– Norsk bistand forvaltes med kontroll og etterrettelighet

Åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité torsdag 1. oktober 2026.

Åpningsinnlegg av Gunn Jorid Roset:

Takk for invitasjonen, takk for muligheten til å dele innsikt i forvaltningen av norsk bistand.   

Jeg tiltrådte som direktør i Norad i august 2025. Jeg ber derfor om forståelse for at jeg mangler detaljkunnskap om forhold som ligger langt tilbake i tid.    

Jeg vil i min innledning konsentrere meg om å redegjøre for Norads rolle og ansvar. Jeg vil også omtale hvordan Norad måler og formidler resultater av bistanden, om kulturen i Norad og om kontroll og oppfølging av bistandsmidlene. 

Som Norads direktør er mitt ansvar å sikre at vi lærer av tidligere erfaringer, også der det er avdekket svakheter, og at vi omsetter læringen i konkrete forbedringer.  Å styrke tilskuddsforvaltningen er ikke et engangstiltak, men et kontinuerlig arbeid. 

Norad styres gjennom tildelingsbrev og hovedinstruks fastsatt av Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet.  

I hovedinstruksen heter det at Norads viktigste oppgaver er å forvalte midler til utviklings- og utenrikspolitiske formål, og å gi faglige råd til eierdepartementene.   

Her konsentrerer jeg meg om Norad som underliggende etat for Utenriksdepartementet.   

***  

Som komiteen har blitt godt kjent med de siste to dagene har større forvaltningsoppgaver for norsk bistand blitt overført til Norad de senere årene. Jeg vil særlig trekke fram Nansen-programmet for Ukraina der forvaltningen ble lagt til Norad i 2023. Det er det største bistandsprogrammet Norge noen gang har hatt.  

I 2024 ble ytterligere midler og ansvar, som humanitær innsats og menneskerettigheter, overført fra UD til Norad.   

Ansvaret for forvaltningen av midler til fred- og konfliktløsning ligger fortsatt i UD. 

I 2025 forvaltet Norad 34,3 milliarder kroner av den totale norske bistanden. Det er tre ganger så mye som i 2018 og 58% av det totale bistandsbudsjettet.  

Reformene har ikke bare handlet om å flytte midler og ansvar. Resultatet er tydeligere arbeidsdeling mellom Norad som direktorat og Utenriksdepartementet.  

Som forvaltningsorgan har Norad solide systemer for forvaltning, kontroll og faglige vurderinger som bidrar til å begrense risiko. Det er viktig når vi forvalter så store summer på vegne av fellesskapet. 

***  

Norge er regnet som en god og forutsigbar giver i en tid med store bistandskutt. Globale vaksineprogrammer og energistøtte til Ukraina er konkrete eksempler der Norge har bidratt til faktisk endring.   

Norad er opptatt av å måle og formidle resultater.  

I 2021 innførte vi porteføljestyring for å kunne vurdere resultater mer systematisk på tvers av enkelttiltak og prosjekter. Vi velger tiltak og samarbeidspartnere utfra et bredt kunnskapsgrunnlag, og følger opp disse på en måte som sikrer best mulige resultater.  

Vi rapporterer resultater til UD og vi har tatt grep om portalen bistandsresultater.no der vi nå publiserer resultatvurderinger fortløpende.  

Norad skal levere på departementenes føringer og vi skal nå resultatmålene vi har satt oss. Vi skal sørge for at hver bistandskrone brukes effektivt, det være seg til FN, utviklingsbankene, norske og internasjonale organisasjoner.  

Vi er opptatt av resultater. På noen områder, som for eksempel på vaksiner, er det enklere å måle effekten, mens på andre områder, som demokratistøtte, er det vanskeligere å måle.  

***  

Så litt om organisasjonskulturen. Flere store oppgaver har også ført til at Norad har fått cirka 100 nye ansatte siden 2018, og vi er nå totalt cirka 350 ansatte. De rekrutteres etter kvalifikasjonsprinsippet på det åpne arbeidsmarkedet. 

Som Norads direktør er jeg opptatt av at vi skal ha strukturer og prosesser som bidrar til en profesjonalisert bistandsforvaltning med høy tillit.  

Jeg er opptatt av at Norad skal ha et godt ytringsklima. Gjennom opplæringskurs og andre tiltak har Norad lagt til rette for økt rolleforståelse for medarbeiderne.  

Den siste medarbeiderundersøkelsen viser at våre ansatte opplever høy psykologisk trygghet og er engasjerte i jobben sin. Dette kan komme av at det vi jobber med skal gjøre en forskjell for utvikling og fattigdomsbekjempelse, klima og miljø. Medarbeiderne i Norad jobber ikke for egen vinning. Det er viktig for meg å understreke. 

Komiteen etterspør systemer for å håndtere interessekonflikter og habilitet. Vi har gode rutiner for opplæring av ansatte, og vi har styrket rutinene for dokumentasjon av habilitetsvurderinger.  

Samtidig vil jeg understreke at det å møtes og bygge nettverk er en stor kilde til informasjon og effektivt samarbeid. Derfor inviterer vi partnere til Norge og vi besøker partnere ute i verden. God forvaltning krever at vi er tett på.    

***  

Norad har egne etiske retningslinjer, som supplerer Etiske retningslinjer for statstjenesten. Der står det tydelig at Norad har nulltoleranse for seksuell utnyttelse, overgrep og trakassering. Vi har også nulltoleranse for mislighold og korrupsjon. Arbeidet med å sikre at midlene går dit de skal er integrert i hele tilskuddsforvaltningen. Nulltolleranse for mislighet betyr ikke nulltolleranse for risiko.  

Det er risiko forbundet med bistand. Bistand foregår ofte i komplekse omgivelser, preget av korrupsjon, svakt styresett, ekstrem fattigdom og i krig og konflikt. Hvis vi skal oppnå resultater og bekjempe fattigdom må vi også være villig til å ta risiko. Derfor er risikohåndtering sentralt i forvaltningen. I alle tiltak og prosjekt, gjør vi vurderinger av risiko før, under og etter.  

Forebygging er en hovedlinje: Vi skal oppdage og håndtere risiko tidlig, slik at midlene ikke kan misbrukes. De senere årene har vi satt enda tydeligere krav til våre partnere. Vi stiller krav i våre tilskuddsavtaler om at tilskuddsmottaker skal ha gode systemer og rutiner for å forebygge, avdekke og håndtere økonomiske misligheter. Vi vurderer kvaliteten av disse systemene før vi gir tilskudd. Vi følger også opp partnere tett og utfører i tillegg stikkprøver.    

Internrevisjonen i Norad følger opp varsler. Og brudd får konsekvenser. Avtaler kan fryses og penger kan kreves tilbake.      

***  

Helt til slutt:   

Norsk bistand forvaltes med kontroll og etterrettelighet.   

De siste 20 årene har norsk bistandsforvaltning blitt mer profesjonalisert. Kravene til resultater har blitt skjerpet.   

Norsk bistand skal bidra til en bedre verden. Da må vi også ta inn over oss at verden endrer seg raskere enn tidligere.   

Krig, konflikt og brutale konsekvenser av klimaendringene kombinert med at 23 prosent av den internasjonale bistanden er kuttet, gjør de faglige vurderingene enda mer nødvendig.   

Jeg vil gjerne avslutte med å si at Norad jobber hver eneste dag for å bidra til å nå målene for norsk utviklings- og utenrikspolitikk. Resultatene vi oppnår viser at vi gjør mye riktig. Men hos oss som ellers i forvaltningen, og i samfunnet for øvrig, er læring og utvikling en pågående prosess.