Et flytende laboratorium for havforskning

EAF-Nansenprogrammet er verdens eldste og mest omfattende fiskeribistandsprogram. I 50 år har det hjulpet utviklingsland med å ta vare på havet og bruke ressursene på en bærekraftig måte.
Siden 1975 har tre forskningsfartøy båret navnet «Dr. Fridtjof Nansen». Det nyeste ble sjøsatt i 2017 og er større og mer avansert enn sine forgjengere, med økte laboratoriefasiliteter og plass til flere forskere. Skipet er hjertet i programmet og har gjennomført tokt i 60 land i Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika.
Programmet har utviklet seg fra fiskeriforskning til å inkludere økosystem, havforurensning og havklima og har som mål å redusere fattigdom og bedre matsikkerheten.
EAF-Nansenprogrammet er et samarbeid mellom:
- The Food and Agriculture Organization (FAO), som har ansvar for planlegging og gjennomføring
- Havforskningsinstituttet, som driver skipet og utfører forskning og opplæring
- Norad, som eier skipet, forvalter og finansierer programmet
- Fiskeridirektoratet, som bidrar med rådgivning og opplæring
Programmet har styrket institusjoner i 32 samarbeidsland – til tross for politiske spenninger og konflikter.
Se film om historien til EAF-Nansenprogrammet:
Foto: Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO)
En skattekiste med data om havet
Når skipet er ute på tokt, stopper det for å gjøre forskjellige vitenskapelige undersøkelser. Dette kan være alt fra å tråle til å ta vannprøver eller måle temperatur og saltinnhold. Stedene der de vitenskapelige undersøkelsene gjennomføres, kalles for stasjoner.
I løpet av fem tiår har EAF-Nansenprogrammet:
- Utført over 74 000 vitenskapelige stasjoner
- Gjennomført 37 206 trålhal, med opptil 60 arter i ett hal
- Registrert over 5 000 fiskearter, inkludert nye arter og evertebrater
- Kartlagt dypvanns korallrev, blant annet utenfor Ghana
- Utført over 22 000 CTD-målinger av temperatur, saltholdighet og plastforurensning

– Havet er en livsviktig ressurs
Programmet støtter også opp om FNs bærekraftsmål, særlig mål 2 (utrydde sult) og mål 14 (liv under vann), og bidrar til implementering av internasjonale fiskeri- og miljøkonvensjoner.
– Havet er en livsviktig ressurs for millioner av mennesker. Gjennom EAF-Nansenprogrammet bidrar Norge til at utviklingsland kan ta vare på havet og bruke det på en måte som gir mat og inntekt – også i framtiden, sier Per Fredrik Pharo, avdelingsdirektør i Norad.
Fra ressurskartlegging til klima og plast
EAF-Nansenprogrammet er ikke bare en norsk suksesshistorie – det er et globalt bidrag til havets fremtid. Dataene som samles i programmet, tilhører partnerlandene og forvaltes av Havforskningsinstituttet.
Internasjonal forskning som bidrar til programmets formål, kan allikevel få tilgang til databasen etter søknad. I en tid der havet trues av overfiske, klimaendringer og plastforurensning, er programmet mer relevant enn noen gang.
EAF-Nansenprogrammets utvikling:
Periode |
Fokusområde |
1975–1980 |
Kartlegging av uutnyttede ressurser |
1980–1990 |
Overvåking av utnyttede ressurser |
1990–2006 |
Forvaltning og kapasitetsbygging |
2006–2016 |
Global tilnærming til økosystembasert fiskeriforvaltning |
2017–2028 |
Økosystembasert fiskeriforvaltning med hensyn til matsikkerhet, klima og forurensning |