Ukraina: På flukt i eget land

Siden 2022 har rundt 10 millioner ukrainere måttet flykte fra sine hjem på grunn av krigen. Av de som har måttet flykte fra hjemmene sine, er 3,7 millioner internt fordrevet i Ukraina mens 5,9 millioner befinner seg i andre land. I Ukraina har nærmere 13 millioner mennesker behov for nødhjelp nå.  

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er en viktig partner for å hjelpe ukrainere på flukt.  

– Etter hvert som fordrivelsen i Ukraina blir stadig mer langvarig, og tusenvis av mennesker fortsatt flykter fra frontnære områder i søken etter trygghet, er vår prioritet å kombinere nødhjelp med praktiske løsninger som hjelper mennesker å gjenoppbygge livene sine, sier UNHCRs stedlige representant i Kyiv, Bernadette Castel-Hollingsworth som nylig besøkte Oslo.  

Castel-Hollingsworth forteller også at UNHCR ikke klarer å finne boligløsninger for alle med en gang.  – Men å støtte noen tusen mennesker i å flytte inn i trygge, egnede hjem og gjenvinne noe av sin selvstendighet, utgjør en konkret forskjell og bidrar til at fordrivelse ikke blir en permanent situasjon for millioner av mennesker i Ukraina, sier hun.  

Norge styrker nå støtten til FNs arbeid for fordrevne i og fra Ukraina med 260 millioner kroner.  Totalt gir Norge ytterligere 767 millioner kroner til FNs humanitære arbeid for krigsrammede ukrainere.  

Les pressemeldingen på regjeringen.no Ny støtte til flyktninger i Ukraina - regjeringen.no 

Tilstede ved fronten 

Byen Kherson er en av flere steder i Ukraina der UNHCR er til stede.  

– Byen ligger kun 1,5 kilometer fra frontlinjen, sier Marcel van Maastrigt som jobber for UNHCR.  

Han forteller at det er omtrent 75 000 mennesker igjen i Kherson nå. Flesteparten av de er over 60 år og mange har funksjonsnedsettelser. I tillegg bor 5000 barn i byen.  

I et felles tilfluktsrom bor 70 mennesker som har flyttet fra andre områder i Kherson, men selv her er de utsatt for jevnlige artilleri-, drone- og missilangrep.  

– I Kherson tilbyr vi bygg og reparasjonsmateriale til folk som har fått husene sine ødelagt. Vi tilbyr også rådgivning og juridisk hjelp. I områder som anses som tryggere gjenoppbygger vi folks hjem og offentlige bygninger, sier van Maastrigt.  

Hjelp til å stable livet på beina 

Mariia og Anatolii er blant de mange som har fått hjelp til å finne midlertidig bosted i Kharkiv. De kommer fra den lille landsbyen Khatnie som ble okkupert under fullskalainvasjonen i 2022.  

– Vi sov dypt da den russiske invasjonen begynte. Vi våknet av lyden av eksplosjoner i nærheten. Veien til Kupiansk er bare 100 meter fra huset vårt. Vi kikket ut av vinduet og så en kolonne med russiske militærkjøretøy, 100 til 200 lastebiler. De sa til oss: «Nå er dere våre; vi har ‘frigjort’ dere…», forteller Mariia og Anatolii som bodde 7 måneder under russisk okkupasjon.  

– Alle butikkene og institusjonene stengte umiddelbart, og det fantes ingen steder å ta ut penger. Vi fikk ikke utbetalt pensjon på sju måneder. Heldigvis hadde vi et matlager og hermetiske varer i kjøleskapet, så vi sultet ikke. Men vi var konstant redde. Under okkupasjonen skjulte vi våre gjenboende to sønner og risikerte livet hver eneste dag. 

I 2024 var det nye angrep og Mariia og Anatolii gikk i skjul i kjelleren. Inntrykkene var sterke da angrepene var over.  

– Jeg var den første som gikk ut. Jeg så hunden vår ligge død, låvetaket var revet av, og alt på tunet var snudd på hodet. Mannen min kom ut og sa: «Jeg kunne overlevd en slik beskytning én gang til, kona mi har ikke holdt rundt meg sånn på 50 år.» Alle begynte å le. Det er sånn vi ukrainere er – bare ett steg fra døden og allerede spøker vi. Det er slik vi holder oss sterke, sier Mariia.

I 2024 fikk de hjelp av UNHCR til å evakuere til Kharkiv. Her har de tak over hodet og får hjelp til å komme seg videre i livet, selv om de måtte flykte fra hjemmene sine og har mistet det kjæreste de har.  

– En av sønnene våre dro for å kjempe med en gang, og den andre sluttet seg til hæren i januar 2023. Han ble sendt østover, nær Avdiivka. Han ble såret og kom hjem for behandling. Han tilbrakte lang tid på sykehus i Kharkiv. I mai 2024, mistet vi ham. Han fikk plutselig indre blødninger, og de klarte ikke å redde ham. Vi begravde ham i Kharkiv – i Heltenes allé, hvor hundrevis av andre soldater er begravet. Det er utrolig vanskelig å leve med at barnet ditt dør, og å se at folket vårt dør, sier Anatolii og Mariia.  

Kilde: Mariia and Anatolii: “It hurts that the war is taking our children” | UNHCR Ukraine 

Mistet hjemmet i russisk-okkupert område 

Like utenfor Kyiv i Landsbyen Makariv får Raisa hjelp fra Flyktninghjelpen. Hun måtte flykte fra huset sitt i Bakhmut. I krigen har hun mistet datteren sin, hjemmet sitt og hundene sine.  

– Jeg har fått et sted å bo og hjelp til å komme meg videre i livet. Barnebarnet mitt og oldebarnet mitt gir meg mye glede, selv i en vanskelig tid, sier Raisa. 

Nå får Raisa blant annet juridisk hjelp for å søke om erstatning for huset som hun har mistet til russisk-okkupert område.  

– Når millioner er drevet på flukt har vi en plikt til å hjelpe. Ved å tilby midlertidige boliger, rådgivning og gi muligheter til de som kan jobbe er vi med på å gi folk verdige liv, selv om dette er mennesker som har mistet alt de eier, sier Roset.  

Store humanitære behov 

Den humanitære situasjonen i Ukraina er fortsatt svært alvorlig. Mange beskriver det som en beskyttelseskrise. Millioner av mennesker er på flukt eller lever under svært krevende forhold etter Russlands fullskalainvasjon. Russlands målrettede angrep på energi-installasjoner og annen sivil infrastruktur har rammet ekstra hardt denne vinteren.   

Norge har i perioden 2022 til 2025 bidratt med over 11,4 milliarder kroner i humanitære midler til Ukraina og nabolandene, gjennom FN-organisasjoner, Røde Kors-bevegelsen og norske og internasjonale humanitære aktører. Dette inkluderer støtte til akutt beskyttelse, nødhjelp, husly, vann og sanitær, helse, utdanning og tiltak mot kjønnsbasert og seksualisert vold.  

Norge samarbeider med blant andre UNHCR og Flyktninghjelpen for å:   

• Bygge opp igjen hus, skoler, og sykehus som bombes   
• Gi flyktningene kontanter de kan bruke til å kjøpe det mest nødvendige når de har måttet flykte i all hast  
• Hjelpe flyktninger med å skaffe kopier av viktige dokumenter, pass, skjøter som er ødelagt  
• Gi flyktninger psykososial støtte