Bistand til sårbare stater: Størst behov, høyest risiko

I 2019 var syv av de ti landene som mottok mest norsk bistand preget av konflikt. Det er knyttet betydelig risiko til denne typen engasjement. Eksempler på risikoer er faren for å bidra til skade på mennesker og miljø, mangel på resultater, mislighold av midler, utilsiktede negative konsekvenser og manglende sikkerhet for personell. Norge har nedfelt at norsk engasjement og bistand skal ha høy risikovilje fordi menneskelige og finansielle kostandene knyttet til langvarige konflikter er enorme. 

 

 

Somalia har vært rammet av borgerkrig, gjentakende tørke og flom siden 1990-tallet. Landet har vært mottaker av humanitær hjelp i mange år. Etter at den føderale regjeringen ble dannet i 2012, har internasjonal støtte til landet økt betraktelig.  

 

Norsk engasjement i Somalia skal bidra til a) statsbygging og stabilisering, b) støtte fred og forsoning og beskytte sivile, c) respondere på humanitære kriser og d) bidra til inkluderende vekst, jobbskaping og sosial utvikling.  

 

Evalueringen viser at Norge tok en høy risiko blant annet med støtte til etableringen av Special Financing Facility. Gjennom dette initiativet bidro Norge til at den somaliske staten kunne utføre grunnleggende funksjoner som å betale lønn til statsansatte.  

 

Denne støtten kom på et tidspunkt da andre donorer ikke ville samarbeide direkte med myndighetene. At Norge tok risikoen med å støtte initiativet, bidro til stabilisering som har vært et viktig mål for norsk innsats i Somalia, og i tråd med norske myndigheters strategi for samarbeid med sårbare stater.  

 

 

Dette fremkommer i en ny evaluering av norsk støtte til Somalia i perioden 2012-2018. Evalueringen inngår i et større arbeid fra for å se på støtte til sårbare stater fra evalueringsavdelingen i Norad.  

 

Evalueringen finner at norske myndigheter var bevisste på at ulik risiko kunne oppstå under arbeidet i Somalia. Samtidig finner evalueringen ikke at Norge har gjort systematiske risikovurderinger av mulige dilemmaer eller dokumentert hvordan risiko skulle håndteres.  

 

Evalueringen viser at Norge møtte en rekke dilemmaer i Somalia. Et dilemma er knyttet til hvorvidt Norge skulle støtte regjeringen som verken var fullstendig inkluderende eller representativ. Et annet var hvordan Norge skulle forholde seg til Somaliland som har erklært selvstendighet, samtidig som man skal støtte en helhetlig statsbyggingsprosess. Et tredje dilemma var hvordan  humanitær støtte skulle sikres når det var høy risiko for at støtten ikke nådde målgruppen.  

 

 

På bakgrunn av funn i rapporten, anbefaler evalueringsavdelingen at rutiner, praksis og gjennomføring av risikovurderinger tydeliggjøres.  

 

Risikovurderinger burde inkludere hva akseptabel risiko er, hvordan de skal håndteres, hva er eventuelle avbøtende tiltak og når skal disse eventuelt iverksettes.  

 

Evalueringsavdelingen inviterer til debatt om norsk engasjement i sårbare stater, risikovurdering og hvordan dette kan forbedres torsdag 29. oktober fra kl. 11.