Landbruk og matsikkerhet
70 prosent av verdens 1,4 milliarder ekstremt fattige bor på landsbygda. De fleste er småbønder. Å støtte utviklingen i landbruket er derfor viktig for å nå ut til de aller fattigste.
Kvinnelige småbønder produserer 60-80 prosent av maten som spises lokalt i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara. Småskalajordbruket er lite produktivt og sårbart overfor klimaendringer. Til tross for at småbøndene produserer så mye av verdens mat, utgjør de halvparten av menneskene som sulter i dag.
Dagens situasjon
Ved utgangen av 2015 sultet 795 millioner mennesker i verden. Hele 72 av 129 utviklingsland nådd Tusenårsmålet om å halvere andelen mennesker som lider av sult. Den positive utviklingen er imidlertid ujevnt fordelt. I Afrika sør for Sahara sulter hver fjerde person; om lag 214 millioner mennesker.
Viktige faktorer for å oppnå matsikkerhet er stabile politiske forhold, inkluderende økonomisk vekst og sosial beskyttelse for de mest utsatte. Økt produktivitet for små matprodusenter, velfungerende markeder og handel blir fremhevet som viktige forhold som fører til positiv endring.
Norges landbruksstøtte til matsikkerhet er derfor bred. Norge støtter globale og regionale prosesser samt institusjoner og nasjonale programmer.
Klimasmart landbruk
Landbruk og matproduksjon er svært utsatt for de klimaendringene som vi vet vil komme. Økte temperaturer, endrede nedbørsmønstre og hyppigere forekomster av ekstremvær utgjør en stadig større trussel mot lokal og global matsikkerhet.
I et klimasmart landbruk i utviklingsland legges det vekt på varige økninger av produktivitet og inntekt. Samtidig bygges det opp større motstandsevne mot konsekvensene av klimaendringer (klimatilpasning) og klimautslippene reduseres.
Et eksempel på klimasmart landbruk er Conservation Agriculture (CA) som nå spres utover Afrika, men også er godt etablert i deler av Brasil.
CA er et dyrkningsmetode hvor man ikke pløyer jorda, men heller planter direkte i jorda. Dette reduserer CO2-utslipp og konserverer næringen i jorda. Se video nederst på siden.
Der det er mulig, settes det inn tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Norge støtter flere ulike programmer for klimasmart landbruk, både bilateralt og gjennom samarbeid med relevante internasjonale organisasjoner.
- Les mer om klimatilpasset landbruk
Biodiversitet og genressurser
Biodiversitet - eller biologisk mangfold - er avgjørende for å garantere matsikkerhet.
For at landbruket skal ha tilstrekkelig evne til å tilpasse seg endrede vekstforhold som følge av endringer i temperatur og nedbørsmengde, vil planteforedling - utvikling av nye typer kulturplanter - bli stadig viktigere.
Genetisk variasjon er det viktigste råmaterialet i slik foredling. Det er derfor svært viktig at man tar vare på både det mangfoldet som finnes av dyrkede sorter og de dyrkede artenes nærmeste slektninger.
Bevaring av biologisk mangfold og genetisk variasjon er av uvurderlig verdi for å tilpasse kulturplantene til nye og tøffere forhold.
Norge har satset mye på det globale arbeidet for biodiversitet. Svalbards globale frøhvelv står i en særstilling her. Global Crop Diversity Trusts arbeid med å ta vare på genetiske egenskaper fra ville matplanter støttes av Norge.
Forskning
I arbeidet med å sikre verden tilstrekkelig og næringsrik mat, er forskning en vesentlig komponent.
For landbruksforskning i utviklingsland, er Organisasjonen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) en sentral aktør. De ser på hele produksjonssystemer og har en helhetlig og tverrfaglig tilnærming til landbruksutvikling.
Forskning er viktig for å tilpasse tropisk landbruk til klimaendringer gjennom å foredle fram nye, klimatilpassede varianter og sorter av dagens viktigste matplanter. Dette er viktig både fordi FNs klimapanel i deres femte hovedrapport i 2014 sier at matproduksjonen i tropiske land kan bli kraftig redusert på grunn av klimaendringer, og fordi verdens befolkning øker, og dermed vil verdens matbehov øke.
Forskningsprogrammene bør derfor ha som mål å redusere fattigdom på landsbygda, bedre av matvaresikkerheten, bedre helse og ernæring og bærekraftig bruk av naturressursene.
