Nesten halve verdens befolkning lever i fattigdom
Bagasje, eiendeler og ved lastes på en UNHCR-lastebil ved transittsenteret i Tine i Tsjad. Herfra går ferden til flyktningområdet Toulom, der sudanske flyktninger skal bo etter å ha forlatt de utrygge grenseområdene.
For fjerde år på rad viser tall fra Norad at det er stillstand i kampen mot fattigdom i verden.
Mer enn 800 millioner lever fortsatt i det som defineres som «ekstrem fattigdom». I tillegg lever nesten tre milliarder fattige mennesker bare så vidt over grensen på tre dollar dagen.
På den internasjonale dagen for bekjempelse av fattigdom legger Norad fram en ny statusrapport for den globale fattigdomsutviklingen. Anslagsvis 817 millioner mennesker – en av ti – levde i ekstrem fattigdom i 2025, viser rapporten. Det betyr at de har mindre enn 30 kroner dagen å leve for, justert for kjøpekraft.
– Situasjonen er brutal for de mange millioner menneskene som lever i ekstrem fattigdom, og vi i Norad er svært bekymret for at kampen mot fattigdom stagnerer, sier Norads direktør Gunn Jorid Roset.
Direktør i Norad, Gunn Jorid Roset.
– Fattigdom slutter ikke ved ekstremfattigdomsgrensen
Norads fattigdomsrapport minner også om de mange fattige menneskene i verden som bare så vidt har karret seg over den grensen vi definerer som ekstrem fattigdom. Om lag 2,9 milliarder mennesker lever på litt mer enn 30 kroner, men mindre enn 83 kroner per dag.
– Fattigdom slutter ikke ved ekstremfattigdomsgrensen. Mer enn 40 prosent av verdens befolkning lever under denne litt høyere fattigdomsgrensen, og er svært sårbare for svingninger i økonomien. Det viser hvor viktig det er å fortsette å jobbe langsiktig med fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling, understreker Norad-direktøren.
En vanskeligere kamp
Fra 1990 og fram mot midten av 2010-tallet var verden preget av framgang og optimisme, inkludert en historisk nedgang i tallet på ekstremt fattige. Men de siste ti årene har utviklingen bremset og står nå nærmest på stedet hvil. Verden er langt unna å nå FNs bærekraftsmål om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Kampen mot fattigdom vil fortsette i flere tiår framover.
– Krig, konflikt, økonomiske kriser, klimaendringer og økte matpriser gjør det vanskeligere å skape bedre levekår for de aller fattigste i verden. Og i landene der fattigdommen er størst, er forutsetningene for å håndtere disse utfordringene ofte svakest. Når rike land reduserer bistanden, blir kampen mot fattigdom enda vanskeligere – men ikke umulig, sier Norads direktør.
Fattigdom konsentrert i Afrika sør for Sahara
Den ekstreme fattigdommen er i økende grad konsentrert i Afrika sør for Sahara og i land preget av krig og ustabilitet. Afrika sør for Sahara står nå for rundt 71 prosent av verdens ekstremt fattige, selv om regionen kun har 16 prosent av verdens befolkning. Omtrent 44 prosent av befolkningen i regionen lever i ekstrem fattigdom.
Den globale fattigdomsutfordringen har dermed forskjøvet seg fra Asia mot Afrika sør for Sahara.
Behov for privat kapital og økte skatteinntekter
Årets fattigdomsrapport fra Norad har tittelen «Vedvarende fattigdom – vanskeligere valg: Offentlig kapasitet og privat kapital når bistanden reduseres». Tittelen peker mot en av de viktigste utfordringene i utviklingspolitikken: Hvordan skal land med store behov og lite økonomisk handlingsrom kunne finansiere det som må til for å redusere fattigdom?
Store bistandskutt øker fattige lands behov for egne skatteinntekter og private investeringer. Men begge disse kildene til finansiering har sine begrensninger, og de er tydeligst der fattigdommen er størst, understreker rapporten.
En av de store utfordringene som løftes fram er at privat kapital i for liten grad investeres i de fattigste landene. Og høyere økonomisk vekst i et land kommer ikke nødvendigvis de aller fattigste i landet til gode.
– Mer privat kapital kan ikke uten videre kompensere for trange budsjetter og store bistandskutt. Private investeringer kan bidra til energiforsyning, næringsutvikling, arbeidsplasser og inntektsvekst, men finansierer i begrenset grad humanitær innsats og grunnleggende offentlige tjenester som utdanning og helsetilbud, sier Gunn Jorid Roset.
– Bistand har fortsatt særlig stor betydning i de mest sårbare landene, og med store globale bistandskutt blir det enda viktigere at vi bruker hver norske bistandskrone mest mulig effektivt, understreker hun.
For mer informasjon, ta gjerne kontakt med Norads kommunikasjonsdirektør. Randi Hagen Eriksrud på epost: randi.hagen.eriksrud@norad.no eller mobil: 940 18 851
Tall og fakta:
- Omtrent én av ti lever fortsatt i ekstrem fattigdom: Anslagsvis 817 millioner mennesker levde i ekstrem fattigdom i 2025. Det tilsvarer 9,9 prosent av verdens befolkning. Rapporten bruker en ekstremfattigdomsgrense på 3 dollar per dag.
- Fra store framskritt til stagnasjon: Fra 1990 til 2015 ble den ekstreme fattigdommen i verden redusert med nærmere to tredeler. Siden midten av 2010-tallet har framgangen så og si stagnert.
- 71 prosent av verdens ekstremt fattige bor i Afrika sør for Sahara, som kun har 16 prosent av verdens befolkning. Omtrent 44 prosent av befolkningen i regionen lever i ekstrem fattigdom.
- Økende konsentrasjon av fattigdom i sårbare og konfliktrammede land: Verdensbanken anslår at rundt 85 prosent av verdens ekstremt fattige innen 2030 vil befinne seg i Afrika sør for Sahara og/eller i krig- og konfliktrammede land.
- Fattigdom slutter ikke ved ekstremfattigdomsgrensen: Om lag 3,7 milliarder mennesker levde på mindre enn 8,30 dollar per dag i 2025. Over 40 prosent lever fortsatt under denne høyere fattigdomsgrensen.
- Bistandskutt rammer de mest sårbare landene: I 2025 ble den globale bistanden til utviklingsland kuttet med hele 23 prosent. I svært sårbare land utgjør bistand om lag to tredeler av den eksterne utviklingsfinansieringen.