Verdensbankens utviklingsfond – effektivt løft for millioner

Midt i en global pandemi og flere overlappende kriser mobiliserte Verdensbankens fond for de fattigste (International Development Association (IDA) rekordhøye 97 milliarder dollar for å støtte verdens mest sårbare land.  

IDA bidro til sosiale sikkerhetsnett, tilgang til strøm og bredbånd til millioner av mennesker. IDA finansierte også en rekke klimatiltak, og er verdens største bidragsyter på klimafinansiering til de fattigste landene. Kort sagt: IDA gav millioner av mennesker bedre livskvalitet, nye muligheter, og håp for fremtiden. 

Løfter land ut av fattigdom 

I 65 år har IDA finansiert langsiktig utvikling i verdens fattigste land, og bidratt med 600 milliarder amerikanske dollar til 116 land.  

Mange av disse landene har opplevd stor økonomisk vekst og er gått fra å være mottakere til å bli givere: Sør-Korea, Kina, Tyrkia og India er gode eksempler.  

Norge har vært giver siden starten, og fortsetter å være en viktig medspiller i IDA, både med finansiering og i utviklingen av IDAs målsettinger.  

Ny norsk strategi 

Norge lanserte en ny og helhetlig strategi for samarbeidet med Verdensbanken 2026 – 2030 fredag 20.mars.  

Verdensbanken er Norges største enkeltmottaker av bistand og en av verdens viktigste institusjoner for utvikling og klima.  

– Det globale landskapet er preget av geopolitisk uro, økende press på å nå bærekraftsmålene og et stadig mer fragmentert bistandssystem. Da er et sterkt og velfungerende multilateralt samarbeid ikke bare viktig – men helt nødvendig, sier Norads direktør Gunn Jorid Roset.

Hun fremhever at IDA er særlig viktig fordi de leverer svært gode resultater effektivt for de som mottar bistand.  

Utviklingsminister Åsmund Aukrust legger vekt på at Norge vil støtte Verdensbankens sentrale prioriteringer, samtidig som regjeringen vil arbeide for at de norske prioriteringene skal styrkes i samarbeidet med banken. Han viser særlig til likestilling, klima og natur, fornybar energi, anstendig arbeid og matsikkerhet.  

Norge skal støtte Verdensbankens arbeid der behovene er størst i sårbare land rammet av konflikt.  

Norske penger gir utvikling 

I 2022 opplevde verden flere store kriser som forsterket hverandre samtidig. For første gang på en generasjon økte global fattigdom. Pandemien var en sterk årsak til det. Formålet med IDA20, som ble opprettet det året, var å hjelpe de fattigste landene med å hente inn det tapte og jobbe for å nå bærekraftmålene. IDA 20 finansierte over 700 ulike prosjekter i 78 land. Om lag 70 prosent av midlene gikk til Afrika.  

Av totalt 24 milliarder dollar i giverlandsbidrag fra 48 land bidro Norge med 3,3 milliarder kroner. For hver dollar kommer det ut nesten fire dollar til de fattigste landene i gavebidrag og lån på myke vilkår. Derfor kunne IDA20 i perioden 2023-2025 bistå med 97 milliarder dollar i finansiering til fattige land.  

Bedre systemer for skatt 

Gjennom IDA jobber Verdensbanken tett med mottakerland for å takle de mest komplekse utfordringene. 

30 prosent av IDA20s utlån gikk til infrastruktur-prosjekter.  

27 prosent til det som på engelsk kalles ‘prosperity’. I dette begrepet ligger styrking av institusjoner og jobbskaping. 

IDA støttet:  

• 31 land i å iverksette tiltak mot ulovlig kapitalflyt.  
• 67 land med utvikling av bedre skattesystemer for å distribuere statens inntekter  
• 50 land med tiltak for større åpenhet om gjeld og økonomisk bærekraft 

Finansering for investeringer i sosial sektor - utdanning, helse, sosiale sikkerhetsnett, utgjorde 20 prosent.   

Størst på klima 

IDA er størst på klimafinansiering til verdens fattigste land. I IDA20 var 41 prosent av IDAs utlån klimarelaterte, høyere enn målet på 35. Av denne finansieringen var 58 prosent for klimatilpasning, også høyere enn målet som var satt på 50 prosent.   

IDA20 satte ambisiøse mål for gjenoppbygging, og innfridde nær 90 prosent av målene satt for perioden.    

Sterke resultater fra IDA20: 

• 122 millioner mennesker fikk tilgang til sosiale sikkerhetsnett (SSN), over 50 prosent kvinner. Satsingen på SSN-programmer ble trappet opp allerede i IDA19 i forbindelse med pandemien. Ser man på perioden 2020-2025 er tallet på hele 293 millioner.  IDA20 bidro også til at 34 land har innlemmet tilpasningsdyktig sosial beskyttelse i nasjonale systemer.   
• 224,5 millioner mennesker mottok helse og ernæringstjenester.   
• 26,1 millioner mennesker fikk tilgang til forbedrede sanitærforhold, og 22,2 millioner til sikrere vannkilder.   
• 6,6 millioner bønder tok i bruk forbedrede landbruksmetoder.  
• 54 millioner mennesker fikk ny eller forbedret tilgang til elektrisitet.  
• 24 millioner mennesker fikk tilgang til finansielle tjenester, nær fem ganger det forventede.  
• 138 millioner mennesker fikk bredbåndsinternett, noe som åpnet tilgang til informasjon, markeder og tjenester.