Vedvarende fattigdom - vanskeligere valg. Offentlig kapasitet og privat kapital når bistanden reduseres

Nye tall viser at 817 millioner mennesker, tilsvarende 9,9 prosent av verdens befolkning, levde i ekstrem fattigdom i 2025. Etter flere tiår med betydelig framgang bremset nedgangen i fattigdom opp flere år før Pandemien, og er nå nær ved å stagnere. Samtidig lever rundt 3,7 milliarder mennesker på mindre enn 8,30 USD per dag, omtrent det samme som i 1990. 

Årets fattigdomsrapport undersøker hvorfor framgangen har avtatt, hvordan offentlig kapasitet og privat næringsvirksomhet utfyller hverandre, og hvilke muligheter og begrensninger som finnes for å finansiere utvikling når bistanden reduseres. Rapporten belyser dermed hvorfor knappere ressurser gjør valgene vanskeligere 

Fattigdommen er i økende grad konsentrert i Afrika sør for Sahara og i sårbare og konfliktrammede land. Afrika sør for Sahara står nå for rundt 71 prosent av verdens ekstremt fattige. Mange av disse landene har svak økonomisk vekst, lav produktivitet og begrensede muligheter til å skape flere produktive arbeidsplasser. Mangelfull infrastruktur, svake institusjoner og konflikt gjør varig fattigdomsreduksjon særlig krevende. 

Samtidig reduseres den internasjonale bistanden. Dette rammer flere land med høy fattigdom, der mulighetene for å øke statlige inntekter og tilgang på privat finansiering er begrenset. Ny framgang i kampen mot fattigdom vil skje under krevende forutsetninger og følge andre utviklingsforløp enn tidligere. Misforholdet mellom hvor behovene er størst og hvor mulighetene for å oppnå resultater er best, er blitt enda tydeligere.