Svak samstemt politikk for utvikling
Norsk utviklingspolitikk skal bidra til å styrke og fremme utvikling i fattige land. Annen norsk politikk skal primært fremme Norges interesser. Politikken skal være samstemt for utvikling.
- Norge har forpliktet seg til samstemthet ved flere anledninger, senest i Solberg-regjeringens Jeløya-plattform. Norge har også forpliktet seg til 2030-agendaen hvor det er et eget bærekraftsmål knyttet til å sikre samstemthet, sier evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe.
Utvikling i førersetet
Samstemthet betyr at et lands politiske virkemidler støtter opp om hverandre og at de ulike politikkfeltene drar i samme retning som utviklings- og bistandspolitikken. Likevel vil det oppstå motstridende interesser. Da er Norge forpliktet til å styre etter de utviklingspolitiske målene.
At det som tjener Norges interesser, ikke alltid tjener utviklingslandenes interesser og motsatt, er knapt oppsiktsvekkende. Det evalueringen har undersøkt spesielt, er hvordan disse utfordringene håndteres.
Det er særlig tre dilemma som utmerker seg i perioden som er evaluert:
- Avhengigheten av inntekt fra olje og gass, og erklært støtte til å redusere klimaendringer.
- Å beskytte norsk jordbruk, og å øke import fra lav- og mellominntektsland.
- Å opprettholde norske sikkerhetsinteresser og å fremme menneskerettigheter.
Se rapporten: Evaluation of Norwegian Efforts to Ensure Policy Coherence for Development
Uklare mandater
Evalueringen viser at det er lav grad av formalisering i det norske systemet for å håndtere dilemmaene som oppstår.
- Norske aktører har stort sett håndtert dilemma fra «sak-til-sak». Den norske responsen karakteriseres dermed som reaktiv snarere enn proaktiv, gjerne utløst av press fra eksterne aktører, som for eksempel det norske sivilsamfunnet og politiske partier i opposisjon, sier Bastøe.
Evalueringen viser at Utenriksdepartementet har et uklart mandat for å sikre samstemthet. Videre gjør mangelen på institusjonaliserte arenaer for samarbeid mellom departementer arbeidet for samstemthet svært utfordrende.
- Utenriksdepartementet har ikke sanksjonsmuligheter overfor andre departementer. Derfor kan de heller ikke pålegge disse å rapportere om potensielle interessekonflikter og dilemma som oppstår i spenningsfeltet mellom utvikling i andre land og norske interesser.
Åpen debatt
I april i år lanserte regjeringen et samstemthetsforum. Ifølge Bastøe er dette en god start for å klargjøre norsk samstemthetspolitikk.
- Organiseringen av forumet blir svært viktig. Om det blir for stort og løst organisert, vil gjennomslagskraften og betydningen av forumet antakelig være liten, sier Bastøe og fortsetter:
- Vi håper derfor at dette blir organisert på en måte som bidrar med mer kunnskap, og en åpen debatt om håndtering av ulike dilemma i spennet mellom globale utviklingsmål og annen norsk politikk. Dette vil bidra til å bringe tematikken ut av den reaktive posisjonen den kjennetegnes ved i dag.
Anbefalinger fra evalueringsavdelingen
Evalueringsavdelingen har oversendt følgende anbefalinger til Utenriksdepartementet:
- At det nye samstemthetsforumet, sammensettes bredt med forskere, representanter fra sivilsamfunnet og private aktører.
Mandatet for forumet bør omfatte ansvar for å initiere en åpen og offentlig debatt om dilemmaer knyttet til samstemthet. Forumets faglige og politiske uavhengighet bør sikres. - At samstemthetsforumet får i oppdrag å utarbeide en uavhengig, årlig gjennomgang av dilemma i spenningsfeltet mellom norske interesser og globale utviklingsmål. Gjennomgangen bør legges frem tidlig på året, og følge en metode som gjør det mulig å måle progresjon fra år til år.
Basert på gjennomgangen, bør forumet utarbeide et sett med anbefalinger. De berørte departementene bør inviteres til å kommentere på rapporten og anbefalingene før disse fremlegges Utenriksdepartementets politiske ledelse. - At ambassadene systematisk rapporterer til Utenriksdepartementet om dilemma i skjæringspunktet mellom utviklingspolitikk og annen norsk politikk.