Landbruk og retten til mat
Landbruket skal gi et levebrød til bønder i rurale områder, samtidig som fattige forbrukere i byene skal ha råd til å kjøpe maten. Omkring 1 milliard mennesker lever i dag uten matsikkerhet.
Retten til mat
Tilgang til nok og trygg mat er en menneskerettighet, ifølge den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (art. 11). FAOs komité for matvaresikkerhet har vedtatt retningslinjer for matvaresikkerhet. En egen enhet i FAO - Right to food - har ansvar for å bidra til at disse retningslinjene blir brukt og forstått.
Vekst i primærnæringene er viktig for å oppnå målet om matvaresikkerhet for alle. I flere av Norges samarbeidsland er tilgangen til nok og trygg mat en kritisk faktor for store befolkningsgrupper. For å sikre at alle får tilgang til den maten de trenger, er det derfor viktig å satse på bærekraftig produksjonsvekst i landbruket, kombinert med økonomiske og sosiale reformer.
Tiltak for økt matproduksjon, sikring av rettigheter knyttet til jordbruksland og tilgang til utmarksressurser er derfor viktige elementer i norsk bistandspolitikk.
Primærnæring og annen næringsutvikling
Typisk for mindre utviklede land (MUL) er at primærnæringene er den dominerende inntektskilden for flertallet av befolkningen. Veksten som skapes i primærnæringene er dermed spesielt viktig for å få til økonomisk utvikling.
Økt produktivitet og inntekter i primærnæringene skaper økt produksjon og kjøpekraft for folk som har sin inntekt fra disse næringene. Dette fører dels til økte investeringer og dels til økt etterspørsel etter varer og tjenester, særlig lokalt produserte varer og tjenester.
Matsikkerhet og matvarepriser
«Retten til mat» innebærer at myndighetene skal legge til rette for at enkeltpersoner og deres husholdning har mulighet til å sikre seg tilgang til nok og trygg mat. Maten skal også være i tråd med befolkningens kultur og tradisjoner.
De siste årene har både nasjonale og internasjonale matvaremarkeder vært preget av ustabile og stigende priser. Dette skyldes flere faktorer, blant annet feilslåtte avlinger, høye oljepriser, at landbruksarealene i økende grad brukes til annet formål enn matproduksjon (som fremkallelse av biobrensel), eiendomsspekulasjon og økt etterspørsel etter kjøtt og andre ressurskrevende matvarer.
Høye matvarepriser rammer særlig verdens fattige, som bruker store deler av sin inntekt på mat. Selv om også småbrukere tjener på økte matvarepriser, er fattige småbrukere ofte ikke selvforsynte med mat hele året. Høye priser på basismatvarer som hvete, mais og ris har utløst matrelatert uro og konflikter. Fattige land er sårbare for internasjonale svingninger i matvarepriser. Bedret matsikkerhet vil avhenge av økte investeringer i landbrukssektoren kombinert med tiltak for å avhjelpe akutt nød og bedre tilgangen til mat på kort sikt, ifølge regjeringens strategi for matsikkerhet i et klimaperspektiv (2013-2015).