Norge gir 540 millioner til styrking av sivilt samfunn i det globale sør

Menneskerettighetsforkjempere i protestmarsj i Manila på FNs menneskerettighetsdag.
Som et bidrag i kampen mot anti-demokratiske krefter, inngår Norad nå seks nye avtaler med norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Målet er å styrke sivilt samfunn og folkelig deltakelse i det globale Sør, i en verden der demokratiet taper terreng.
Liberale demokratier er nå den minst vanlige styreformen i verden. Etter flere tiår med demokratisk framgang, har vi de siste årene sett dramatiske tilbakeslag. I mer enn 80 land opplever folk at sivile og politiske friheter og det sivile handlingsrommet innskrenkes, noe som er en markant økning på få år.
– Sivilsamfunnsaktører er avgjørende for å motvirke demokratiers tilbakegang. Derfor fortsetter Norge å prioritere støtten til styrking av sivilt samfunn i utviklingsland, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.

Utviklingsminister Åsmund Aukrust og direktør i Norad Gunn Jorid Roset.
Styrking av sivilt samfunn i utviklingsland er en sentral del av norsk bistand. Dagens ordning, med årlige utlysinger til norske sivilsamfunnsaktører, utgjør en stor del av denne innsatsen. Tildelingene i år er på totalt 540 millioner kroner over tre år (180 millioner kroner per år) og gis til Røde Kors, WWF Verdens Naturfond, Foreningen FRI, Utviklingsfondet, Helsingforskomiteen og LHL International.
– Norad ser frem til å styrke samarbeidet med seks sivilsamfunnsorganisasjoner som har solid lokal forankring i landene de opererer. I vurderingen av deres søknader har vi lagt vekt på at de jobber langsiktig og rettighetsbasert og at de bygger brede nettverk og koalisjoner, sier Norads direktør Gunn Jorid Roset.
Gjennom de nye tildelingene vil de norske organisasjonene jobbe for at sivilsamfunn i utviklingsland skal få økt innflytelse og gjennomslagskraft. Det handler blant annet om å fremme rettigheter innen helsesektoren, natur og klima, matsikkerhet og i krise og konflikt. Støtten fra Norge skal også ivareta rettighetene til barn og voksne i særlig sårbare situasjoner.
– Demokratisk tilbakegang, innskrenket handlingsrom, redusert finansiering og større uforutsigbarhet skaper et krysspress for sivilsamfunnsaktører i mange land. Deres kapasitet og overlevelse er truet. Derfor er det ekstra viktig at Norge opprettholder støtten til sivilsamfunn i sør og at vi bidrar til å bygge hardføre lokale organisasjoner og nettverk som kan stå stødig over tid, sier Aukrust.
Demokratiske tilbakeslag i verden er også tema når Norad neste uke presenterer den offisielle bistandsstatistikken for 2025, under arrangementet Tall som teller 2026: Bistand, budsjettkutt og demokratisk tilbakegang.
I lys av at regjeringen utarbeider en ny stortingsmelding om utviklingspolitikken er det besluttet at tilskudd til styrking av sivilsamfunn i sør innvilges for totalt tre år.
Det var totalt 18 søkere. Avtalene med de seks organisasjonene som nådde opp i konkurransen vil bli sluttført i ukene som kommer.
| Søker | Årlig beløp | Totalt beløp 3 år |
|---|---|---|
| Norges Røde Kors | 69 670 000 | 209 010 000 |
| LHLI | 20 600 000 | 61 800 000 |
| WWF Norge | 42 050 000 | 126 150 000 |
| Utviklingsfondet | 35 600 000 | 106 800 000 |
| FRI | 7 020 000 | 21 060 000 |
| Helsingforskomiteen | 5 060 000 | 15 180 000 |
| Sum | 180 000 000 | 540 000 000 |