaking og til arbeidet kvinneorganisasjonar og -rørsler gjer. 

Kvifor 

Diskriminerande kjønnsnormer bidreg til å hindre kvinner frå å delta og påverke i det politiske og offentlege livet. Dette gjenspeglar strukturelle barrierar som kvinner møter i politiske prosessar og i tilgang til nettverk, kunnskap og økonomiske ressursar. Sjølv om nokre formelle barrierar for den politiske deltakinga blant kvinner har vorte reduserte, er kvinnene framleis underrepresenterte på alle nivå. Data frå internasjonalt institutt for demokrati og valassistanse (IDEA) og interparlamentarisk union (IPU) viser at kvinner berre utgjer 26,7 pst. av nasjonale lovgjevarar, 35,5 pst. av lokale tenestemenn og 22,8 pst. av ministrar. Berre 26 land har i dag ei kvinne som statsoverhovud eller regjeringssjef.  Ifølgje FN vil ikkje full likestilling i dei høgaste maktposisjonane vere oppnådd før om 130 år med noverande utviklingstakt.   

Underrepresentasjonen påverkar ikkje berre kvinner, men går på kostnad av breiare samfunnsmessige fordelar som kunne vore oppnådde gjennom eit meir inkluderande og mangfaldig leiarskap. Å styrkje kvinner sin rett til likeverdig deltaking i det politiske og offentlege livet er avgjerande for eit velfungerande demokrati. Likestilte samfunn er kjende for å vere meir fredelege og å ha betre økonomisk vekst. Leiarskapet til kvinner i politiske prosessar har òg vist seg å føre til avgjerder som fremjar likestilling. Kvinnelege leiarar bidreg samtidig til å redusere fordomar gjennom synlegheit og representasjon. Deltakinga blant kvinnene i klimatilpassing og gjenoppbygginga etter konflikt er avgjerande for å sikre rettane og likestillinga deira i det grøne skiftet og berekraftig fred. Manglande kjønnsbalanse er likevel ei utfordring i klima- og miljøforhandlingar og fredsforhandlingar. Til dømes deltok kvinner i 80 prosent av FN-leidde eller samansette fredsforhandlingar, men utgjorde berre 16 prosent av totalen av deltakarar. 

Korleis

Noreg stør både målretta og integrerte tiltak for likestilling. Den økonomiske deltakinga blant kvinner er eit viktig fokus i regjeringa sin handlingsplan for å oppnå likestilling. Tiltaka inkluderer støtte til å styrkje evna kvinner har til å delta og leie avgjerdsprosessar og å bidra til brei representasjon av kvinner, ungdom, og LHBT-personar i politiske forum på alle nivå. Dette skjer mellom anna gjennom støtte til arbeidet styresmakter gjer med å utvikle og gjennomføre ikkje-diskriminerande lovverk, lovreformer og politikk som fremjar likestilt deltaking i samfunnet. «Affirmativ aksjon», som kvotering og andre tiltak, blir støtta, særleg innanfor sektorar der innverknaden til kvinner tradisjonelt har vore svak. Noreg stør både dei individuelle, og kollektive evnene kvinner har til å ta avgjerder, handle og påverke. Dette inkluderer støtte til organisering i ulike fellesskap som kvinneorganisasjonar, politiske nettverk og sivilsamfunnsgrupper som er viktige endringsaktørar. Kvalitetsutdanning speler ei avgjerande rolle i å endre haldningar og gje kvinner nødvendig kunnskap for aktiv deltaking i samfunnet. Vern av kvinnelege menneskerettsforsvararar og auka inkludering av kvinner i freds- og klimaforhandlingar er òg viktig. Dette inkluderer både lokale forhandlingar om ressursbruk og gjennomføring av planar innanfor fred og stabilisering, og dessutan deltaking i regionale og globale forum som FN sine klimaforhandlingar og tryggingsråd. 

Kven/Kvar 

Noreg har langsiktige og gode partnarskap med multilaterale organisasjonar og sivilt samfunn. Dei viktigaste moglegheitene våre til å påverke utviklinga globalt og nasjonalt er gjennom finansiering og strategisk samarbeid med ulike typar partnarar og diplomatisk innsats. På landnivå er det viktig å ha strategisk kunnskapsbasert dialog med partnarar om korleis styrkje kvinner sine politiske rettar og deltaking i humanitær innsats, fredsarbeid og langsiktig utvikling. UN Women, norske og internasjonale NGO-ar er sentrale kanalar for finansiering. Det er viktig at finansieringa bidreg til å styrkje deltakinga og den reelle påverknaden frå lokale kvinneorganisasjonar og nettverk. Diskriminerte målgrupper blant jenter og kvinner og LHBT+-personar i land i Afrika sør for Sahara, inkludert land påverka av krig og konflikt og humanitære kriser er høgt prioriterte.   

Lenkjer  

Aktuelle rapportar 

• En rettferdig verden er en likestilt verden - regjeringen.no 
• Regjeringens handlingsplan: Kvinner, fred og sikkerhet (2023-2030) - regjeringen.no 
• Progress on the Sustainable Development Goals: The gender snapshot 2022 | Publications | UN Women – Headquarters 
• Facts and figures: Women’s leadership and political participation | UN Women – Headquarters 
• 2023 Gender Social Norms Index (GSNI) | Human Development Reports (undp.org) 
• Women in parliament 2023 | Inter-Parliamentary Union (ipu.org) 
• Advancing Women’s Political Participation and Decision Making | International IDEA 
• International Covenant on Civil and Political Rights | OHCHR 

Kontakt  

For meir informasjon, vennligst kontakt Seksjon for likestilling.