Statistikk og register – Grunnlaget for gode avgjerder

Register over befolkning, bedrifter, eigedomar og adresser er grunnleggjande for samfunnsplanlegging. Samtidig manglar dei fleste utviklingsland tilgang på god og relevant statistikk og register. Statistikk- og registersamarbeidet bidreg til meir kunnskapsbasert planlegging og dermed betre styresett i norske samarbeidsland.

Sterkare statistikksystem for betre styring

Gjennom statistikk- og registerprogrammet jobbar Norad for å styrkje nasjonale statistikksystem i arbeidet deira med å produsere og publisere offisiell statistikk av høg kvalitet, og dessutan bidra til betre forståing og bruk av offisiell statistikk i partnarland og innan internasjonalt utviklingssamarbeid.

Statistikk- og registerprogrammet fremjar berekraftsmål 16 Fred, rettferd og velfungerande institusjonar og 17 Samarbeid for å nå måla. I tillegg bidreg programmet, gjennom betra styresett, til ei rekkje andre berekraftsmål, til dømes 1 Utrydde fattigdom og 10 Redusere forskjellar mellom land. 

Data er dessutan avgjerande for å kunne måle framgang på alle berekraftsmåla. Å oppnå berekraftsmåla krev at det blir samla inn, klargjort, analysert, publisert og formidla store mengder data. Dette må skje på både lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt nivå.  God offentleg statistikk speler derfor ei viktig rolle for å oppnå forpliktingane i 2030-agendaen.

Data som grunnlag for politiske avgjerder

Tilgang på data og statistikk er nødvendig for å planleggje, gjennomføre, og følgje opp politiske avgjerder. Offisiell statistikk som truverdig kjelde til uavhengig informasjon gjer at avgjerdstakarar kan haldast ansvarlege, sidan faktagrunnlaget er tilgjengeleg og ope for alle.

Behova for statistikk og data er større enn nokon gong før, men kapasiteten i svært mange nasjonale statistikksystem er ikkje god nok til å kunna levere det som blir kravd. Det er manglande tilgang på god og relevant statistikk i dei aller fleste utviklingsland. Dette gjeld og for disaggregerte data. I mange land manglar ein mellom anda kunnskap og data om kvinner og menn og ulike grupper i befolkninga og dermed korleis dei blir påverka ulikt av offentlege tenester og tiltak.

Dei fleste statistikkontor i sør baserer seg framleis i stor grad på direkte datainnsamling, det vil seie spørjeundersøkingar og folketeljingar. Finansieringa av desse, og viljen til å svare på dei, er derimot minkande.

Situasjonen vart forverra av Covid-pandemien, då svært mange utviklingsland baserer datainnsamlinga på ansikt-til-ansikt intervju. Samstundes har den globale digitaliseringa ført til at fleire samlar inn data, noko statistikkprodusentar kan ta i bruk om dei får tilgang til desse dataa.

Registre som viktig kjelde til informasjon

Alle land samlar inn informasjon om befolkinga si for administrative formål. Dette er grunnleggjande infrastruktur som kan gje oversikt over rett til tenaster og vere med på å fremje sosial og økonomisk utvikling, openheit, og godt styresett.

Basisregister over befolkning, verksemder, eigedomar og adresser står sentralt i dette. For å kunne nytte desse registera godt, må dei ha ein viss kvalitet, det vil seie at dei må vere fullstendige og oppdaterte. Noreg har ein sterk tradisjon for å bruke register til effektiv og god forvaltning.

Registera kan òg vere ei potensiell kjelde for statistikksystemet i eit land. I Noreg er om lag 90 prosent av statistikkproduksjonen basert på administrative data. No som fleire administrative register vert digitaliserte i partnarland, kan fleire land framover nytte denne datakjelda.

Det er uansett viktig at registera vert forvalta godt, at personvern vert teke vare på, samstundes som generell informasjon som er relevant for avgjerdstaking vert publisert.

Finansiering av statistikk og registerarbeid

Tilgang til god statistikk og pålitelege register krev meir føreseieleg og langsiktig finansiering enn det mange land har i dag. Finansieringa har ofte vore kortsiktig og prosjektbasert, heller enn retta mot varig oppbygging av nasjonale system og kapasitet. Sevilla-forpliktinga frå den fjerde internasjonale konferansen om finansiering for utvikling i 2025 er eit viktig første steg, fordi ho løftar fram behovet for å styrkje nasjonale data- og statistikksystem.

Noreg har ei sentral rolle i oppfølginga gjennom Sevilla Platform for Action initiativet FfD and the future of data, som landet leier saman med Colombia og Storbritannia. Vidare framgang krev sterkare internasjonalt samarbeid og investeringar som byggjer institusjonar, kompetanse, register og datastyring over tid.

Kunnskapssamarbeid og langsiktige partnarskap

Det norske statistikk- og registersamarbeidet går hovudsakleg føre seg gjennom kunnskapsprogrammet for statistikk- og registersamarbeid. Dette kunnskapsprogrammet rettar seg mot heile det nasjonale statistikksystemet, altså alle produsentar og brukarar av offisiell statistikk.

Hovudmålet til programmet er å styrkje evna nasjonale statistikksystem har til å produsere og bruke offisiell statistikk av høg kvalitet, som ein føresetnad for å måle framgang på 2030-agendaen. Det er viktig med ei heilskapleg tilnærming til alle aktørar involverte i statistikkproduksjon og dataleveransar for å byggje opp under gjensidig tillit og god informasjonsflyt. 

Partnarar nasjonalt, regionalt og globalt

Kunnskapsprogrammet for statistikk- og registersamarbeid trekkjer på kompetansen til norske fagmiljø, spesielt gjennom institusjonssamarbeid med søsterorganisasjonar i utviklingsland. 

Den viktigaste norske partnaren er Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Institusjonssamarbeid er den beste måten partnarinstitusjonar kan dra nytte av kunnskapen som SSB og andre norske institusjonar sit på. Samarbeidet skal vere langsiktig og føreseieleg, vere etterspørselsbasert og leggje vekt på eigarskap hos partnarinstitusjonane.

Det faglege samarbeidet er fleksibelt og tilpassingsdyktig, og tek utgangspunkt i partnarinstitusjonane sine eigne prioriteringar.

SSB samarbeider med andre norske statlege, slik som Skatteetaten under Skatt for Utvikling og Barne, ungdoms og familiedirektoratet knytte til likestillingspolitikk og –statistikk på ulike sektorar gjennom Likestilling for utvikling (Lifu).

Norad stør òg det multilaterale systemet til å utvikle globale standardar og gjennomføre tiltak på landsnivå gjennom globale program.

FNs statistikkorganisasjon United Nations Statistical Division (UNSD) byggjer kapasitet for statistikk på landsnivå og gjennom FNs statistikkommisjon.

Statistikkommisjonen er det øvste organet i det globale statistikksamarbeidet og er ansvarleg for å fastsetje statistiske standardar og utvikle metodar, og dessutan å setje i verk desse både internasjonalt og nasjonale. Noreg støttar Data for Now programmet deira, der prosjektlanda får setje prioriteringar for kva statistikker som skal utviklast.  

Det internasjonale  pengefondet (IMF) er ein viktig partnar som jobbar for å utvikle meir og betre data for politisk avgjerdstaking, særleg innan makroøkonomi. Noreg støtter mellom anna Data for Decisions programmet deira og dei regionale utviklingssentera i Afrika.  

UNDPs Global Policy Centre for Governance mottar også norsk støtte til sitt arbeid med å styrke datadeling og systemer blant annet for å styrke nasjonal ressursmobilisering.  

For meir informasjon, vennligst kontakt Seksjon for styresett.