Står sammen mot ulovlige gullgruver i Amazonas

Rekordhøye gullpriser legger press på regnskogen i Amazonas. Store internasjonale kriminelle nettverk jakter på gull og etterlater seg ødeleggelser for både natur, dyr og mennesker i noen av verdens best bevarte skogområder. 

I Kayapó-territoriet har urfolk levd i pakt med naturen i flere tusen år. I dag kjenner de konsekvensene av ulovlige gullgruver på kroppen. I utvinningen av gullet bruker de kriminelle nettverkene kvikksølv – et giftig stoff som forurenser elver, ødelegger fiskebestander og fører til alvorlige helseproblemer.   

 – Hvorfor blir unge mennesker syke og dør? Jo, på grunn av ulovlige gullgruver. Det er alvorlige sykdommer vi ser, sier Bekwynhryre Kayapó, en bestemor som har levd hele livet i urfolksområdet Kayapó, i Amazonas.   

Bestemoren, som bor sammen med sitt barnebarn, forteller at hogst av skog også har ført til økte temperaturer. Det preger livet i landsbyen som ligger ved ekvator.  

Urfolk i frontlinjen 

Urfolksterritoriene i Amazonas er blant de best bevarte skogområdene i verden. Kayapó-området alene er tre ganger så stort som Belgia. Her samarbeider urfolk tett med brasilianske myndigheter for å beskytte både mennesker og natur mot ulovlig kriminell aktivitet. 

Oé Kayapó Paiakan leder det regionale urfolksdirektoratet FUNAI og er selv fra Kayapo-territoriet i Pará. FUNAI overvåker alt som skjer i territoriet, følger nøye med på inntrengere og koordinerer tiltak sammen med andre statlige aktører.   

Gjennom overvåkning og samarbeid har FUNAI fått god oversikt over hvor ulovlig gullgraving foregår. Hun understreker at ulovlig gullgraving er et stort problem. Særlig på grunn av tung bruk av kvikksølv som påfører store skader på mennesker, dyr og natur.  

– Ulovlig gullgraving forurenser elver og fisken som lever her – fisken som vi spiser, sier hun. 

Kontrollposter hindrer inntrengere 

For å hindre ulovlig inntrengning har Kayapó-folket etablert 17 kontrollposter, der de patruljerer og bytter på å holde vakt. En av de viktigste basene ligger på en øy i Xingu-elven, basen er ledet av Kaiti Kayapó. 

– Før vi bygde basen tok ulovlige fiskere og gullgravere seg inn i territoriet vårt, men nå beskytter basene elven vår, sier Kayapó. 

Han forteller at innsatsen på basen gir resultater.  

Når de oppdager kriminell aktivitet og ulovlige inntrengere, varsler de myndighetene i samarbeid med FUNAI.  

Miljøpoliti på vakt 

Miljøpolitiet IBAMA håndhever miljølover i Brasil og har som oppgave å bekjempe ulovlig virksomhet i Amazonas. De slår hardt ned på ulovlige gullgruver og organisert kriminalitet. 

– Amazonas er et enormt område, og noen steder er IBAMA eneste myndighet som når frem, sier Alex Lacerda ved IBAMA-kontoret i Belém. 

IBAMA er avhengig av å benytte helikopter for å ta seg fram til de ulovlige gullgruvene når de aksjonerer.  

– Når vi ankommer steder der det drives ulovlig gullgraving ødelegger vi utstyr for å forhindre at de kan fortsette. Vi ødelegger baser, motorsager, traktorer og gravemaskiner. På den måten hindrer vi at de kan ta ut ressurser, sier Lacerda.  

Norge – en viktig partner 

Norge har i en årrekke støttet opp om Brasils arbeid for å ivareta regnskog og urfolksterritorier. Den norske satsingen for å bevare regnskogen er koordinert fra Klima- og miljødepartementet, og Norad forvalter deler av satsingen.  

– Å bevare regnskogen i Brasil er til gode for oss alle. Det er store kriminelle internasjonale nettverk som står bak den ulovlige gullgravingen, og vi står sammen med Brasil i den kampen gjennom å støtte urfolk og myndigheter. I tillegg støtter Norge en opptrapping av felles internasjonal innsats mot skogkriminalitet, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset.  

Norsk støtte går blant annet til satelittovervåking, forskning, utvikling, styrket lovhåndheving og støtte til sivilt samfunn.