God analyse og koordinering er avgjørende for at vi skal bruke midlene best mulig og der behovene er størst. Slik bidrar Norge til å redusere humanitære behov over tid.
Martin Samuelsen
Seksjonsleder for humanitær innsats i Norad.
Nesten 6 milliarder kroner til humanitær bistand
UNHCR deler ut nødhjelp til fordrevne familier i Saida, Libanon, sammen med partneren DPNA.
Norge bidrar med om lag 5,9 milliarder kroner i humanitær bistand i 2026. Midlene skal gå til noen av verdens mest alvorlige og underfinansierte kriser, med særlig vekt på fleksibel og rask nødhjelp gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner.
– Vi har lagt stor vekt på å sikre at midlene når frem til de mest sårbare. Norske bidrag skal brukes der behovene er størst og der innsatsen kan gjøre størst forskjell, sier Martin Samuelsen, seksjonsleder for humanitær innsats i Norad.
Store og økende humanitære behov
Humanitære behov øker som følge av konflikt, klimaendringer og økonomisk ustabilitet. Dette stiller store krav til rask, fleksibel og målrettet humanitær innsats.
– Det har aldri før vært flere mennesker i verden som trenger akutt hjelp. Dette skjer samtidig med at store giverland har kuttet dramatisk i bistanden Nå er det enda viktigere å bruke midlene strategisk og målrettet, sier Norads direktør Gunn Jorid Roset.
En betydelig andel av midlene kanaliseres gjennom FN-ledede landfond og humanitære partnere som kan reagere raskt på akutte behov. Dette bidrar også til å styrke lokalt ledet innsats.
Lær mer om humanitær og helhetlig innsats på våre temasider
Prioriterer fleksibilitet og lokalt ledet hjelpearbeid
En sentral prioritering i årets fordeling er å styrke hjelpearbeid som er fleksibel slik at hjelpen når raskt ut til mennesker i krise.
– Rask og fleksibel finansiering redder liv. Det gjør det mulig å reagere og tilpasse innsatsen når situasjonen endrer seg, og er helt avgjørende i kriser der tilgang er krevende og behovene store, sier Samuelsen.
Midlene skal også bidra til bedre samordning og styrke lokale aktører.
I 2026 går norsk humanitær innsats blant annet til følgende kriser som er blant verdens verste:
Frivillige deler ut mat til fordrevne langs Beiruts strandpromenade, der tusenvis søker tilflukt.
Syria- og Libanon: 351 millioner kroner i humanitær støtte
Ettervirkningene av den langvarige krigen i Syria som tok slutt i 2024, fører fortsatt til omfattende humanitære behov. Det gjør også den økonomiske krisen og den nye krigen i regionen. Hoveddelen av støtten går til Syria, etterfulgt av Libanon og Jordan, og dekker blant annet nødhjelp, utdanning, matsikkerhet og lokalt ledet respons.
Les også nettsaken: Libanon hardest rammet
Sudan: 268,8 millioner kroner i humanitær støtte
Sudan er verdens største og mest alvorlige humanitære krise. Millioner av mennesker er på flukt og har akutt behov for mat, beskyttelse og helsetjenester. Støtten gis gjennom FN-organisasjoner, landfond, Røde Kors-bevegelsen og norske partnere.
Les også nettsaken: Verdens verste krise
Palestina: 239 millioner kroner i humanitær støtte
Støtten går til livsviktig nødhjelp, inkludert mat, helse, beskyttelse og grunnleggende tjenester til palestinske flyktninger i en svært alvorlig humanitær situasjon.
Les også nettsaken: Hva går den norske humanitære Palestina-bistanden til?
Afghanistan og naboland: 168 millioner kroner i humanitær støtte
Afghanistan er preget av økonomisk krise, matusikkerhet og omfattende behov for bistand. Midlene dekker nødhjelp i Afghanistan og støtte til afghanske flyktninger i Iran og Pakistan.
Jemen: 146 millioner kroner i humanitær støtte
Jemen er en av verdens mest alvorlige og underfinansierte humanitære kriser, med utbredt matusikkerhet og sviktende grunnleggende tjenester. Norsk støtte går til livsviktig nødhjelp gjennom erfarne humanitære aktører.
Afrikas horn (Etiopia, Somalia og Kenya): 146 millioner kroner i humanitær støtte
Regionen er rammet av konflikt, tørke og matusikkerhet, med store behov for humanitær bistand. Midlene går blant annet til akutt nødhjelp, beskyttelse og innsats for matsikkerhet gjennom landfond og norske partnere.
Les osgså nettsaken: Sult i Somalia
Sekker med såkorn som kan brukes for å få bedre avlinger i Etiopia.
Myanmar og naboland: 106 millioner kroner i humanitær støtte
Konflikt, politisk ustabilitet og naturkatastrofer har ført til økende humanitære behov i Myanmar og regionen. Norsk støtte går blant annet til matvarehjelp, beskyttelse og tiltak rettet mot særlig utsatte grupper, inkludert rohingyaer i Bangladesh.
Den demokratiske republikken Kongo og Den sentralafrikanske republikk: 94 millioner kroner i humanitær støtte
Begge landene er preget av langvarige konflikter, svake institusjoner og store humanitære behov, særlig i konfliktområder. Innsatsen omfatter akutt respons, matsikkerhet og støtte til utsatte lokalsamfunn gjennom landfond og humanitære partnere.
Sahel (Burkina Faso, Mali, Niger og Tsjad): 90 millioner kroner i humanitær støtte
Sahel-regionen er rammet av konflikt, politisk ustabilitet og alvorlig matsikkerhetskrise. Over 12 millioner mennesker er på flukt, og behovene er store. Støtten går til OCHAs regionale humanitære fond og til norske partnere med sterk tilstedeværelse i området.
Sør-Sudan: 75 millioner kroner i humanitær støtte
Sør-Sudan er preget av konflikt, klimarelaterte kriser og mange mennesker er fordrevet fra sine hjem. Støtten omfatter vann-, sanitær- og hygienetjenester, beskyttelse, og bistand til flyktninger og internt fordrevne.
Nigeria og Kamerun: 67 millioner kroner i humanitær støtte
Konflikt og vold i nordøstlige Nigeria og rundt Tsjadsjøen har drevet millioner på flukt og skapt store humanitære behov. Støtten rettes mot akutt nødhjelp og beskyttelse gjennom erfarne partnere.
Mosambik: 38,5 millioner kroner i humanitær støtte
Mosambik er utsatt for både konflikt og gjentatte naturkatastrofer, inkludert flom og sykloner. Norsk støtte bidrar inn i akutte hendelser og styrket beredskap gjennom regionale fond og partnere.
Del av en bredere humanitær innsats
De nye tildelingene kommer i tillegg til flerårige avtaler med humanitære partnere. Til sammen gir dette en bred og fleksibel norsk innsats, der ulike finansieringsmekanismer utfyller hverandre.
Den internasjonale Røde Kors-komiteen ICRC på feltbesøk i Tigray, Etiopia.
Norsk støtte kanaliseres gjennom:
- FN-organisasjoner og humanitære landfond
- Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen
- Norske humanitære organisasjoner
- Den humanitære reserven, som utløses ved akutte humanitære behov i løpet av året
I tillegg til de geografiske prioriteringene er en betydelig del av innsatsen tematisk innrettet. Særlig tre områder vektlegges:
- beskyttelse av sivile
- sult
- helsetjenester i humanitære kriser
Dette er områder der behovene er store på tvers av land og kriser, og der fleksibel finansiering er avgjørende for rask respons.
Norge viderefører også støtte til sentrale globale krisemekanismer som WHO sitt krisefond (CFE), Røde Kors sitt katastrofefond (DREF), FNs nødhjelpsfond (CERF) og WFPs krisekonto (IRA).
Disse bidrar til rask utløsning av midler i akutte kriser, støtte til internt fordrevne og mer effektiv respons på tvers av humanitære aktører.
Bedre oversikt og samordning
Som del av arbeidet med fordelingen er det utarbeidet egne analyse- og fordelingsnotater for land, regioner og tematiske prioriteringer. Målet er å styrke den samlede humanitære innsatsen og sikre bedre koordinering på tvers av aktører.
