Hvordan forholde seg til langvarige humanitære kriser?
Å forstå hvert enkelt land og hver unike situasjon er viktig når kriser blir langvarige.
Foto: Dominic Chavez/World Bank

Hvordan forholde seg til langvarige humanitære kriser?

Ny evalueringsstudie viser til muligheter for å unngå feilene som gjentar seg.

Humanitær bistand er lagt opp for å dekke akutte behov i en kort periode. Når krisene blir langvarige oppstår det nye utfordringer. Behovene for utdanning, helsetjenester og andre nødvendige tjenester melder seg.

- I 2015 ble over halvparten av all finansiering til humanitært arbeid brukt i forbindelse med langvarige kriser i Syria, Yemen, Sør-Sudan, Sudan og Irak, forteller Norads evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe.

En ny evalueringsstudie viser at de samme utfordringene med å kombinere kortsiktig innsats med langvarige kriser har en tendens til å gjenta seg.

- Studien påpeker hva som sjeldent fungerer og hvordan vi kan gjøre en bedre innsats når krisesituasjoner blir langvarige, sier Bastøe.

Få systemer for læring

Manglende systematisering og deling av kunnskap er et problem som ofte gjentar seg.

- Det synes som om kunnskap og læring skjer mest på individnivå. Når individene flytter til andre oppgaver, er det lite av kunnskapen som blir igjen, sier Bastøe.

Studien viser til at bruk av lokal kapasitet framfor internasjonale eksperter kan bidra til å øke relevansen av innsatsen i forhold til de lokale behovene.

Å forstå hvert enkelt land og hver unike situasjon er også viktig for å lykkes med arbeidet.

- Studien peker på muligheten til å styrke denne forståelsen hos humanitære- og utviklings-aktører ved å utarbeide og anvende felles kontekst- og sårbarhetsanalyser, sier Bastøe.

Kortsiktige politiske prioriteringer kan true forutsigbarhet

At bistanden i stor grad er styrt av kortsiktige politiske prioriteringer kan ifølge studien gå ut over forutsigbarheten og den helhetlige tilnærmingen av hjelpeinnsatsen.

Fleksibel finansiering som kan tilpasses endrede behov vil kunne bidra til å øke denne forutsigbarheten.

- Et samarbeid mellom spesialister innen humanitær innsats og langsiktig utvikling vil kunne styrke helheten i innsatsen, sier Bastøe.

Funnene åpner muligheter

- Griper vi sjansen til å lære av disse funnene, kan det komme menneskene som blir rammet av krisesituasjoner til gode, sier Bastøe.

Studien kommer med flere funn som kan legge grunnlag for bedre kvalitet på bistand i langvarige kriser, blant annet at:

  • Støtte til utdanning i krise bidrar til å bygge bro mellom umiddelbare behov og langsiktig utvikling.
  • Bygging av motstandskraft i lokalbefolkningen bidrar til å minske risiko og redusere sårbarhet ved kriser og konflikter.
  • Bruk av kontantoverføringer til kriserammede i mottakerland, der det er et marked som fungerer, er effektivt både i forhold til å dekke umiddelbare behov samtidig som det gir mottakere større grad av uavhengighet.

- Norge som en liten og fleksibel bistandsgiver som ofte har vært dyktig til å fylle mange av de tomrommene de største og mest markerte giverne overser, sier Bastøe.

Grunnlag for fremtidig evaluering

Overseas Development Institute (ODI) og Christian Michelsens institutt (CMI) har gjennomført studien, som bygger på tilgjengelig litteratur og intervjuer med personer som har arbeidet med problemstillingene.

Norads evalueringsavdeling skal bruke studien som grunnlag for en  ny evaluering som vil bli igangsatt senere i år.

Publisert 23.03.2017
Sist oppdatert 24.03.2017