Høgare utdanning – sentralt for utviklinga i alle land

Kva

Høgare utdanningssektoren speler ei avgjerande rolle for utviklinga og framgangen i eit land. Sektoren har eit fleirdimensjonalt samfunnsoppdrag; 1) utdanne relevant arbeidskraft, 2) produsere kunnskap og innovasjon, og 3) fremje kritisk tenking og bidra i samfunnsdebatt. Dette gjev grunnlag for betre forståing av ulike problemstillingar, kunnskapsbasert politikk og praksis, og dessutan bidra til økonomisk vekst og berekraft. Det er viktig at land i sør har ein levedyktig høgare utdanningssektor som leverer på dette samfunnsoppdraget. Ein føresetnad er tilstrekkeleg kapasitet og kvalitet ved akademiske institusjonar. Norad si støtte til høgare utdanning i utviklingsland skal bidra til å styrkje dette.  

Kvifor 

I mange utviklingsland strevar høgare utdanningssektoren med å levere på samfunnsoppdraget sitt. Dette kjem til uttrykk i manglande samsvar med behova i arbeidsmarknaden og låge kvalifikasjonar hos dei uteksaminerte studentane. Vidare er det ei låg mengde forskarar, vitskaplege publikasjonar og patent i desse landa samanlikna med resten av verda.

Årsakene til dette er samansett. Utilstrekkelege system for kvalitetssikring både på institusjonelt og nasjonalt nivå er ei viktig årsak. Vidare er kvalifikasjonar blant akademisk tilsette fallande, spesielt delen fakultetstilsette med doktorgrad. Samtidig er det ein nedovergåande trend i talet på akademisk tilsette samanlikna med studentar, som avgrensar rolla deira som førelesarar, rettleiarar, forskarar og mentorar. Det påverkar òg kvaliteten og relevansen til studieprogramma.

Hovudårsaka til denne situasjonen er låg nasjonal investering i høgare utdanning i det globale sør, særleg i Afrika sør for Sahara. Med nokre få unntak ligg nasjonale investeringar i høgare utdanning i regionen på under 1 % av BNP, i mange land ligg dei under 0,1 %. Ei anna årsak er at mesteparten av den internasjonale støtta til høgare utdanning går til stipend til enkeltstudentar som tek graden sin ved universitet i gjevarland. Denne støtta har avgrensa effektar på institusjons- og sektornivå og dermed òg for berekraft på sikt.

Delen av befolkninga som tek høgare utdanning er òg låg, og det er store forskjellar i tilgang til utdanning. Mange stader vart dette ytterlegare forverra under COVID-pandemien. Kvinner, personar med nedsett funksjonsevne, kulturelle og etniske minoritetar og urfolksgrupper er særleg underrepresenterte.

Korleis 

Norad jobbar for at høgare utdanningssektoren skal kunne levere på samfunnsoppdraget sitt ved å jobbe for auka kvalitet i høgare utdanning. Dette blir gjort gjennom støtte til akademisk samarbeid mellom universitet i sør og i Noreg. Hovudinnsatsen er programmet Noreg har for kapasitetsutvikling i høgare utdanning og forsking. 

Det blir jobba heilskapleg for å styrkje kvalitet gjennom betring av innhald i studieprogram og undervisning, kunnskapsproduksjon, oppgradering av infrastruktur og kvalitetssikringssystem, og dessutan generelt godt styresett. Auka kompetanse hos akademisk tilsette på universiteta er ein nøkkel for å styrkje kvaliteten i undervisninga. Dette blir gjort ved å prioritere utdannings- og forskingsstipend til fakultetstilsette ved universiteta i sør.  Gradar blir tekne der, men kan inkludere opphald i Noreg.

For å gje kvinner like utsikter som menn til høgare utdanning, leiarutvikling og forskingskompetanse inkluderer NORHED-programmet tiltak som blir spesielt retta mot kvinner. Døme er finansiering av stipend, betalt barselpermisjon, utvikling av institusjonelle retningslinjer for likestilling, rettleiings- og karriereutviklingsprogram, og kunnskapsproduksjon for formidling og påverknad av politikkutforming som tek vare på behova og rettane til kvinner. Norad fremjar òg kor viktig det er med tilrettelegging for studentar med funksjonshemming, og dessutan andre marginaliserte grupper, inkl. flyktningar, kulturelle og etniske minoritetar.

Høgare utdanningsstønaden ser ein i samanheng med forskingsstøtta då dei er gjensidig forsterkande. 

Kven/Kvar 

Då utfordringane innanfor høgare utdanning er størst i Afrika sør for Sahara, er hovudinnsatsen til Norad i denne regionen. Den største innsatsen er i Uganda, Tanzania, Etiopia, Malawi, Sør-Sudan, Mosambik og Ghana. Tematisk gjenspeglar NORHED-programmet prioriteringar i norsk utviklingspolitikk med delprogram innanfor helse, klimaendringar og naturressursar, utdanning og lærarutdanning, energi, og dessutan humaniora og politisk og økonomisk styresett.   

Akademisk partnarskap mellom 11 universitet i Noreg og meir enn 60 universitet i 26 utviklingsland utgjer kjernen i arbeidet.  

Lenkjer   

• NORHED II programmet: NORHED ll (norad.no)

• Boka om Norhed-programmet: "Sharing Knowledge, Transforming Societies. The Norhed Programme 2013–2020"

Filmar

Norad støttar høgare utdanning gjennom NORHED-programmet.
Sjå filmar frå ulike samarbeidsprosjekt her:

• Fighting Climate Change with a Weather App in Uganda https://youtu.be/PXDzi5NvB1I?si=h-lg14nTVTXMdgrS - Filmen syner eit NORHED-prosjekt som utviklar eit informasjonssystem som gir prognosar for ver og grunnforhold som blir brukt av småskalabønder for planlegging av avlingane sine.
• How to Stop the next Pandemic from Zoonotic Diseases such as Covid-19 and 
  Ebola https://youtu.be/_ekAo6d-kqE?si=hrvBhXBehAwvsY0m - Filmen syner eit utdanningsprogram i NORHED der det mellom anna blir utdanna forskarar innan biosikkerheit. Filmen blei laga før covid og ein oppdatert film om kor viktig prosjektet er i lys av covid-19-pandemien kan sjåast her: https://youtu.be/PfWPoi5EI-8?si=fLtOyPOvEHV94sDo

Nyhetssaker:

• Vi vil styrke forskningen i det globale Sør (khrono.no)  
• Høyere utdanning og forskning er viktig for utviklingsland (panoramanyheter.no) 

Kontakt

For meir informasjon, vennligst kontakt Teamet for høgare utdanning og forsking i Seksjon for utdanning og forskning