Kronikk: – Jenters frihet er ikke gutters tap

En tenåringsgutt i Norge trenger ikke scrolle lenge på mobilen sin før noen forteller ham at likestillingen har gått for langt. At gutter og menn har tapt. At feminismen er en trussel. 

For jenter kan disse holdningene bety mindre frihet til å bestemme over egne liv. 

Når vi markerer den internasjonale jentedagen 11. oktober, har vi mye å feire. Gjennom flere generasjoner har jenter i Norge og verden fått det bedre på veldig mange områder. Samtidig er vi dypt bekymret. 

For hvilken frihet skal neste generasjon arve? Og hva kan gå tapt hvis vi ikke fortsetter å kjempe? 

I 2024 rapporterte ett av fire land om tilbakeslag for kvinners rettigheter. Nettopp derfor er utviklingen så alvorlig: Rettigheter kan vinnes, og de kan tapes igjen.

En fersk gjennomgang fra Plan International Norge viser at likestillingsmotstanden ikke bare er en spontan reaksjon på raske samfunnsendringer. Den er også langsiktig, organisert og godt finansiert. 

Reaksjonære krefter arbeider gjennom politikk og domstoler, i FN og andre internasjonale institusjoner, i trosmiljøer og på digitale plattformer for å endre politikk og holdninger. De investerer i kommunikasjon, nettverk og unge talspersoner. 

Når vi snakker om et tilbakeslag mot likestilling, kan det høres abstrakt og tilfeldig ut. Det er det ikke.

Konsekvensene er allerede synlige. I Afghanistan har Taliban fjernet den faste minstealderen for ekteskap. Det betyr at jenter helt ned mot niårsalderen kan bli regnet som gamle nok til å giftes bort. 

Amerikanske finansieringskutt til bistand alene anslås å føre til at rundt 913 000 kvinner og jenter verden-rundt mister tilgang til prevensjon hver uke. De samme bistandskuttene kan føre til over 17 millioner flere uønskede graviditeter og rundt 34 000 flere dødsfall knyttet til graviditet og fødsel. 

Samtidig svekkes viktig tilgang til informasjon og seksualitetsundervisning flere steder. Og mange organisasjoner som forsvarer kvinners og jenters rettigheter mister handlingsrom og støtte. 

Her hjemme møter unge gutter fortellinger om at de taper på likestilling. Mange gutter strever, og det må tas på alvor. Men jenters frihet er ikke årsaken til gutters problemer. 

Likestilling er ikke et nullsumspill. Når jenter får mer frihet, får ikke gutter mindre. Tvert imot kan likestilling også gi gutter større frihet fra trangsynte forventninger om hvordan en mann skal være. 

Likestilling handler ikke om at jenter skal vinne over gutter, men om at kjønn i minst mulig grad skal avgjøre hvilke muligheter og hvilken frihet et menneske får.

Vi kan ikke møte organisert motstand med gode formuleringer alene.

Norge har lenge vært en tydelig støttespiller for likestilling internasjonalt, men dagens situasjon krever mer av oss. Vi som forsvarer rettighetene, må tenke langsiktig.

Støtte til lokale kvinne- og ungdomsorganisasjoner, investering i unge rettighetsforkjempere og en tydelig innsats digitalt er noen av tiltakene vi kan bidra til gjennom bistand. Samtidig må vi bygge brede allianser. 

Dette er ikke et prosjekt der Norge forteller andre samfunn hvilke verdier de skal ha. Det handler derimot om å stå sammen med jenter og kvinner, ungdom, menneskerettighetsforkjempere og mannlige støttespillere som allerede kjemper for like rettigheter over hele verden.

Det handler om hva slags samfunn vi skal bygge og hva barna våre skal arve. Vi ønsker ikke at sønnene våre skal vokse opp med en forestilling om at døtrenes frihet er deres tap. Vi ønsker ikke at døtrene våre skal måtte kjempe på nytt for rettigheter som tidligere generasjoner har vunnet.

Vi ønsker et samfunn der gutter og jenter spiller på samme lag i kampen for at alle unge får større frihet til å ta sine egne valg om hvem de vil være, hva de vil bli og hvordan de deltar i samfunnet. 

Dersom alle vi som er dypt bekymret over tilbakeslagene for jenters rettigheter klarer å koordinere og organisere oss enda bedre enn dem vi spiller mot, kan vi vinne denne ekstremt viktige verdikampen.