Tråleren Mafunzo er gitt av norske myndigheter i støtte til Mbegani Fisheries Development Center. I dag brukes tråleren som skolefartøy. Da Tanzania ikke har egen kystvakt brukes den også til å overvåke illegalt fiske.
Havet kan by på muligheter og velstand, men ressursene er truet.
Foto: Ken Opprann

Plast og ulovlig fiske truer livet i havet

Alt liv på jorda er avhengig av havet. Temperaturen, strømningene, fiskene og alt livet under vann gjør det mulig for oss mennesker å leve og ånde over vann. Likevel driver vi rovfiske og kaster flere tusen tonn skadelig plast i havet hver dag.

Mer enn halvparten av oksygenet vi puster inn kommer fra havet. Men selv om vi vet hvor viktig livet under vann er, fortsetter vi mennesker å forurense, ødelegge og utarme de marine ressursene.

Hvert sekund havner 250 kilo plast i havet. Det vil si 8 millioner tonn plast i året. Havet har bestandig blitt brukt som en søppelplass. De store mengdene plast har etter hvert blitt et enormt problem.

Plast kan være et godt materiale som kan brukes til mye nyttig. Men den forsvinner ikke. Hver plastbit som ender i havet brytes etter hvert ned til mindre deler, men blir der. All denne plasten påvirker fugl, fisk og andre arter som livnærer seg av havet.

For å nå bærekraftsmålet om å bevare havet, er vi rett og slett nødt til å slutte å kaste plast i havet. Det er også mulig å rydde opp noe av det som ligger der.

Ulovlig fiske

Det er vanskelig å beregne omfanget av overfiske på grunn av ulovlig fiske. Men i land med dårlig styresett og mye korrupsjon er risikoen stor for at det skjer mye ukontrollert og ulovlig fiske. 

De som driver ulovlig fiske er ofte del av internasjonale organiserte kriminelle nettverk der også narkotika, slavearbeid, menneskehandel, våpensmugling og skattesvindel inngår.

Norge har gått i bresjen for en avtale om havnestatskontroll mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Avtalen innebærer at myndighetene kan inspisere og også avvise fartøy som ønsker å ilandføre fisk.

Norad samarbeider også med den internasjonale politiorganisasjonen Interpol. De bistår politimyndighetene i utviklingsland i å etterforske ulovlig fiske og annen kriminalitet knyttet til det. Korrupsjon, for eksempel i form av falske fiskelisenser er en del av dette bildet. Dette bidrar til at kriminelle får fiske og seriøse fiskeriaktører blir tapere.

Åpenhet, som for eksempel at aktører som får fiskelisenser blir offentliggjort, er viktig for å redusere korrupsjon.

Norsk fiskeribistand 

Norge som ledende fiskerinasjon vet mye om hvordan en fiskerisektor skal drives. 54 av verdens fattige land har kystlinje mot havet. Mange land kan derfor ha nytte av norsk teknologi og kunnskap innen fiskeri.

Norge har bistått land med kunnskap om fiskeri i mange år. Norges aller første bistandsprosjekt, som ble innledet i 1952, var fiskeribistand. Med årene har denne typen bistand utviklet seg videre, og Norge bistår nå flere land.

Vietnam og Namibia er blant landene som har fått mye ut av norsk fiskeribistand. Med den nye fiskeriloven av 2004 har Vietnam økt inntekter, hindret overfiske og minsket forurensning. Og Namibia er på verdenstoppen når det gjelder fiskeriforvaltning, ifølge en rapport fra WWF.

Ellers har Norad et eget forskningsfartøy, RV Dr. Fridtjof Nansen, som er dedikert til arbeid i utviklingsland. Videre har Norge store årlige oppsamlingsaksjoner av tapte fiskeredskaper i egne havområder. 

Fiskeribistand er et eksempel på at Norge overfører mer enn bare penger til utviklingsland. 

Les også: Ny fiskerilov har økt inntektene og minsket forurensningen

Publisert 04.10.2016
Sist oppdatert 30.10.2020