BNP og virkeligheten bak tallene i Afrika

Bruttonasjonalprodukt (BNP) er fortsatt en av de mest brukte indikatorene for et lands økonomi. Det brukes til å vurdere økonomiens størrelse, vekst og utvikling og er et viktig informasjonsgrunnlag for beslutninger om finanspolitikk, investeringer, gjeldsbærekraft og internasjonal finansiering. Samtidig er BNP bare så pålitelig som statistikken og systemene det bygger på.

Dette var temaet for seminaret «BNP og virkeligheten bak tallene i Afrika», som Norad og Statistisk sentralbyrå (SSB) arrangerte i juni 2026 i samarbeid med Den afrikanske union.

Seminaret ble holdt i forbindelse med en workshop om nasjonalregnskap i Oslo for ti afrikanske land.

Seminaret belyste hvorfor kvaliteten på nasjonalregnskapet er viktig, og hvilke utfordringer mange afrikanske land møter når de skal måle økonomisk aktivitet.

Et tall som betyr noe

– Land tar beslutninger om milliardbeløp på grunnlag av BNP, sier Titus Kamatuka som jobber i Den afrikanske union, og som deltok på seminaret. 

BNP er mer enn et mål på verdiskaping. Det påvirker også hvordan land vurderes av myndigheter, investorer, utviklingspartnere og internasjonale finansinstitusjoner. Indikatorer som BNP per innbygger, skatteinntekter som andel av BNP og gjeld som andel av BNP brukes ofte til å vurdere lånevilkår, om land kvalifiserer for bistand, og den samlede økonomiske bærekraften.

Flere av innlederne understreket at unøyaktige BNP-tall derfor kan få betydelige konsekvenser. Når slike tall brukes som grunnlag for viktige økonomiske og politiske beslutninger, blir kvaliteten på de underliggende dataene avgjørende.

Betydelige statistikkutfordringer

Presentasjoner fra Den afrikanske union og SSB viste at mange afrikanske land utarbeider nasjonalregnskap under krevende forhold. Vanlige utfordringer er:

• utdaterte basisår
• mangelfull dekning i undersøkelser og administrative registre
• begrenset tilgang til foretaks- og prisdata
• utilstrekkelig måling av den uformelle økonomien
• kapasitetsbegrensninger og høy utskifting av fagpersonell
• svake systemer for datadeling mellom offentlige institusjoner

Når basisåret som brukes i nasjonalregnskapet, er utdatert, kan viktige deler av økonomien bli undervurdert eller utelatt helt. I praksis innebærer dette at dagens økonomi kan bli målt med utgangspunkt i gårsdagens strukturer. Nye og raskt voksende sektorer som digitale tjenester, mobilbetalinger, netthandel og telekommunikasjon, samt andre nye aktiviteter, kan bli fanget opp for sent eller for dårlig. Å bruke et utdatert basisår er litt som å navigere i dagens Oslo med et gammelt kart: Landskapet har endret seg, men verktøyene har ikke holdt tritt.

– Hvis BNP er unøyaktig, vil de tilhørende indikatorene også være misvisende, noe som kan føre til feilaktige beslutninger, sier Janne Utkilen i Statistisk sentralbyrå.

Fremgang, men ujevnt fordelt

Samtidig viste seminaret at det skjer fremskritt. De siste årene har flere afrikanske land styrket arbeidet med nasjonalregnskap, tatt i bruk mer oppdaterte internasjonale standarder og i økende grad begynt å utarbeide kvartalsvise BNP-anslag og tilgangs- og anvendelsestabeller. Dette gir et mer sammenhengende og nøyaktig bilde av den økonomiske aktiviteten.

Det pågår også en betydelig innsats for å harmonisere statistikkproduksjonen på tvers av afrikanske land. Den afrikanske union, FNs økonomiske kommisjon for Afrika og Den afrikanske utviklingsbanken støtter felles retningslinjer, kapasitetsutvikling og utvikling av metoder og verktøy som skal forbedre kvaliteten og sammenlignbarheten.

Et viktig eksempel er NADABAS, et system for utarbeiding av nasjonalregnskap som brukes i flere land som Statistisk sentralbyrå også aktivt støtter. Dette arbeidet bidrar ikke bare til mer standardisert statistikk, men også til sterkere fagmiljøer, mer erfaringsutveksling og sterkere nasjonalt eierskap til statistikksystemene.

Et sentralt budskap fra seminaret var at dette ikke bare handler om tekniske løsninger. Bedre statistikk krever langsiktige investeringer i institusjoner, kompetanse og systemer for deling og bruk av data.

Fra statistikk til politikkutforming

Et annet sentralt tema på seminaret var at nasjonalregnskapet ikke bare er et statistikkprodukt, men også et praktisk verktøy for økonomisk styring.

En representant fra Malawis departement for finans, økonomisk planlegging og desentralisering forklarte hvordan nasjonalregnskapet brukes i makroøkonomisk modellering, planlegging og politikkutforming.

Gjennom samarbeid mellom departementet, sentralbanken og det nasjonale statistikkbyrået arbeides det med å styrke datagrunnlaget og bruke økonomiske modeller til å vurdere virkningene av politiske tiltak og eksterne sjokk. Konkret har modellen allerede blitt brukt til å utarbeide veiledende notater om konsekvensene av krigen mellom USA og Iran for Malawi og om mulige virkninger av endringer i merverdiavgiften.

– Vi identifiserte mangler i datagrunnlaget og utfordringer knyttet til datadeling, og denne samarbeidsplattformen ble opprettet for å bidra til å løse dem, sier Charles Chinkhuntha. 

Eksemplene fra Malawi viste hvordan bedre data kan gi beslutningstakere et sterkere grunnlag for å vurdere økonomisk gjeninnhenting, skattepolitikk, gjeldsbærekraft og virkningene av internasjonale kriser.

Viktig også utover BNP

Norad understreket også at gode data og god statistikk har betydning i en bredere sammenheng. Tilgjengelige og pålitelige data er avgjørende for:

• bedre forvaltning av offentlige finanser
• mer effektive investeringsbeslutninger
• større åpenhet og ansvarliggjøring
• et sterkere grunnlag for nasjonale prioriteringer
• mer kunnskapsbasert utviklingssamarbeid

Innlederne på seminaret var enige om at BNP fortsatt er en viktig indikator, men at den må brukes med bevissthet om begrensningene. Mange andre indikatorer er avhengige av de samme underliggende statistikksystemene. Det er derfor ikke nok bare å etterlyse flere indikatorer; det grunnleggende arbeidet med å styrke nasjonale data- og statistikksystemer må også prioriteres.

– Ingen spør: Hvordan ble tallet beregnet? Hva manglet i tallgrunnlaget, og hvilke verdier ble beregnet for å fylle hullene og komme frem til det endelige tallet?, sier Titus Kamatuka.

Behov for langsiktig innsats

En overordnet konklusjon fra seminaret var at forbedring av BNP-tall krever mer enn tekniske endringer i selve nasjonalregnskapet. Det krever investeringer i hele økosystemet rundt statistikkproduksjonen: lovverk, administrative datasystemer, foretaksregistre, prisstatistikk, undersøkelser, digital infrastruktur og fagkompetanse.

Sterkere nasjonale statistikksystemer handler derfor om mer enn bedre tall. De handler om å legge til rette for bedre beslutninger, mer effektiv ressursbruk og mer virkningsfull offentlig politikk.