Ødeleggelsene er store i Saltivka, Ukraina.
I 2025 har Norge gitt 12,5 milliarder kroner i sivil og humanitær bistand til Ukraina. Det er en økning på 2,5 milliarder kroner fra 2024.
Ukraina er det største mottakerlandet for norsk bistand noensinne. I fjor gikk mesteparten av støtten til energi og infrastruktur (5,5 milliarder kroner), humanitær hjelp (3 milliarder kroner) og støtte til å drifte offentlig sektor (2,8 millioner kroner), som sykehus og skoler. I perioden 2022-2025 utgjør den sivile støtten til Ukraina totalt 37,3 milliarder kroner.
– Behovene i Ukraina er enorme. Folk mangler strøm og varme, ødeleggelsene er store og den ukrainske økonomien er presset. Ved å støtte Ukraina er vi med på å styrke folkets motstandskamp, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset som nylig besøkte Ukraina.
Direktør i Norad, Gunn Jorid Roset, besøkte en minnevegg over falne ukrainske soldater.
Det er Norad som forvalter det meste av den sivile delen av Nansen-programmet for Ukraina. Det meste av pengene går gjennom avtaler med internasjonalt anerkjente organisasjoner som FN-systemet og Verdensbanken. Norske organisasjoner som Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp er også sentrale partnere.
Nytt for i 2025 er at Norge også støtter flere lokale organisasjoner i Ukraina.
– De lokale ukrainske organisasjonene gjør en uvurderlig jobb i å sørge for at lokalsamfunn overlever. De kjenner sin landsby eller bygd best og vet hvilke behov innbyggerne har, sier leder for Nansen-programmet i Ukraina Jorun Nossum.
Leder for Nansen-programmet, Jorun Nossum, fikk se hvordan organisasjonen HALO Trust fjerner miner for å skape tryggere lokalsamfunn og sørge for at man kan gjenoppta landbruk i Ukraina.
Næringslivet spiller også en sentral rolle i gjenoppbyggingen av Ukraina. Det gjelder særlig innenfor sektorer som energi og logistikk.
Norad har for første gang inngått avtaler med private aktører under Nansen-programmets bedriftsstøtteordning, deriblant med de norske bedriftene Emergy, Tschudi Logistics og Fenix Repower som fikk til sammen 37,5 millioner kroner til forstudier for prosjekter. I tillegg mottar nå også ukrainske bedrifter støtte for prosjektutvikling under samme ordning.
Ukraina har utfordringer med korrupsjon. I 2025 trappet Norge opp støtten til anti-korrupsjon ytterligere og støttet anti-korrupsjons organisasjoner med 48 millioner kroner og sivilsamfunnsorganisasjoner med 120 millioner kroner.
– Norge har nulltoleranse for korrupsjon. I Ukraina bidrar vi til å avdekke og bekjempe korrupsjon, samtidig som vi følger opp våre partnere tett for å sikre at norsk støtte kommer fram, sier Norad-direktør Roset.
Norad har en rekke rutiner og kontrollmekanismer for å følge opp norske penger. Mislighold av norsk støtte har konsekvenser og Norad har rett til å stanse utbetalinger og kreve midler tilbake ved brudd.
Selv med store utfordringer, har Ukraina gjort betydelige fremskritt når det gjelder korrupsjon. Hverdagskorrupsjon, som bestikkelser i helsetjenesten, er kraftig redusert. Domstolene er blitt mer uavhengige, og tidligere urørlige aktører stilles til ansvar. De nasjonale antikorrupsjonsorganene NABU og SAPO har gjennomført en rekke viktige etterforskninger.
Krigen i Ukraina har fått enorme konsekvenser for nabolandet Moldova. Landet som er et av de fattigste i Europa har fått skyhøye energipriser, økonomisk usikkerhet og en strøm av flyktninger. Moldova er også svært utsatt for russisk påvirkning. Derfor har Norge gjennom Nansen-programmet også støttet Moldova med 500 millioner kroner i 2025.
I tillegg til å støtte folk i Moldova med humanitær hjelp, har en sentral del av norsk støtte bidratt til å sikre varme og strøm og mer energieffektive husholdninger, styrke skoleutdanningen, gjennomføre frie og rettferdige valg og å bekjempe desinformasjon.
Moldova er det eneste prioriterte nabolandet i Nansen-programmet for Ukraina. De er særlig rammet av ringvirkningene av Russlands angrepskrig og det er viktig å støtte Moldovas behov og selvstendighet.