Her samarbeider gamle fiender om å bevare regnskogen
Både krig og fred kan få store konsekvenser for naturen. Et eksempel finner vi i Colombias del av Amazonas. Her økte avskogingen etter fredsavtalen mellom staten og geriljagruppen FARC i 2016. Nå jobber tidligere fiender sammen for fred og bevaring av regnskogen.
Under den 50 år lange borgerkrigen i Colombia var store deler av regnskolen kontrollert av FARC-geriljaen. Da en etterlengtet fredsavtale ble signert kom freden med en bakside – det oppsto et maktvakuum i regnskogen. Kvegeiere, storbønder, gruveindustrien og narkotikakarteller rykket inn, ryddet skog og bygget veier til sine ulike formål.
Uten statlig regulering tok mange aktører seg til rette på en måte som gikk hardt utover naturen og avskogingen økte.
– Ingen kjenner regnskogen bedre enn oss
En av dem som la ned våpnene var Ricardo Semillas. Han og flere tusen FARC-soldater startet et nytt liv etter 2016. Nå er han en av mange tidligere geriljasoldater som samarbeider med myndighetene og lokale organisasjoner for å beskytte naturen.
– Jeg tror det er en kraft i regnskogen som forener oss alle, sier den tidligere soldaten.
Ricardo Semillas ble med i FARC da han var 13 år, etter at faren hans ble myrdet av militæret. Han bodde i regnskogen i 17 år og ble etterhvert en kommandant i FARC. Siden 2016 har han bodd i en reintegreringleir i San Jose del Guaviare, Amazonas, Colombia. Han jobber med et turismeprosjekt, der turister kan rafte i Amazonas og oppleve rosa delfiner.
Semillas bor i Guaviare-provinsen, i utkanten av regnskogområdene som tidligere var under FARCs kontroll.
Etter 17 år som geriljakriger kjenner han regnskogen godt, og har kunnskap som er viktig for de lokale bøndene han samarbeider med – og også for lokale aktører som driver med øko-turisme.
Fra konflikt til samarbeid – Norges rolle
Colombias avskoging var historisk lav i 2022 og i 2023, men i 2024 snudde trenden. Området er fortsatt konfliktfylt, og utfordringene er mange. Men arbeidet for fred og bevaring av regnskogen fortsetter, med norsk støtte.
I 2023 bidro Norge med 448 millioner kroner i bistand til Colombia.
Midlene går blant annet til å støtte Regnskogfondets arbeid for urfolks rettigheter og skogbevaring i Colombias del av Amazonas, Flyktninghjelpens innsats for bærekraftig lokal utvikling, jobbskaping og re-integrering av tidligere geriljasoldater, og Caritas’ arbeid med skogbevaring og fattigdomsbekjempelse.
Regnskogen sett fra fly som organisasjonen FCDS bruker for å overvåke avskoging i områdene Meta, Caqueta og Guaviare. Her ligger urskogen i Chiribiquete som er regnet som en av de mest uberørte i verden, der det trolig bor ukontaktede urfolk fremdeles. langs randssonene ser vi små åpninger der det dyrkes coca, og større avskogingsfelt, særlig langs veiene, som skal brukes til bl.a. kveg. Under borgrekrigen gjemte FARC seg i disse områdene. San Jose del Guaviare, Amazonas, Colombia.
Norge støtter også lokale miljøorganisasjoner som Fundación para la Conservación y el Desarrollo Sostenible (FCDS) og Fundacion Gaia Amazonas. Disse jobber med å overvåke regnskogen, fremme urfolks rettigheter, drive politisk påvirkning og konflikthåndtering.
Videre bidrar Norge til konfliktforebygging og fredsbyggende arbeid gjennom organisasjoner som Det norske menneskerettighetsfondet, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, FNs utviklingsprogram (UNDP) og UN Women.
Norges innsats for fred og skogbevaring i Colombia henger tett sammen og illustrerer hvordan miljøvern og fredsarbeid kan gå hånd i hånd.
Se også filmen: Fremskritt for urfolks rettigheter i Colombianske Amazonas