Undercover i russisk trollfabrikk

Zaharescu jobber for Moldovas største avis, Ziarul de Gardă (ZdG), og hadde over lengre tid fulgt med på og infiltrert nettverk som sprer russisk propaganda og støtter opp om prorussiske politikere i Moldova. Før parlamentsvalget i 2025 kom hun på innsiden av en russisk trollfabrikk og kunne avsløre hvordan de er organisert og jobber, hvem som deltar og hvilke narrativer de sprer.    

– De spiller på frykt og svakheter i samfunnet. Høye gasspriser, propaganda mot lhbti+ personer og lave pensjoner var typiske temaer som vi skulle spre på sosiale medier, sier Zaharescu.  

I desember 2024 kom Zaharescu på innsiden av et digitalt nettverk som etter hvert vokste til 500 medlemmer.  Dialogen ble holdt i en gruppe på appen Telegram. Her fikk de omfattende opplæring i bruk av sosiale medier og de fikk oppgaver som de skulle utføre. De som ble rekruttert inn ble kalt aktivister.  

Instruktøren i nettverket var en russiskspråklig kvinne som kalte seg for Asea Albertovna. Under det første videomøtet i nettverket fortalte instruktøren om formålet med nettverket: « (..) for i dag kjemper vi en informasjonskamp, og de gamle metodene virker ikke lengre, vi må bevege oss på et nytt nivå. Og det nivået er, uansett hvor skremmende det høres ut, systemet for informasjonskrig».  

Gjennom nettverket ble aktivistene gitt  oppgaver flere ganger i uken og det ble arrangert konkurranser. 1. juledag 2024 ble det arrangert en flashmob for å markere starten av arbeidet. Målet var å nå ut til så mange som mulig. Aktivistene i nettverket ble oppfordret til å lage filmer der de danset rundt juletre, mens budskap som «gass for en moldovsk leu», «forby lhbti+», «rettferdige valg» og «øk pensjonene» ble lagt på videoene.  

De ti første som skaffet flest visninger på TikTok vant en iPhone.  

– Vi ble oppfordret til å like og dele hverandres innhold. På den måten gikk det fort viralt og enda flere ble eksponert for budskapene.  

Gruppene og nettverkene var veldrevne. Hver region i Moldova hadde egne grupper og nettverk.  

Eldre målgruppe 

I Moldova er det en stor andel eldre i befolkningen. Dermed er eldre også en viktig gruppe når det kommer til valg.  

– Eldre og sårbare mennesker var den viktigste målgruppen for de russiske trollfabrikkene. Mange eldre sliter med å skille hva som er sant og ikke av informasjonen de ser på nett. De skiller ikke mellom TikTok, Facebook og andre kanaler. Da er det enkelt å ta til seg informasjon uten å få med seg kilden, sier Zaharescu.   

Aktivister på månedslønn 

– Alle som var en aktivist i nettverket fikk betalt og etter hvert ble det en månedlig utbetaling, litt som en lønn, sier journalisten.  

Utbetalingene skjedde enten via en russisk bank i Transnistria som er en prorussisk region i Moldova eller i kryptovaluta. For å få betalt ble Natalia Zaharescu bedt om å dele id for å opprette en bankkonto. Hun ble da avslørt som journalist og ble kastet ut av nettverket. En kollega fra avisen klarte å holde seg på innsiden fram til parlamentsvalget.  

Moldova stemte for EU 

Under parlamentsvalget i 2025 gikk det EU-vennlige partiet PAS av med seieren. Zaharescu forteller at aktiviteten blant trollfabrikkene har gått ned, men hun forventer at det snur igjen.  

– Etter hva vi kan se er ikke de store nettverkene med aktivister aktive på samme måte lenger, men det vi ser er flere forsøk på å diskreditere og så tvil om den sittende regjeringen, sier Zaharescu som tror aktiviteten kommer til å ta seg opp igjen foran neste valg, lokalvalget i 2027.  

Viktigheten av gravejournalistikk 

ZdG har satset på gravejournalistikk og har over flere år skrevet omfattende saker om russisk innblanding i Moldova. Å infiltrere nettverk og trollfabrikker kommer ikke uten risiko.  

– Jeg gikk med en frykt for å bli avslørt, men det jeg var redd for var at hvis jeg blir avslørt kommer jeg ikke til bunns i hvordan trollfabrikkene opererer, sier Zaharescu.  

Nyhetsredaktør i ZdG Victor Mosneag forteller at grundig og kritisk journalistikk er viktigere enn noensinne. Avisen monitorerer sosiale medier og følger opp alvorlige påstander som de mistenker kan være desinformasjon og propaganda.  

Selv om utfordringene i Moldova er store, ser sjefsredaktøren også lyspunkt.  

– At vi er den største avisen i Moldova sier noe om vårt samfunn. Folk bryr seg om hva som skjer og vil lese nyheter med substans. Vi skriver ikke noe om sladder i vår avis, sier Victor Mosneag.

Norge – en viktig støttespiller for Moldova 

Gjennom flere norskstøttede prosjekter bidrar Norge til at journalister får mulighet til å drive gravejournalistikk. 

– Med sine historiske bånd til Russland og lange grense mot Ukraina står Moldova står i et enormt press fra Russland. Det til tross for at landet selv har valgt og vedtatt en plan om et fremtidig EU-medlemskap. Skal Moldova lykkes er en fri og uavhengig presse svært viktig, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset. Samtidig peker hun på at det er i vår felles interesse å støtte Moldova . 

– Et stabilt og demokratisk Moldova er viktig for Moldova og regionen, men det er vel så viktig for oss her hjemme, understreker direktøren.  

Se dokumentaren laget av Ziarul de Gardă (ZdG) på YouTube: