Tre forutsetninger for læring i bistand
I fjorårets årsrapport, reiste Norads evalueringsavdeling spørsmål om det egentlig foregår noen læring i utviklingspolitikken.
- I år vil vi ta denne argumentasjonen et stykke videre og trekke fram noen viktige forutsetninger for læring, sier Norads evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe.
De siste tolv månedene har Norads evalueringsavdeling produsert elleve studier og arrangert tolv seminarer.
Evalueringsavdelingens rapport for 2016-2017 løfter med dette frem tre viktige lærdommer.
- Les evalueringsavdelingens årsrapport 2016/17: Forutsetninger for læring
Forutsetninger for læring
Flere av rapportene de siste tolv månedene har vært syntesestudier; gjennomganger av store mengder dokumentasjon om bestemte tema.
- Vi har for eksempel vurdert hvordan de andre OECD-landene driver evalueringsvirksomhet, sier Bastøe.
Evalueringsavdelingen har også gitt ut flere bakgrunnsstudier. Eksempler på disse er rapportene om langvarige humanitære kriser og flyktningutgifter i Norge. Disse studiene danner grunnlag for fremtidige evalueringer.
Som en oppsummering av de elleve rapportene, har evalueringsavdelingen i sin årsrapport konkludert med tre sentrale lærdommer:
1. Målrettet bruk av kompetanse og penger
Flere evalueringer viser at klare mål og tilstrekkelig med ressurser er avgjørende for læring og endring.
- Norge har vært flinke på dette. Det har de vist gjennom arbeid med kvinner, fred og sikkerhet, mødre- og barnehelse og ulovlig kapitalflyt, sier Bastøe.
2. Systematisk bruk av eksisterende kunnskap
- Det er betenkelig at et system som legger vekt på god forvaltning ikke legger så mye vekt på systematisering av kunnskap, sier Bastøe.
Viktigheten av å bruke eksisterende kunnskap er et annet gjennomgående funn fra evalueringsåret 2016/17.
- I bistanden sitter vi på mye kunnskap om mange spørsmål. Å bruke denne kunnskapen er viktig og nyttig. Det bekrefter også regjeringens utviklingsmelding, spesielt i deres kapittel om næringsutvikling.
Evalueringsavdelingens landrapporter har som mål om å forenkle tilgangen til eksisterende kunnskap. De har oppsummert kunnskap og gjort den tilgjengelig på en enklere og mer kortfattet måte.
3. Gode systemer for prosjektevalueringer
En tredje lærdom er at systemene for å evaluere prosjekter og programmer bør bli bedre.
- Kombinasjonen av klar plassering av ansvar, tydelige tidsfrister og effektive prosedyrer bidrar til å forbedre arbeidet som blir utført, sier Bastøe.
Dette poenget kom særlig fram i evalueringen av kvaliteten på prosjekt- og programgjennomgangene fra den norske bistandsadministrasjonen.
- Evalueringen fant at kvaliteten var svært variabel og helt avhengig av kompetansen og kapasiteten som finnes i den enkelte enhet, sier Bastøe.
Norsk bistand omorganiserer hyppig
- Den norske bistandsforvaltningen er i stadig endring. Etter vår mening blir endringer bedre hvis de bygger på lærdommer fra vår og andres innsats, sier Bastøe.
Norsk bistand har vært gjennom mange omorganiseringer opp gjennom årene. Ett av de ferskeste eksemplene er at flere bistandsoppgaver har blitt flyttet til Norad.
Noen politiske partier ønsker også en egen bistandsminister, noe som også kan føre til endringer i bistandens organisering.
- Ved slike store overgangsprosesser er bruk av evalueringskunnskap helt nødvendig, sier Bastøe.