Ukraina: Kjemper for verdensarven

Klosteret, Petsjerska Lavra, som har stått på UNESCOs verdensarvsliste siden 1990, har nå omfattende ødeleggelser.  

– Ifølge overslag fra våre eksperter – og forutsatt at alt går smidig – kan gjenoppbyggingen og renoveringen ta rundt to år, sa Maksym Ostapenko, direktør for klosteranlegget, til pressen.  

Grotteklosteret i Kyiv ble grunnlagt i 1015 og er et historisk senter for ortodoks kristendom i Øst-Europa. UNESCOs verdensarvliste er en oversikt over verdens fremste kulturminner og naturområder. Grotteklosteret har siden 2023 stått på UNESCOs liste over verdensarv i fare. UNESCO World Heritage Centre - List of World Heritage in Danger. 

Over 80 prosent av taket på katedralen ble ødelagt i brannen som oppsto, men brannmannskaper klarte å hindre at flammene spredde seg inn i kirkebygget. 

UNESCO har fordømt angrepet 15. juni.

– Dette er et av Ukrainas viktigste åndelige og kulturelle landemerker, sier Chiara Dezzi Bardeschi, leder for UNESCOs kontor i Ukraina.  

Å beskytte verdensarven handler om mer enn bygningen eller monumentet. Med sin innholdsrike og stolte historie er Ukraina hjem til en rekke kulturminner. Landet har til sammen åtte steder som er en del av UNESCOs verdensarv.  

– Verdensarven har en enestående universell verdi. De er en del av en felles arv som ikke bare betyr mye for Ukraina, men for hele menneskeheten. Derfor er det avgjørende å beskytte dem – for å bevare historien, den kulturelle identiteten og stedene lokalsamfunn trenger for å hente seg inn og opprettholde forbindelsen med sin egen fortid, sier Bardeschi. 

Klosteret ble hardt skadet også under andre verdenskrig. Dormition-katedralen og hovedkirken i Lavra ble nesten helt ødelagt. På 1990-tallet ble det gjenoppbygget.  

Kulturminner under angrep 

Klosteret er det siste av en rekke kulturminner som har blitt ødelagt under russiske angrep.  

Siden fullskalakrigen brøt ut i februar 2022 har UNESCO tatt flere grep for å beskytte Ukrainas verdensarv mot missiler og droner. Norge støtter UNESCO Heritage Emergency Fund som har bidratt til gjenoppbygging og beskyttelse av kulturminner i Ukraina og andre steder.  

– Statuer pakkes inn og verneverdige bygninger beskyttes på best mulig måte i den pågående krigen. Men det er ikke nok. Nærmere 540 kulturminner har fått store skader. Det er blant annet snakk om religiøse steder, bygninger med historisk eller kunstnerisk verdi, monumenter og bibliotek, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset. 

UNESCO overvåker situasjonen og publiserer oversikt over skadene (Damaged cultural sites in Ukraine verified by UNESCO | UNESCO). Bare i hovedstaden Kyiv har 53 kulturminner blitt skadet, deriblant en rekke kirker, monumenter og bibliotek.  

Krigsforbrytelse 

Arkiver og museer kan også bli plyndret for å omsette uerstattelige kulturgjenstander ulovlig, ofte gjennom kriminelle nettverk.  

– Kulturminner er en essensiell del av menneskers identitet, historie og kulturarv. Derfor støtter vi Ukraina i deres kamp for å ta vare på sin egen, materielle arv. Vi bidrar til å beskytte og gjenoppbygge bygninger og monumenter. Det bidrar også til motstandskraft, sier Roset.  

I tillegg til å støtte UNESCOs aktiviteter gir Norge også støtte til kultur gjennom Nansen-programmet. Norge støtter Partnership Fund for a Resilient Ukraine (PFRU) sitt program Culture for Recovery. Programmet støtter blant annet bevaring av kulturarv, arbeid med minnemarkeringer og arbeid som formidler erfaringer fra krigen.