Ukraina: Jobber for rettferdighet for 114 000 savnede

International Commission on Missing Persons (ICMP) hjelper til med å lete etter savnede og identifisere døde. Målet er å kunne gi de etterlatte et svar og samle bevis for å stille de skyldige for retten.  

– Familiene har rett til å vite hva som har skjedd med sine slektninger. Vi jobber med å finne savnede personer, identifisere de og støtte familiene. I tillegg sikrer vi viktige bevis for en framtidig rettergang. Russland må holdes ansvarlig, sier Nihad Brankovic. Han er nestleder i ICMP i Ukraina.   

Brankovic forteller at de mange savnede menneskene ikke er en bestemt gruppe.  

– De savnede er både soldater som er meldt savnet, soldater som er drept uten at levningene deres er hentet ut, og sivile som er blitt tatt bort med makt. Det er ukrainere som er tatt i fangenskap av russiske styrker og ukrainske barn som har blitt tvangsdeportert av Russland. Og det kan være ofre i massegraver, forteller Nihad. 

ICMP bistår ukrainske myndigheter på flere måter for å finne savnede og at det er et komplekst arbeid. Det handler om å bygge teknisk kapasitet, bruke teknologi for DNA-testing og bygge kunnskap og kapasitet hos ukrainske politietater.  

Gjennom Nansen-programmet for Ukraina støtter Norge Ukraina i arbeidet med å finne og identifisere savnede.  

– Vi kan alle se for oss hvor vanskelig det må være å ikke vite hva som har skjedd med sitt eget barn, forelder eller ektefelle. Alle fortjener et svar, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset og legger til:

– Det er også viktig at de rette ansvarliggjøres. Derfor er arbeidet med å sikre bevis viktig for ettertiden. Vi må gjøre det vi kan for å legge til rette for en rettferdig rettergang.  

Tett samarbeid med familiene 

Familiene til savnede står i en særlig krevende situasjon. Noen kan gå i flere år uten å vite hva som har skjedd med sine kjære. Organisasjonen samarbeider tett med pårørendeorganisasjoner og sivilsamfunnet. De sikrer at familiene blir hørt, får nødvendig informasjon og settes i stand til å navigere i de kompliserte juridiske og rettsmedisinske prosessene. 

– Når en person blir meldt savnet samarbeider vi tett med familiene for å få mest mulig informasjon. Vi ber familiene beskrive kjennetegn som tatoveringer og tannlegehistorikk. I tillegg tar vi DNA-prøver og kartlegger hvor personen sist er sett, sier Brankovic. 

Samtidig er det viktig at familiene får god oppfølging. ICMP legger derfor til rette for møteplasser for familiene og for at familiene selv kan opprette nettverk og organisasjoner lokalt.  

– Å se hvordan disse familiene kjemper for sine nærmeste gjør stort inntrykk. De står i en fortvilet situasjon, men samtidig står de på overfor myndigheter i og utenfor Ukraina for å få klarhet i hva som har skjedd. For meg er de ekte helter, forteller Brankovic.  

Alvorlige menneskerettighetsbrudd 

All dokumentasjon av levninger, dødsårsak og funnsteder skjer på en måte som sikrer at informasjonen kan brukes som rettsgyldige bevis i internasjonale domstoler for å holde gjerningspersoner ansvarlige. Ukrainske myndigheter behandler dette som politisaker og peker på en rekke alvorlige brudd på menneskerettighetene og internasjonal rett.  

– En viktig oppgave er å identifisere døde soldater. Det er snakk om døde som er sendt tilbake fra Russland eller funnet på slagmarken. Vi gjør grundige rettsmedisinske undersøker og sikrer all dokumentasjon vi kan for framtidige rettssaker. Det er sterke indikasjoner på at mange krigsfanger har vært utsatt for tortur. Dette er grove brudd på folkeretten, forteller Brankovic.  

Soldater og sivile er savnet 

Russlands krigføring er brutal og Brankovic forteller at det er kaotiske kamphandlinger. 

 – Mange soldater og sivile blir liggende igjen i aktive kampsoner, eller blir begravd under ruinene av bombede bygninger der det er umulig å hente dem ut umiddelbart, sier han og forteller også om massegraver.  

– I områder som har vært okkupert av russiske styrker, har man avdekket en rekke umerkede massegraver med uidentifiserte ofre. Å identifisere dem er et stort og viktig arbeid.  

I det arbeidet er DNA-testing viktig og ICMP samarbeider tett med ukrainske myndigheter. I tillegg bistår ICMP Ukraina ved å sende DNA-tester til sitt laboratorium i Haag som er spesialisert på denne typen DNA-testing.  

ICMP bruker en helhetlig tilnærming til identifisering, der DNA kombineres med andre internasjonalt anerkjente vitenskapelige metoder for å gjøre identifiseringene raskere og mer presise. 

Å håndtere massegraver og åsteder korrekt er viktig for å sikre bevis og DNA. Derfor utdanner og trener ICMP ukrainske rettsmedisinere, politifolk og antropologer i moderne metoder for sikker utgraving av massegraver og håndtering av åsteder 

Norsk støtte til arbeid med savnede personer i Ukraina 

Norge støtter flere partnere i arbeidet med å finne og identifisere savnede personer i Ukraina.  

Norge har i perioden 2024-2026 bidratt med 100 millioner til ICMPs prosjekt "Support for Ukraine to Build a Sustainable Process for Accounting for the Missing Persons".  

Med norsk støtte har ICMP styrket ukrainsk institusjonell kapasitet gjennom å få på plass standarder, samarbeidsavtaler og digitale systemer for håndtering av savnede personer og rettsmedisinsk identifisering, blant annet gjennom en nasjonal vurdering av 51 likhusfasiliteter.  Kapasiteten til å identifisere levninger ble betydelig styrket gjennom utvidet DNA-basert identifisering.  

ICMP har også støttet sivilsamfunnets kapasitet til å delta i arbeidet med savnede personer, særlig gjennom deres program for familieforeninger og kvinneledede organisasjoner. Dette programmet omfatter opplæring, informasjonsarbeid, små tilskudd og tilrettelegging av møteplasser mellom familier, sivilsamfunn og myndigheter.   

Norge støtter også UNICEF sitt arbeid med å spore opp, returnere og reintegrere bortførte barn, og har bidratt med om lag 80 millioner kroner til denne innsatsen. UNICEF spiller en sentral rolle i støtten til ukrainske myndigheter på dette området, med særlig vekt på barnets beste og beskyttelse av barn. 

SOS-barnebyer og Redd Barna i Ukraina får støtte til arbeidet med å styrke systemene for beskyttelse av barn. Denne innsatsen omfatter også barn som returnerer til Ukraina, med mål om å sikre et godt og trygt forløp for reintegrering. 

Flergiverfondet Partnership Fund for a Resilient Ukraine (PFRU) er også en viktig partner i dette arbeidet. PFRU har investert om lag 50 millioner kroner i å styrke ukrainske myndigheter og sivilsamfunnsorganisasjoner siden fullskalainvasjonen. Støtten omfatter hotlines, regionale tjenester, juridisk og psykososial bistand, etterforskning, identifisering av levninger og ulovlig bortførte barn. Informasjonsarbeidet har nådd over 50 millioner mennesker. 

Den internasjonale Røde Kors-komiteen har hatt en særskilt rolle i arbeidet med krigsfanger, savnede og familiene deres. I perioden 2023–2025 fikk minst 17 400 familier avklart skjebnen til sine familiemedlemmer. I tillegg mottok 1 723 krigsfanger individuell bistand i 2025, og 4 037 personer med særskilte sårbarheter fikk individuell oppfølging i forbindelse med frihetsberøvelse. Videre har Den internasjonale Røde Kors-komiteen besøkt 8 094 krigsfanger siden 2022. Organisasjonen støtter også myndigheter i arbeidet med utveksling av krigsfanger.