Masai-folket i førersetet for naturvern og lokal utvikling

– Jeg våkner hver morgen klokka fem og smiler. Jeg gleder meg til å dra på jobb, sier 25 år gamle Dama Koshal. 

Som turistguide er naturen hennes kontor. Hun har vokst opp i denne naturen og kjenner hver stein, hver busk og, ikke minst alle de ville dyrene på savannen.  
 
– Det første jeg tenker på når jeg våkner er hvor jeg skal kjøre, hva kan naturen by på i dag? Du vet aldri med sikkerhet hva du får se, for her er det ingen gjerder. Dette er ingen zoo. Det er det som gjør jobben min så spennende, sier den unge guiden. 
 
Med selvsikkerhet manøvrer hun en svær firehjulstrekker med plass til 10-12 safariturister på lasteplanet, samtidig som hun peker, tegner og forklarer hva som forgår på savannen. Hun kjenner elefantene, giraffene og løvenes rytme og vesen.

Løvene i nabolaget har til og med egne navn, som om de skulle være familiemedlemmer. 
 
– Jeg elsker jobben min, og jeg kan fortelle deg at dette ikke lenger er en jobb bare for menn. Mange i lokalsamfunnet er imponerte, fordi vi har vist dem at «yes, we can!», ler Dama.

Vi befinner oss i Masai Mara, på savannen sørvest i Kenya, i en liten teltleir/lodge som tilbyr komfortabel overnatting, lokal mat og følelsen av å være i ett med den ville naturen. Mennesker fra hele verden kommer hit for å oppleve et av de mest unike naturområdene på kloden. 
 
– Vårt mål er verne om dyrelivet samtidig som vi bidrar til utvikling i lokalsamfunnet. Og jeg er veldig stolt av det vi har fått til her, sier Dorcas Awino. 
 
Dorcas Awino er daglig leder av Basecamp Wilderness, en av tretten safaricamper som er etablert av norskstøttede Saruni Basecamp Foundation.  
 
På t-skjorten hennes kan man lese et enkelt og tydelig budskap: «People and nature». 

– Vi tar vare på de ville dyrene, vi beskytter naturen, og vi ansetter folk fra lokalsamfunnet. Hvis du besøker en av campene våre, kommer 98 prosent av de ansatte fra lokalsamfunnet, forteller Sawino. 
 
Slik har det ikke alltid vært i Kenyas turistindustri. Tidligere var de aller fleste safari-konseptene eid, drevet og guidet av folk utenfra. Lokalbefolkningen var nærmest bare kulisser og fikk knapt nok smuler av inntektene fra turismen. 
 
Nå er de lokale masaiene i førersetet. 
 
– Før visste vi lite om turisme og hvilke muligheter den kunne gi lokalsamfunnet. Men nå har mange unge fått både utdanning og jobb på savannen. Familiene som driver med kveg, får inntekter ved å selge melk til turistcampene. Samtidig blir naturen bedre beskyttet, sier 25 år Kissami Saruni, også med jobb som safariguide.  

– Lokalbefolkningen er de viktigste investorene

Saruni Basecamp Foundation jobber for å bevare natur, dyreliv og økosystemer gjennom ansvarlig, lokalt ledet turisme. Virksomheten bygger på langsiktige samarbeid med lokalsamfunn, der naturvern, bærekraftig reiseliv og lokal verdiskaping går hånd i hånd.  
 
– Her finnes noen av verdens rikeste bestander av store pattedyr. Samtidig er området under hardt press fra befolkningsvekst, klimaendringer og fragmentering av land. Hvis dyrelivet og naturen her blir ødelagt, så er det uerstattelig, sier grunnleggeren av Saruni Basecamp Foundation, Svein Wilhelmsen. 

– Det er ikke mulig å angre i etterkant og si «la oss få det tilbake!» 
 
Med støtte fra både Norad, Norfund og norske private investorer dro Wilhelmsen i 1998 i gang et omfattende prosjekt. Målet var å beskytte et av verdens mest unike økosystemer og samtidig skape nye muligheter for menneskene som lever der. 
 
Turismen bidrar til arbeidsplasser og inntekter lokalt, samtidig som kultur, tradisjoner og levemåter ivaretas, blant annet nomadisk kvegdrift hos masaier og samburuer.

– En viktig grunn til at modellen fungerer, er at den bygger på lokal kunnskap og lokalt eierskap. Lokalbefolkningen er de viktigste investorene, understreker Wilhelmsen.

– Det sentrale er: Hva er lokalbefolkningens visjon? Hva er det de selv ønsker? Dette prosjektet kan du ikke påtvinge folk. Uten lokal forankring og lokalt eierskap får du det aldri til.

Gjensidig tillit  

Kvegdrift og turisme er de viktigste næringene i Masai Mara. Da store deler av landområdene for noen år siden ble privatisert, begynte mange av de lokale grunneierne å sette opp gjerder rundt eiendommene sine for å beskytte egne beiteområder.  
 
Det begrenset de ville dyrenes naturlige vandringsruter, noe som truet økosystemet og naturen som turismen er avhengig av. 

Med dette som bakteppe tok Svein Wilhelmsen initiativ til en modell der masai-familier som eier jord og kveg frivillig leier ut landområdene sine, samtidig som de fortsetter å bo der – på naturens premisser.  
 
I stedet for at hver jordlapp og eiendom gjerdes inn eller bygges ut, blir arealer holdt åpne og forvaltet i fellesskap – til fordel for både mennesker, husdyr og ville dyr.  
 
Det kalles «conservancies».  
 
Familiene får faste inntekter gjennom langsiktige leieavtaler, området blir attraktivt for bærekraftig turisme, og mennesker i lokalsamfunnet får arbeidsplasser. 
 
– Lokalbefolkningen sier tydelig at de ønsker å bevare dette naturområdet, bevare det dyrelivet som er en del av deres identitet og kultur. Det er den visjonen som gjør at vi kan spille en rolle som partner og støttespiller, understreker grunnleggeren av Saruni Basecamp-stiftelsen. 

Norad er en av partnerne i et bredere samspill med lokalsamfunn, stiftelsen og private investorer, blant dem også flere kjente norske næringslivsaktører. 

Norsk støtte

Siden 2018 har Norad støttet Saruni Basecamp Foundation med mer enn 13 millioner kroner. Anders Aabo er seniorrådgiver i Norads avdeling for klima, natur og næringsliv og har fulgt prosjektet tett. 
 
– Saruni Basecamp og Svein Wilhelmsen har virkelig vært pionérer i å utvikle innovative modeller for å ivareta de tradisjonelle levemåtene og samtidig bevare naturen. Man har vist hvordan mennesker, husdyr og ville dyr kan leve side om side på samme land, sier han.

Svakheten med tidligere modeller for naturvern («conservancy») og safariturisme var at lokalbefolkningen måtte flytte fra landområdene som ble leid ut til turistoperatørene. Mens gjennom en ny modell kan de nå bli boende og fortsette med kvegdrift samtidig som de får leieinntekter fra landområdene sine og jobbmuligheter i turistnæringen, forklarer Aabo.  
 
– De lokale familiene som eier landområder er godt organisert, og lokalbefolkningen er representert i styrene og forvaltningen av naturvernområdene. De lokale er i førersetet hele veien og har til syvende og sist beslutningsmyndigheten, understreker Norad-rådgiveren.

Jobbskaping og fremtidsmuligheter for de unge

Ungdomsledighet er en stor utfordring i regionen. Derfor er utdanning og jobbskaping en avgjørende del av det norsk-støttede prosjektet. Det satses bevisst på lokal rekruttering og yrkesrettet utdanning.  

På Wildlife Tourism College of Maasai Mara utdanner unge masaier seg til å bli guider på savannen, ansvarlige naturforvaltere og service-orienterte ledere og ansatte i turistnæringen.   

– Skolen gir unge en vei inn i arbeidslivet. Det sikrer en inntekt til dem selv og familiene deres, som i mange tilfeller eier jorda i de verneverdige områdene. Når de ser at naturvern faktisk gir lokale familier et levebrød, et alternativ til jordbruk og kvegdrift, så styrker det også oppslutningen om å ta vare på naturen, forklarer rektor Morris Olanabala. 

Sharon Saiton er 20 år og student ved skolen. I likhet med de andre studentene er hun kledd i fargerike tøystykker drapert rundt kroppen, med flotte og forseggjorte perlesesmykker rundt halsen. 
 
Målet hennes er å bli guide.  

Ved siden av å glede seg over naturen føler Sharon på et helt spesielt ansvar.  
 
– Det viktigste jeg har lært, er at naturvern begynner med meg selv. Samtidig har jeg et ansvar for å vise andre i lokalsamfunnet hva vi må ta vare på, og hvorfor det er så viktig, legger hun til. 

Åpner dører for lokale kvinner

Likestilling er også et viktig ideal for Saruni Basecamp Foundation. Og det handler ikke bare om fine ord. For mange kvinner i området har prosjektet åpnet dører som tidligere var lukket. På turist-lodgene er regelen at minst halvparten av lederne skal være kvinner. 

Dorca Sawino på Basecamp Wilderness er en av dem. Hun elsker jobben sin, men forteller at veien dit ikke alltid har vært enkel. 
 
– Jeg har møtt mange utfordringer. Den største dreide seg om holdninger og seiglivede kjønnsstereotypier. Kvinnelig lederskap blir undervurdert, særlig hvis du er ung. Da jeg kom hit, så folk på meg og spurte: ‘Er det virkelig du som skal lede hele teamet her?’ Da svarte jeg: ‘Ja, det skal jeg! 

Turistguiden Dama Koshal fikk også drømmejobben gjennom dette prosjektet.  

– I det tradisjonelle masai-samfunnet ble ikke kvinners arbeidsinnsats verdsatt. Guttene fikk utdanning, mens jentene ble stående igjen. Men nå ser folk at unge kvinner faktisk kan forsørge familiene og bidra til bedre levekår for alle, og det har gjort at mange er mer åpne for at jenter får utdanning og kommer seg ut arbeid, sier hun.  

Partnerskap og resultater som merkes 

Historien om Saruni Basecamp Foundation er en historie om partnerskap og samspill mellom lokalsamfunn og investorer, mellom naturvern og næringsutvikling, mellom urfolkskunnskap og moderne forvaltning, og mellom bistand og privat kapital. Det er en historie om å redde natur og samtidig sikre inntekt, utdanning, arbeid, urfolks rettigheter og kvinners deltakelse.  
 
Og resultatene merkes.  

Bare i Masai Mara finnes det nå 25 conservancies, og på nasjonalt nivå over 200 slike fellesskapsbaserte verneområder. Samtidig har prosjektet skapt over 2000 arbeidsplasser, inkludert 450 ansatte i turistdelen. Disse er kun kenyanere, og halvparten av toppledelsen er kvinner. 

– Da vi startet for 15 år siden, var det veldig lite dyr å se. Nå er det et eldorado av dyreliv hele året, sier Svein Wilhelmsen. 

Og når familier får faste inntekter fra landleie og flere i husholdningen kommer i arbeid, bedres også levekårene, understreker den norske grunnleggeren.  

– Du ser det på husene. Du ser at de har råd til å sende barna på skole. Når de er syke, har de råd til å gå på helseklinikker. Vi ser en betydelig forbedring i levestandarden her, sier han.

Naboisho Conservancy, der norsk bistand var sentral i oppbyggingen, regnes som en rollemodell. Her har hele 15 000 lokale familier frivillig investert langsiktig landområdet sitt, i favør av de ville dyrene. 

– Vi har sett at landområdene våre kan gi oss mye mer enn beitemark til kveget. Med naturvern, slik som i Naboisho, kan vi skape inntekter og arbeidsplasser samtidig som kyrne får gresse, under kontrollerte forhold. Det er bra for menneskene, og bra for naturen, understreker turistguiden Dama Koshal. 
 
Hennes håp er at også de unge som kommer etter henne tar dette videre og verner om naturen og kulturen deres i generasjoner framover.  
 
– Dette er arven fra våre forfedre. Den må vi ta vare på og gi videre!