Ny evaluering av Norges støtte til kvinner, fred og sikkerhet: hvor vellykket har innsatsen vært?
I 2000 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Dette var en banebrytende resolusjon som fremhevet viktigheten av å inkludere kvinner i fredsforhandlinger, humanitært arbeid og gjenoppbygging etter konflikt. Norge var i 2006 blant de første landene til å lansere en nasjonal handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet. I år implementerer Norge sin fjerde handlingsplan på temaet (2019-2022).
En ny rapport fra Avdeling for evaluering i Norad ser nærmere på hvordan Norges innsats for kvinner, fred og sikkerhet har utspilt seg i perioden 2000-2020.
Norsk engasjement har gitt positive virkninger
Et av hovedfunnene i rapporten er at Norges engasjement for kvinners deltakelse i fredsarbeid har hatt positiv effekt på inkludering av kjønnsperspektivet i fredsavtaler og styrking av kvinners rettigheter i konfliktrammede områder mer generelt.
«Vi ser også Norge har spilt en viktig normativ rolle for kvinner, fred og sikkerhet globalt, særlig i arbeidet med å skape fred. Et konkret eksempel er at Norge har bidratt til å bygge opp et nettverk for kvinnelige meklere, og gjort en solid innsats for å tilrettelegge for likestilling mellom kjønn i sine fredsmeklings- og tilretteleggingsteam», sier Siv Lillestøl, fungerende avdelingsdirektør ved Avdeling for evaluering i Norad.
Hun legger til at Norge lykkes med å spille en normativ rolle også i andre sammenhenger: «Flere evalueringer, blant annet en evaluering av norsk støtte til likestilling, tegner et lignende bilde og viser at Norge er en sterk normativ aktør globalt».
Kunne vært mer effektiv
På tross av flere positive virkninger, finner evalueringen mangler knyttet til effektivitet og koherens i den norske innsatsen. Norges handlingsplaner for kvinner, fred og sikkerhet har ikke vært vellykkede som verktøy for koordinering og strategisk innretning av den norske støtten. For eksempel er det knyttet usikkerhet til hva det innebærer å være definert som satsningsland i handlingsplanene, da det viser seg at satsningslandene ikke nødvendigvis får ytterligere faglig eller økonomisk støtte. Et annet eksempel er knyttet til skjerming av kvinnelige menneskerettighetsforkjempere fra potensielle farer. Evalueringen viser at for eksempel at Norge ikke har pålagt mottakere av norske bistandsmidler å utarbeide risikovurderinger for kvinnelige aktivister.
Hvordan kan Norge fortsette å bidra?
Evalueringen er et viktig bidrag i arbeidet med å systematisere kunnskap fra Norges mer enn 20 år lange engasjement for kvinner, fred og sikkerhet.
«Vi håper at evalueringen kan bidra til å styrke Norges fremtidige arbeid med kvinner, fred og sikkerhet. Evalueringsfunnene kan være relevante både for gjennomføringen av den gjeldende nasjonale handlingsplanen (2019-2022) og for utviklingen av fremtidige handlingsplaner», sier Siv Lillestøl.
Rapporten vil bli lansert 24. mai, i forbindelse med et åpent webinar. Avdeling for evaluering vil legge frem funn fra rapporten og anbefalinger. Vi vil også diskutere hvordan Norge kan fortsette å arbeide for å styrke kvinner, fred og sikkerhet.
