Norad logo

Milepæler i norsk bistandsarbeid

Følg utviklingen for norsk bistand - år for år.

1952

  • Stortinget vedtar enstemmig å opprette Fondet for hjelp til underutviklede land. Norge ville bidra til det nye internasjonale samarbeidet for fred, rettigheter og utvikling - i Fridtjof Nansens ånd.
  • Den første bilaterale bistandsavtalen blir undertegnet. Norge, India og FN inngår et samarbeidsprosjekt med støtte til helsearbeid og fiskerisektoren i Travancore-Cochin (senere Kerala).
    1960-tallet.
  • Flere og flere land i Afrika frigjør seg fra koloniherredømmet, noe som fører til en sterk økning i norsk bilateral bistandsvirksomhet.
  • Samarbeid med Kenya, Uganda og Tanganyika (senere Tanzania) starter tidlig på 1960-tallet.
  • I tillegg til India, blir også flere land i Asia etter hvert samarbeidspartnere i norsk utviklingshjelp. Det første landet av disse er Pakistan.

1962

  • Norsk Utviklingshjelp blir etablert med et eget styre. Opprettelsen er et direkte resultat av en utredning om bistandsvirksomhet, under ledelse av daværende statssekretær Hans Engen i Utenriksdepartementet (UD). 
  • I den påfølgende stortingsmeldingen blir hovedtrekkene i bistandspolitikken fastlagt for første gang. Norsk statlig bistand skal som første kortsiktige målsetting, utgjøre 0,25 prosent av netto nasjonalprodukt.

1963

  • I januar undertegner representanter for fire nordiske land en avtale om teknisk bistand til Tanganyika (Tanzania).
  • Det norske Fredskorpset opprettes i april, og i desember ankommer den første gruppen av norske fredskorpsdeltakere Uganda.
  • Norsk Utviklingshjelp etablerer en støtteordning for norske, private organisasjoner og utarbeider også en stipendordning for personer fra utviklingsland.

1964

  • Norge og Ghana inngår en avtale om maritimt samarbeid.
  • Norsk bistandssamarbeid med Etiopia og Nepal innledes.

1967

  • Norge og Zambia inngår avtale om bistandssamarbeid.

1968

  • Norsk Utviklingshjelp omgjøres til Norad - Direktoratet for utviklingshjelp.
  • Norad oppretter egne representasjoner i Kenya, Uganda og Tanzania.

1969

  • Pakistan blir et prioritert land for norsk bistand.
  • Regjeringen har som målsetting at norsk bistand skal utgjøre 1 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 1974.

1970

  • Betegnelsen «prioriterte land» erstattes nå av «hovedsamarbeidsland» (disse er India, Pakistan, Kenya, Uganda, Tanzania og Zambia).

1971

  • Norad etablerer representasjon i Zambia.

1972

  • Botswana blir et nytt norsk samarbeidsland.

1973

  • Norad avvikler sitt engasjement i Uganda som følge av sikkerhetssituasjonen i landet.
  • Bangladesh blir norsk hovedsamarbeidsland.

1977

  • Mosambik og Sri Lanka blir hovedsamarbeidsland for norsk bistand.
  • Frivillige organisasjoners innsats vektlegges, og egenandelen for frivillige organisasjoner reduseres fra 50 til 20 prosent.

1980

  • Norad etablerer en egen låneordning «for utvikling av næringslivet i utviklingsland».
  • Zimbabwe blir et viktig norsk samarbeidsland.

1981

  • Norsk bistand til Vietnam avvikles etter påstander om skyting mot båtflyktninger fra norsk-finansierte fiskefartøyer.

1982

  • Norsk statlig bistand er for første gang på mer enn 1 prosent av BNP.

1983

  • Regjeringen Willoch oppretter et eget Departement for Utviklingshjelp (DUH) . Inntil da hadde norsk bistandsvirksomhet hørt til under UD.

1985

  • Departementet for utviklingshjelp vedtar en egen strategi for kvinnerettet bistand.

1987

  • Nicaragua blir som første land i Mellom-Amerika involvert i norsk bistandssamarbeid.
    1988.
  • Norad organiseres som et direktorat under DUH.

1990

  • Departementet for Utviklingshjelp blir avviklet og dets saksfelt innlemmet i UD.
  • Norad avvikler sitt engasjement i Kenya etter at landet har brutt de diplomatiske forbindelsene med Norge.
  • Norads nye strategi «Norad i 90-åra» etablerer mottakeransvar som et bærende prinsipp i utviklingssamarbeidet. Dette innebærer også at fattige land har ansvaret for egen utvikling, og at reformer verken kan kjøpes eller utvikles utenfra.
  • UD oppretter en egen aids-bevilgning.

1990-tallet

  • Utviklingsarbeidet blir en viktig del av arbeidet for fred og forsoning.
  • Namibia, Angola og Sør-Afrika blir gjort til samarbeidsland.

1993

  • Regjeringen oppnevner «Kommisjon for Nord/Sør/Bistandsspørsmål», også kalt «Bistandskommisjonen», med professor Håvard Alstadheim som leder.

1995

  • India og Pakistan opphører å være hovedsamarbeidsland for norsk bistand.

1996

  • Malawi blir inkludert i kategorien som prioritert land.
  • Botswana og Namibia mister sin status som prioriterte samarbeidsland for norsk bistand.

Fra 1997 og utover

  • Større vektlegging av utdanning og helse, giverlandorientering og nasjonalt eierskap.

1998

  • Bistandsaktuelt etableres som en avis for informasjon og debatt om norsk og internasjonal utviklingssamarbeid.

1999

  • Gjennombrudd for gjeldslette for de fattigste og mest gjeldstyngede landene.

2000

  • FN vedtar tusenårsmålene («Millennium Development Goals») om halvering av den ekstreme fattigdommen innen 2015. Alle internasjonale utviklingsaktører forplikter seg på målene.
  • Land som mottar gjeldslette bes utarbeide egne fattigdomsstrategier («Poverty Reduction Strategies») for å sikre at gjeldsletten kommer de fattige til gode.

2001

  • FN får Nobels fredspris for sitt arbeide mot fattigdom.
  • Kampen mot fattigdom er nå felles mål for alle viktige samarbeidspartnere.
  • De fleste givere er enige om behovet for sterkere samordning av innsatsen, og at eierskapet til løsningene må ligge i samarbeidslandene.
  • Frivillige organisasjoners egenandel reduseres fra 20 til 10 prosent.

2002

  • Norad og UD markerer 50 år med norsk offentlig utviklingssamarbeid.
  • Utenriksdepartementet igangsetter en forvaltningsgjennomgang som blant annet skal vurdere effektiviteten av norsk utviklingssamarbeid.

2003

  • Ny organisering av norsk utviklingssamarbeid vedtas i Stortinget.

2004

  • Afghanistan, Kenya og Madagaskar blir nye samarbeidsland i norsk utviklingssamarbeid. Zimbabwe og India er ikke lenger definert som samarbeidsland.
  • Fra årsskiftet 2003/2004 tar UD overansvaret for alle ambassader med bistandsoppgaver. Norad har ansvar for forvaltningen av stat-til-stat samarbeidet inn til UD overtar dette ansvaret i april 2004.
  • Fagetaten Norad skal bidra til effektiv forvaltning av bistandsmidler og sørge for at det norske utviklingssamarbeidet kvalitetssikres og evalueres.
  • Utenriksdepartementet legger i april frem St.meld. nr. 35 (2003-2004), Felles kamp mot fattigdom. En helhetlig utviklingspolitikk.

2005

  • Olje for Utvikling - initiativet blir lansert i september. Målsettingen er å bidra til at utviklingsland settes i stand til å utnytte og forvalte petroleumsressursene på en bærekraftig måte gjennom at inntekter fra sektoren bidrar til varig reduksjon av fattigdommen, kapasitetsbygging og ved at aktivitetene gjennomføres med minst mulig påvirkning av miljøet.
  • Stoltenberg II-regjeringen lanserer målet om å gi 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til utviklingssamarbeid i Soria-Moria-erklæringen.

2006

  • Regjeringen oppnevner Utviklingsutvalget for å belyse mulighetene i praktisk politikk og for å sikre økt samstemthet for utvikling.
  • Norad presenterer sin strategi mot 2010. Organisasjonen skal være kompetansesenter for internasjonalt utviklingssamarbeid i den globale kampen mot fattigdom, herunder å være det sentrale fagmiljøet for evaluering, kvalitetssikring og resultatformidling av norsk bistand. Norad skal også gjennom rådgivning til Utenriksdepartementet og ambassadene bidra til at målene for norsk utviklingspolitikk nås.

2007

2008

2009

2011

  • Norad presenterer sin strategi mot 2015. Norads oppgave er å sikre resultater og kvalitet i norsk bistand. Fram mot 2015 skal Norad bruke mest ressurser på å følge opp de største satsingsområdene i norsk utviklingspolitikk.