Case: Norsk innsats gjennom Olje for Utvikling på Øst-Timor

Petroleumssamarbeidet mellom Norge og Øst-Timor startet i 2001. En intensjonsavtale ble undertegnet i forbindelse med at landet ble en suveren stat den 20. mai 2002. Utfordringene den nye staten sto overfor i 2002 var enorme. Samtidig satt landet på potensielt store petroleumsressurser.

Hvor mye:

Fase I av programmet brukte 44,5 millioner kroner i perioden 2002-2008. Fase II har et budsjett på 67,2 millioner kroner i perioden 2008-13.

Bakgrunn:

Petroleumssamarbeidet mellom Norge og Øst-Timor startet i 2001. En intensjonsavtale ble undertegnet i forbindelse med at landet ble en suveren stat den 20. mai 2002. Øst-Timor hadde da vært gjennom en 24 år lang indonesisk okkupasjon og en løsrivelsesprosess som etterlot landet i ruiner. FN administrerte landet fra høsten 1999 fram til uavhengigheten i mai 2002. Utfordringene den nye staten sto overfor i 2002 var enorme. Samtidig satt landet på potensielt store petroleumsressurser. Indonesia og Australia hadde samarbeidet om produksjon i Timorhavet i over ti år allerede.

Prosjektet skal overføre erfaring og kompetanse til Øst-Timor slik at landet selv kan forvalte sine petroleumsressurser på en god måte. Det norske prosjektet Olje for Utvikling startet sitt program med petroleumsressursforvaltning i 2003. Det gis bistand innen flere petroleumsfaglige disipliner som geologi, fiskalmåling, feltutvikling, utvikling av databaser samt petroleumsjuridisk rådgiving. Senere ble programmet utvidet med inntektsforvaltning, stipendprogram (med blant annet masterstudenter i Norge) og miljøsamarbeid.

Resultater:

Landet har innført et godt system for petroleumsforvaltning, herunder

  • regelverk for alle sider ved leting, utvinning og beskatning
  • relevante forvaltningsinstitusjoner
  • et nasjonalt petroleumsfond for åpen forvaltning av inntektene under parlamentarisk kontroll

De enklest målbare resultatene av den norske innsatsen registreres i utviklingen i petroleumsskatteinntektene. Ved hjelp av rådgivningen i det norske programmet har timoreserne funnet hjemler i regelverket som gir landets skattemyndigheter innsyn i oljeselskapenes regnskaper. Dette bidrar til betydelig skatteinngang som følge av stedlig revisjon. Skatteinntektene i 2010 var 36,7 millioner USD sammenlignet med 2,7 og 1,8 millioner dollar i hhv 2008 og 2009. Tall for første halvår 2011 viser en ytterligere markert økning.

Det norske Statens pensjonsfond utland har vært modell for Øst-Timors petroleumsfond. Norske rådgivere har stått sentralt ved utarbeidingen. Petroleumsfondet hadde ved utgangen av september 2011 tilsvarende over 50 milliarder norske kroner på bok. Norske finansrådgivere spilte en viktig rolle da Øst-Timor som tredje land i verden oppfylte kravene til gjennomføring av Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) i 2010.

Arbeidet har bidratt til at det timoresiske oljedirektoratet (ANP) ikke lenger har like stort behov for internasjonale rådgivere.

Lærdommer:

Den viktigste lærdommen fra Olje for Utviklings arbeid på Øst-Timor er at femårige perspektiver, som er den typiske rammen for langsiktige bistandssamarbeid, er for kort til å oppnå varige resultater med et så svakt utgangspunkt. Samtidig er en annen lærdom at det svake institusjonelle utgangspunktet har bidratt til å gjøre bistanden mer effektiv fordi det ikke fantes like sterke etablerte maktstrukturer innen oljeforvaltningen som i land som har produsert olje lenge, og motstanden mot reform var derfor mindre.  

En viktig lærdom fra dette til liknende situasjoner der det finnes få mennesker med nødvendig utdannelse og kompetanse, er at et intensivt utdanningsprogram bør iverksettes i en tidlig fase slik at de nyutdannede kan delta over lengre tid i kompetanse- og erfaringsoverføringen.

Kilde: Norad og den norske ambassaden i Jakarta

Publisert 30.10.2011
Sist oppdatert 16.02.2015