Barn og unge er Ukrainas fremtid. Derfor er det avgjørende at de får trygghet, støtte og utdanning, også i krigstid.
Jorun Nossum
Avdelingsdirektør for Nansen-programmet for Ukraina/ Norad
Skolestart i Ukraina: Å lære om frihet i krig
Barnehagebarn i Kiev leker i mørket på grunn av strømbrudd.
Mens norske elever starter skoleåret i trygge klasserom, får mange ukrainske barn undervisning i tilfluktsrom. 24. august var Ukrainas uavhengighetsdag, og kampen for frihet fortsetter – også på skolene og i barnehagene.
Siden den fullskala russiske invasjonen i 2022 er over 3 790 skoler og barnehager i Ukraina blitt ødelagt eller skadet. Mange barn har aldri satt foten i et fysisk klasserom, men selv med hyppige strømbrudd og undervisning i tilfluktsrom, opprettholdes læringen.
– Skolen vår er stor. Vi har 1500 elever fordelt på 40 klasser, men bomberommet vårt har bare plass til halvparten, forteller Antonina Kharchenko som jobber som rektor i Chernihiv i Nord-Ukraina.
– Derfor må vi tilby undervisning både morgen og kveld. Bomberommet er godt utstyrt og har tilgang til toaletter. Det er vi glade for, men noen dager går flyalarmen flere ganger. Da må vi sitte i tilfluktsrommet i flere timer – 750 barn tett sammen. Når de endelig kommer tilbake til klasserommene, går alarmen igjen. Og igjen. Og igjen. Slik fortsetter det gjennom hele dagen, sier Kharchenko til Det europeiske Wergelandsenteret.
I dag fungerer mange skoler ikke bare som undervisningssteder, men som krisesentre og møtesteder for hele lokalsamfunnet.
Et tilfluktsrom i Irpin i Urkaina.
Skolestart som motstand – tett på Ukrainas uavhengighetsdag
Ukraina ble en uavhengig stat da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, og erklærte seg selvstendig 24. august samme år. Denne datoen markeres som Ukrainas nasjonaldag – en dag for frihet, håp og motstandskraft.
I generasjoner har det ukrainske folk kjempet for retten til å bestemme over sin egen fremtid. Nå, under en fullskala krig, viser de mot og utholdenhet – ikke bare ved fronten, men også i klasserom og barnehager. Å lære, leke og snakke om demokrati er blitt en måte å holde fast ved håpet.
Gjennom Nansen-programmet står Norge sammen med Ukraina.
– Norsk sivil bistand er viktig for Ukrainas motstandskamp. Å støtte utdanning i krigstid er å støtte verdiene vi deler: Frihet, medborgerskap og troen på en bedre fremtid, sier Jorun Nossum, avdelingsdirektør for Nansen-programmet for Ukraina.
Barnehagen som en trygg havn
– Den største utfordringen er å sørge for at alle barn føler seg trygge og lykkelige, sier Natalia, en erfaren barnehagelærer fra Lysytsjansk. Hun jobber digitalt med barn som er spredt over hele Ukraina.
Natalia er en av over 140 000 lærere og barnehagelærere som har fått opplæring gjennom Schools for Democracy – et program utviklet av det norske European Wergeland Centre (EWC) i samarbeid med ukrainske utdanningsmyndigheter og sivilsamfunnsorganisasjoner. Norge støtter programmet gjennom Nansen-programmet for Ukraina.
Barnehagene har blitt viktige for både barn og foreldre – særlig for mødre, som ofte står alene med ansvaret når fedre er mobilisert til fronten.
Gjennom Schools for Democracy har barnehagelærere fått kurs i hvordan de kan møte barn som viser tegn på traumer og utviklingsutfordringer. Kursene dekker blant annet sorgarbeid, stressregulering og samtaler om krig og død – alt utviklet i samarbeid med det ukrainske utdanningsdepartementet.
Opplæringen gir barnehagelærerne verktøy til å håndtere en krevende hverdag, og bidrar til at de kan være til stede for barna – selv når de selv har mange bekymringer.
Denne nettsaken er basert på tekst fra en av Norads partnerorganisasjoner. Les nettsakene til Wergelandsenteret: