Det finnes metoder som gjør at vi kan produsere ti ganger så mye uten å ta i bruk nytt land. Å si at du trenger mer jord for å produsere mer er nonsens.
Mauro Lúcio Costa
Brasil: et taktskifte i kvegindustrien
I flere tiår har kvegdrift vært blant de største årsakene til avskoging i Amazonas. Nå tar et av verdens største kjøttproduserende land grep for å snu bransjen.
Pará i Brasil er en av landets viktigste jordbruksstater og ligger delvis i Amazonas.
Mauro Lúcio Costa er en pådriver i bransjen for å få på plass bærekraftige standarder. På spørsmål om man må felle trær for å drive med kveg svarer han:
– Nei! Det er en gammeldags måte å tenke på. Det burde ikke en gang vært en mulighet.
Delstaten Pará, med et areal som er tre ganger så stort som Norge, er den nest største kvegstaten i Brasil med over 26 millioner dyr. Her har ulovlig avskoging fra kvegdrift lenge vært et problem. Siden 1985 har kvegdriften i Brasil bidratt til å avskoge et område tilsvarende Frankrikes størrelse – hele 57 millioner hektar.
Men Lúcio Costa viser at det finnes alternativer: Han gjenbruker beiteområder, har iverksatt tiltak for å bevare og forbedre jordhelsen og han planter trær for å gi kyrne skygge.
Han påpeker samtidig hovedutfordringen:
– Folk rydder skog fordi de forvalter jorda dårlig. Å restaurere utarmet jord er dyrere enn å rydde nye områder, men det er helt nødvendig for fremtiden.
Sivilt samfunn i Brasil har vært en viktig pådriver for å stille strengere krav til kvegindustrien. En av dem er organisasjonen Amigos da Terra. De jobber med både myndigheter og bønder for å få på plass rammeverk som tar bedre vare på regnskogen.
– Vi ser at bønder hogger ned nye områder når de har brukt opp det første. Dette er nettopp den typen avskoging vi må bekjempe, sier Mauro Armelin, direktør i Amigos da Terra.
Investorer er en del av løsningen
Myndighetene i Brasil har tett samarbeid med sivilt samfunn og private aktører. Raul Protazio Romão, miljø- og bærekraftsminister i Pará, ønsker seg flere private investorer for å få bransjen til å snu.
Vi er nå i et skifte fra et gammelt til et nytt system. Dette skiftet har en kostnad og kostnaden må deles mellom markedet, myndighetene og ulike sektorer. Vi er opptatt av å tiltrekke oss investorer som vil være en del av løsningen.
Raul Protazio Romão
Miljø- og bærekraftsminister i Pará
Raul Protazio Romão
Miljø- og bærekraftsminister i Pará
En av aktørene som jobber med å få på plass bærekraftige finansieringsmekanismer er Vox Capital med hovedsete i São Paulo. De mener finanssektoren kan bidra til å endre kvegindustrien.
– Kapital spiller en viktig rolle for å få på plass nye produksjonssystemer. Vi påvirker gjennom våre investeringer og stiller krav til bærekraft overfor kveggårdene. Vi tilbyr kapital, men bøndene, eller produsentene, må forplikte seg til flere kriterier for å få tilgang til kapitalen. Et kriterium er null avskoging, sier Daniel Brandão, direktør i Vox Capital.
Brasil er verdens nest største biffprodusent og produserer nå åtte ganger så mye biff som for 60 år siden.
Kunstig intelligens gir nye muligheter
Ny teknologi gir nye muligheter for å beskytte regnskogen. Satelittovervåking er et viktig verktøy for å følge med på avskoging i Amazonas. I Belém holder instituttet Imazon til. De jobber blant annet med å forutsi avskoging i Amazonas ved bruk av satelitter og kunstig intelligens. I mai viste deres scenarier for 2025 at 650 000 hektar stod i fare for avskoging med mindre man tar grep.
I Brasil har kvegdrift alene bidratt til 24 prosent av avskogingen av tropisk skog, noe som har alvorlige konsekvenser for Amazonas og de globale klimautfordringene.
– Disse modellene er veldig nøyaktige, men vi ønsker ikke at områder skal avskoges. Så vårt formål er at disse modellene ikke skal slå til. Vi deler dataene for å unngå at avskoging skal skje, og jobber med myndigheter og andre aktører. Målet er at skogen skal få stå i fred, sier Alexandra Monteiro Alves som jobber med forskning hos Imazon.
Norges rolle
Norge har i en årrekke vært en viktig partner for å ta vare på verdens største regnskog. Den norske satsingen er koordinert fra Klima- og miljødepartementet, og Norad forvalter deler av satsingen.
Norsk støtte går blant annet til å støtte utvikling og håndheving av lover og regler, satelittovervåking, økt bruk av digitale verktøy som kunstig intelligens, forskning og finansieringsmekanismer.
Gunn Jorid Roset
– Vi støtter Brasil i deres arbeid med å snu kvegindustrien. Strengere krav og stadig bedre verktøy som satelittovervåking og kunstig intelligens er avgjørende for at vi kan ta vare på regnskogen, sier Gunn Jorid Roset, direktør i Norad.
Les saken og se filmen: Står sammen mot ulovlige gullgruver i Amazonas
I hjertet av Amazonas samarbeider myndighetene og urfolk i kampen mot ulovlige gullgruver.