Nytt kunnskapssenter skal gjøre norsk bistand mer treffsikker

En kvinne med lyst, skulderlangt hår står foran en steinvegg med blå detaljer. Hun har på seg en lys blazer og en lys genser.

Norge får sitt første kunnskapssenter for utviklingssamarbeid. Målet er å få mer ut av hver bistandskrone og styrke samarbeidet mellom sivilsamfunn og forskningsmiljøer. Senteret skal ledes av Chr. Michelsen Institutt (CMI), med støtte fra Norad.

– Norsk bistand er allerede god. Dette senteret sikrer at vi i framtiden blir enda bedre, sier Norads direktør Gunn Jorid Roset.   
 
Det nye kunnskapssenteret skal ledes av CMI sitt Development Learning Lab (DLL), i tett samarbeid med tunge norske og internasjonale institusjoner som Universitetet i Bergen, NHH, Frisch-senteret, NUPI, 3ie og International Rescue Committee. Avtaleperiode er i første omgang på fem år. 

– Vi har aldri hatt mer kunnskap om hva som virker – og hva som virker best – i bistanden. Likevel er det avgjørende at vi blir enda flinkere til å ta denne kunnskapen i bruk, Roset.

En kvinne med lyst, skulderlangt hår står foran en lys vegg med mørke felt. Hun har på seg en lys blazer og en lys genser.
Med det nye kunnskapssenteret skal norsk bistand bli enda mer treffsikker.
Gunn Jorid Roset
Direktør i Norad
En kvinne med lyst, skulderlangt hår står foran en lys vegg med mørke felt. Hun har på seg en lys blazer og en lys genser.
Gunn Jorid Roset
Direktør i Norad

Senteret har ett hovedmål for øye: Å sikre at beslutninger om bistand i større grad baseres på forskningsbasert kunnskap, tilpasset kontekst og de reelle behovene til sivilsamfunnsorganisasjoner og deres partnere i sør.

Tettere samarbeid mellom forskere og sivilsamfunn

Det nye kunnskapssenteret skal bidra til at viktige partnere i norsk utviklingssamarbeid kan jobbe tettere med ledende forskningsmiljøer – både i planleggingsfasen, gjennomføringen og evalueringen av bistandstiltak.  

– Mye av kunnskapen finnes allerede, men den kan være vanskelig å finne fram til, den er ikke tilpasset konteksten den skal brukes i – eller så kommer den for sent til å påvirke beslutningene, sier Ottar Mæstad, direktør for Development Learning Lab ved CMI. 
 
Mange organisasjoner ønsker i dag å jobbe mer kunnskapsbasert, men møter praktiske barrierer. Det handler ofte om tidspress, mangel på kapasitet, vanskelig tilgang til relevant forskning og rutiner som ikke fanger opp ny kunnskap når viktige valg skal tas. 

Tilgjengelig og anvendelig kunnskap 

Kunnskapssenteret skal gjøre forskningen lettere tilgjengelig og mer relevant i praksis. Senteret vil tilby skreddersydde kunnskapsoppsummeringer, en egen helpdesk, “Evidence-to-Action”-workshops, læringsnettverk og tilgang til eksperter. Videre vil senteret hjelpe organisasjoner med å styrke sin egen evne til å produsere og bruke kunnskapsbasert informasjon. 
 
Senteret skal være etterspørselsdrevet og dialogbasert. Det betyr at tjenestene utvikles i tett samarbeid med organisasjonene, slik at kunnskapen faktisk leveres på det tidspunktet og i den formen som trengs for å fatte gode beslutninger. 

En mann med kort, lyst hår står foran en ensfarget, lys bakgrunn. Han har på seg en lyseblå skjorte med små ruter.
Dette handler ikke først og fremst om å produsere mer forskning, men om å hjelpe organisasjonene å bruke den kunnskapen som allerede finnes.
Ottar Mæstad
Direktør for Development Learning Lab ved CMI
En mann med kort, lyst hår står foran en ensfarget, lys bakgrunn. Han har på seg en lyseblå skjorte med små ruter.
Ottar Mæstad
Direktør for Development Learning Lab ved CMI

Senteret vil også legge økt vekt på å støtte beslutninger på landnivå og samarbeid med lokale forskningsmiljøer – i tråd økt vektlegging på lokalt ledet utvikling.

Styrker innovasjon og læring i bistanden 

Senteret skal særlig jobbe med sivilsamfunnsorganisasjoner som får støtte fra Norad, både de norske og lokale organisasjoner i utviklingsland. Samtidig vil senteret etter hvert bidra til å fylle kunnskapshull, særlig på områder hvor effekten av tiltak er usikker. 

– Målet er også å være innovative, eksperimentere og prøve nye ting. Og for å gjøre dette må vi ta i bruk de beste samfunnsvitenskapelige verktøyene. Vi må måle og evaluere effekten av bistandsprogrammer og tiltak, for å lære av det vi gjør feil og gå videre med det som fungerer, sier Norads direktør. 
 

Publisert i dag
Publisert i dag
Oppdatert i dag
Oppdatert i dag