Multilateral støtte til landbruk

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

FAO er en av de største særorganisasjonene i FN-systemet, og er den viktigste organisasjonen for utarbeidelse av internasjonale retningslinjer for primærnæringene.

Norske bidrag til FAO

FAO har som sitt primære mandat å oppnå matsikkerhet for alle. FAO arbeider for å bedre ernæring, og for å bidra til bedre levekår for folk på landsbygda og ved kysten.

Norske prioriteringer innenfor FAO

• FAO har en viktig rolle å spille i klimaspørsmål, både relatert til skog og jordbruk. Det er beregnet at jordbrukssektoren bidrar med om lag 14 prosent av de totale globale klimagassutslippene, mens utslipp fra avskoging bidrar med 10-15 prosent.
  
  Tiltak innenfor skog- og jordbrukssektoren er relevante både ut fra effekt på klimagassreduksjoner og tilpasning til klimaendringer, inkludert matsikkerhet, og det er viktig å se disse elementene i sammenheng og søke synergier.
  
  
• FAO er den viktigste skogfaglige institusjon i FN-systemet. FAO har i en årrekke drevet kompetansebygging og bidratt til oversikter og kunnskap om verdens skogressurser og støtte til arbeidet med en mer bærekraftig forvaltning av verdens skoger. Dette arbeidet inngår som en nødvendig basis også for arbeidet med skog og klima.
  
  Norge legger vekt på FAOs betydning for å skape en helhetlig forståelse av bærekraftig forvaltning av jord- og skogressurser, og at slik forvaltning er grunnleggende også i arbeidet med klimautfordringene.
  
  Sammen med UNDP og UNEP har FAO etablert et felles FN-program for bekjempelse av avskogning (UN REDD Programme), som er en viktig kanal for norske midler under klima- og skoginitiativet.
  
  
• FAO har ansvar for det globale arbeidet for å sikre det genetiske mangfoldet innen landbruk og matproduksjon. Fra norsk side er man sterkt engasjert i dette og deltar aktivt i fora under den Internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk.
  
  Videre deltar Norge aktivt i FAOs kommisjon for genetiske ressurser, derunder gjennomføring av den flerårige handlingsplanen som omfatter genetiske ressurser til skog og fisk, i tillegg til planter- og husdyrgenetiske ressurser.
  
  
• Handel med landbruksvarer over landegrenser utgjør en økt trussel for bl.a. miljø og helse. FAO, i samarbeid med partnere, arbeider for å bedre mattrygghet og motvirke miljøødeleggelse gjennom internasjonale ordninger som har sitt sekretariat i FAO. Dette gjelder bl.a. retningslinjer for matvarestandarder ( Codex Alimentarius ) og systemer for å forebygge spredning av sykdommer og skadedyr som rammer avlinger og husdyr på tvers av nasjonale grenser.
  
  FAO har videre en sentral rolle i arbeidet mot fugleinfluensa, noe som har bidratt til at antall utbrudd har latt seg kontrollere.
  
  
• FAO spiller en sentral rolle i utviklingen av globale retningslinjer innen fiskeri og havbruk, og for faglig og forvaltningsmessig kompetansebygging. Det ble i 2009 oppnådd enighet om en bindende havnestatskontrollavtale. Når den trer i kraft, vil den være et viktig skritt på veien i bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske.
  
  Globale retningslinjer for dyphavsfiske på det åpne hav ble vedtatt i 2008, og et program for implementering ble presentert på møtet i FAOs fiskerikomite i 2009.

Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD)

IFAD bidrar årlig med store lån og tilskudd til medlemslandene. I tillegg tiltrekker IFADs programmer midler til samfinansiering.

IFAD har de fattigste befolkningsgruppene på landsbygda som sin målgruppe og arbeider for å øke deres inntekter og matsikkerhet.

IFAD lånefinansierer innovative prosjekter på konsesjonelle vilkår, ofte sammen med andre bilaterale og multilaterale givere.

IFAD gir lån til både mellominntekts- og lavinntektsland. Alle land som er medlem av FN, kan bli medlem av IFAD.

IFADs særlige rolle er å bidra til fattigdomsreduksjon og jordbruksutvikling. IFAD fokuserer på den fattigste delen av befolkningen på landsbygda med særlig vekt på kvinner.

Verdens matvareprogram (WFP)

Verdens matvareprogram er FNs organisasjon for matvarebistand. Den overordnede målsettingen for WFP er å bekjempe sult og fremme matvaresikkerhet gjennom distribusjon av mat.

Norsk bidrag til WFP

Norge er en betydelig direkte bidragsyter til WFP. I tillegg mottar WFP bidrag fra FNs nødhjelpsfond (CERF), hvor Norge er en stor bidragsyter.

WFPs strategiske plan:

• Redde liv og beskytte menneskers livsgrunnlag i akutte kriser.
• Forebygge akutt sult og investere i forebygging av katastrofer.
• Gjenoppbygge levekår i postkonflikt-situasjoner og etter kriser, samt i overgangsfaser.
• Redusere kronisk sult og underernæring.
• Styrke lands kapasitet for redusere sult, bl.a. gjennom overleveringsstrategier og lokale innkjøp.

Oppfordrer til lokale innkjøp

Norge har lenge oppfordret WFP til å foreta innkjøp av matvarer lokalt i utviklingsland når mulig, for å minimere eventuelle negative effekter på lokale markeder ved innførsel av matvarer. En stadig større del av WFPs matinnkjøp gjøres lokalt og regionalt i utviklingsland.

Norge legger vekt på at matvarehjelpen skal være fleksibel, og fases ut når det ikke lenger er behov for den. Man har også tatt til orde for bedre ivaretakelse av kjønnsperspektivet. Norske midler skal ikke brukes til genmodifisert mat.

Organisasjonen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR)

Organisasjonen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) er en internasjonal organisasjon som støtter 15 internasjonale landbruksforskningssentre over hele verden.

Fokus på mat og klima

I arbeidet med å sikre verden tilstrekkelig mat, er forskning vesentlig. Norge er en betydelig bidragsyter til Organisasjonen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR), som har en helhetlig og tverrfaglig tilnærming til landbruksforskning.

Områdene det forskes innen strekker seg over et bredt spekter, fra matvekster (f.eks. mais, ris, hvete), husdyr, fisk, vann- og skogforvaltning, via rettigheter og eiendomsforhold til jord og andre naturressurser, samt landbruks- og matpolitikk, til kvinners rolle i landbruket. Målsettingen er gjennom dette arbeidet å redusere rural fattigdom, styrke matsikkerheten, forbedret ernæring og helse, samt å sikre bærekraftig forvaltning av naturressursene.

Elleve av CGIAR-sentrene har genbanker med samlinger av frøprøver av alle kulturplanter av betydning for matvaresikkerhet i verden (til sammen over 700 000). Disse samlingene er utgangspunktet i å få fram nye sorter. Samlingene er duplisert og lagret i frøhvelvet på Svalbard.

CGIAR skal oppnå bedre resultater av sin forskning i forhold til sult og fattigdomsreduksjon samtidig som hensynet til klima og miljø ivaretas.