Skatt for utvikling
I 2018 lanserte Norge andre fase av programmet Skatt for utvikling. Målet er å bidra til å styrke utviklingslandenes evne til å finansiere sin egen utvikling ved å bygge på erfaringer fra første fase og nye internasjonale forpliktelse på skattebistand.
Strategien er å støtte tiltak og reformer globalt, regionalt og nasjonalt via
- faglig samarbeid om skatt og ulovlig kapitalflukt
- anvendt forskning om skatt og kapitalflukt
- opplysnings- og åpenhetsarbeid gjennom sivilsamfunn
Ifølge OECD kan én krone investert i skattebistand gi mellom 50 og 100 kroner i ekstra skatteinntekter. Norge har lignende erfaringer fra samarbeid med Zambia og Tanzania.
Nasjonal skatt- og ressursmobilisering påvirkes også av internasjonale skatteavtaler og -samarbeid. Det er viktig at utviklingsland har mulighet til å delta i disse prosessene for at standarder, avtaler og systemer reflekterer deres behov og kompetanse.
Spesialiserte skatterevisjoner, særlig knyttet til flernasjonale selskaper, gir ofte svært synlige og målbare resultater. Det kan oppnås stor effekt på kort tid og etablere praksis og kompetanse som på sikt kan sikre en enda større effekt.
Under Finansiering for utvikling-konferansen in Addis Abeba i 2015 ble FNs medlemsland enige om å styrke FNs rolle i internasjonalt skattesamarbeid for å slippe til en sterkere stemme fra utviklingsland. Avtalen Addis Tax Initiative ble også inngått, der en rekke giverland forpliktet seg til å doble skatterelatert bistand frem mot 2020.
Nødvendig med nye inntektskilder
Mange utviklingsland har en stor uformell økonomi, betydelige naturressurser, mye korrupsjon og stor kapitalflukt. Tapene av nasjonale inntekter er som oftest knyttet både til ineffektiv skattepolitikk og -administrasjon.
Omfattende fritak, svak kontroll og innkreving både fra nasjonale og internasjonale skatteytere er utfordrende. Som en følge av dette taper utviklingsland mellom 3 til 10 prosent av BNP i offentlige inntekter. Dette kunne ha dekket 10–100 prosent av den økte offentlige finansieringen som må til for at utviklingslandene skal nå bærekraftmålene innen 2030.
Samfunnskontrakt
Mange bedrifter og enkeltpersoner betaler nesten ikke skatt. Dermed går fellesskapet glipp av store potensielle inntekter, som kunne vært brukt til blant annet bedre veier, utdanning og helsevesen. Dette ville igjen kunne legge grunnlaget for økt sparing, investering og jobbskaping slik at landene i større grad oppfyller bærekraftmålene for utvikling.
Et skattesystem med færre fritak og fordeler for enkelt-bedrifter og personer, vil kunne føre til større politisk engasjement. Folk som betaler skatt vil stille krav til myndighetene om rettferdig beskatning, bruk av skatteinntekter og større åpenhet rundt hvem som betaler skatt og hvor pengene blir av.
En åpen dialog rundt skattespørsmål kan dermed være en utløsende faktor for en demokratiseringsprosess og styrke samfunnskontrakten mellom befolkning og stat.
Skatt i Afrika
Det afrikanske kontinentet er rikt på naturressurser, og mange land i Afrika opplever god økonomisk vekst. Likevel er skatteinntektene forholdsvis lave i mange av landene gitt strukturen i økonomien og styresett.
Selv i Afrika, som er den regionen i verden med størst andel ekstrem fattigdom, er skatteinntektene i dag ti ganger større enn bistanden. Til tross for dette er mange utviklingsland fortsatt i betydelig grad avhengig av bistand.
Sårbare stater
Økt innsats i sårbare stater er viktig både for å sikre inntekter, men også for å bygge statsfunksjoner som kan bidra til stabilitet. Analyser viser at lokale skatter og toll er to skattetyper som kan gi stor gevinst i sårbare stater med svak sentraladministrasjon og svak sosial kontrakt med befolkningen.
Lokale skatter kan bidra til å bygge tillit mellom skattebetalere og myndigheter, og bedret tolladministrasjon kan bidra til statsbygging fordi det bl.a. gir staten bedre kontroll på grensene.
- Norad-rapport fra 2019: Skatt i sårbare stater
Samarbeidsland
Norge har erfaring med å utvikle gode skattesystemer og en effektiv skatteadministrasjon. Tillit i befolkningen til at skatteinntektene brukes fornuftig gjør at aksepten for å betale skatt generelt er høy.
Skattedirektoratet i Norge er en samarbeidspartner i Skatt for utvikling-programmet. Skattedirektoratet gir direkte støtte til andre lands skatteadministrasjoner gjennom langsiktige partnerskap. Selv om den norske modellen ikke kan overføres direkte til andre land, er denne kunnskapen etterspurt i arbeidet med skatt i samarbeidsland.
Mellom 2011 og 2017 fokuserte den norske skattebistanden i hovedsak på tre bilaterale programmer i Zambia, Tanzania og Mosambik. Disse landene har betydelige naturressurser og har etterspurt rådgivning innen skattepolitikk og administrasjon.
Fra 2019 har samarbeid med Rwanda tatt form, i tillegg til at en ny fase er startet i Tanzania. Flere andre land kartlegges for samarbeid i løpet av 2019 og 2020.
Multinasjonalt samarbeid
Norge når flere land gjennom støtten til multilaterale organisasjoner. På landnivå har multilaterale organisasjoner bredt geografisk nedslagsfelt, god evne til å arbeide med svært sårbare stater, stor leveringskapasitet og evne til rask oppskalering av innsatsen.
Norge støtter nå alle de fire viktigste multilaterale organisasjonene på skatt. Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF), OECD og FN.
Sivilsamfunn
Opptrapping av sivilt samfunns engasjement rundt skatt og ulovlig kapitalflyt er en anerkjennelse av den sentrale rollen sivilsamfunnsorganisasjoner har hatt og fortsetter å ha. Bidraget fra flere sentrale sivilsamfunnsorganisasjoner med å sette denne problemstillingen på agendaen har vært uvurderlig.
I mange land møter sivilsamfunnsorganisasjoner redusert handlingsrom og trusler for å gjøre sitt arbeid med å sette lys på uetisk eller ulovlig praksis. Norge fortsetter å støtte organisasjoner som jobber for løsninger og for å forsvare rollen til et aktivt sivilsamfunn.
Forskning
For å bevege oss mot mer kunnskapsbasert bistand tilpasset kontekst, er det nødvendig med anvendt forskning om skatt.
Norge fremhever viktigheten av å fremme nært samarbeid forskningsmiljø i sør.
Sør-sør-samarbeid
Skatt for utvikling fokuserer på å styrke sør-sør-samarbeid og triangulære samarbeid med partnere fra land å både sør og nord gjennom flere av arbeidsprosessene. Dette er i tråd med prioriteringer til Kunnskapsbanken og en satsning som vil øke i løpet av programperioden.
