Vi er i tett dialog med Ukraina om hva de trenger og når de ulike behovene oppstår.
Kronikk: Bistand skaper motstandskraft i Ukraina

Utviklingsminister Åsmund Aukrust og direktør i Norad Gunn Jorid Roset.
Fire år etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina går krigen nå inn i sitt femte år. Millioner trenger fortsatt humanitær hjelp. – Det er vår plikt å hjelpe på best mulig måte, skriver Utviklingsminister Åsmund Aukrust og direktør i Norad Gunn Jorid Roset.
Denne kronikken ble først publisert i Panorama 24. februar 2026.
Les også: Langsiktig støtte til Ukraina er avgjørende - regjeringen.no

En person går forbi et nødtelt satt opp for innbyggere som står uten strøm og oppvarming i et boligområde i Kyiv 23. januar 2026, etter russiske missil- og droneangrep mot ukrainsk energiinfrastruktur.
Krig ødelegger liv og hindrer utvikling. Krigen i Ukraina, som i dag går inn i sitt femte år, er et tydelig eksempel på det. Millioner trenger hjelp, og det er vår plikt å hjelpe på best mulig måte.
De humanitære behovene i Ukraina er store. Det handler i bunn og grunn om mennesker. Nesten elleve millioner mennesker trenger humanitær hjelp.
Den ukrainske staten er avhengig av budsjettstøtte for å få hjulene til å gå rundt. En knust energi-infrastruktur trenger gjenoppbygging.
– Det er en ny måte å angripe oss på. De angriper ikke bare langs fronten, men de vil at vi skal fryse i hjel, sa redaktøren for slidstvo.info, Anastasiia Stanko, da hun nylig var i Oslo på Norad-konferansen.
Bildene fra et iskaldt Ukraina gjør sterkt inntrykk.
Nettopp derfor er støtte til gjenoppbygging av ødelagt energiinfrastruktur og til innkjøp av gass en viktig prioritet for norsk støtte.
Se innlegget redaktør Anastasiia Stanko holdt under årets Norad-konferanse.
Den norske støtten
Siden 2022 har Norge støttet energisektoren med 13,7 milliarder kroner. Samtidig støtter vi en rekke organisasjoner som FN, Røde Kors og Caritas for å nå fram med generatorer, varme tepper og varme måltider. Alt for å lindre en bitende kulde.
Det er politisk enighet om den norske støtten til Ukraina. Gjennom den sivile delen av Nansen-programmet har Norge støttet Ukraina med 37,3 milliarder kroner fra 2022 til 2025. I dette inngår også støtte på 2,1 milliarder kroner til nabolandet Moldova. Det meste av støtten går gjennom store organisasjoner som Verdensbanken og FN, men det er viktig å understreke at vi også støtter ukrainsk sivilsamfunn.

Programmet er fleksibelt og designet for å handle raskt for å møte behovene i Ukraina etter hvert som de utvikler seg. Oppstår det store energibehov, vrir vi støtten dit.
På mange måter er Nansen-programmet unikt i bistandssammenheng. Både beløp og tempo er høyt. Og Ukraina skiller seg ut ved å være et mellominntektsland. Samtidig er det blitt en mer og mer integrert del av hvordan vi jobber med bistand i stort i forvaltningen. Kunnskapsgrunnlag fra Ukraina kommer til nytte i andre innsatser og omvendt.
Ukraina driver utviklingen
Sivilsamfunnet er en drivkraft for både forsvar, fellesskap og framtidshåp. Norge støtter ukrainske sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for å styrke menneskerettigheter, likestilling og beskyttelse, demokrati, styresett og innsatsen mot korrupsjon. Direkte og gjennom partnere støtter Norge nå over 300 sivilsamfunnsorganisasjoner. Sammen bidrar disse organisasjonene til det ukrainske demokratiet og samfunnets motstandsdyktighet.

Kyiv 19. desember 2025, midt under den russiske invasjonen av Ukraina.
Det ukrainske sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle i bekjempelsen av korrupsjon, som vi så i fjor sommer gjennom store protester da uavhengigheten til antikorrupsjonsmyndighetene ble utfordret.
Vårt samarbeid med Ukraina er også gjenstand for gjensidig læring. Vi kan dra nytte av Ukrainas evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi, og lære av erfaringene de gjør seg når vi styrker egen beredskap.
Kalkulert risiko
Det er likevel ikke uten risiko at vi støtter Ukraina med så store beløp. Korrupsjon har vært en utfordring i årtier.
Vi har nulltoleranse for korrupsjon, men det betyr ikke at vi ikke kan ta risiko. Risikoen ved å ikke støtte Ukraina er større.
Selv i krig gjennomfører Ukraina reformer. Målet er å komme nærmere et EU-medlemskap. Det betyr at de også må ta grep om korrupsjon. Noe de har gjort.
Den siste målingen fra Transparency International viser framdrift. Det er takket være uavhengige antikorrupsjonsbyråene NABU og SAPO som avdekker og etterforsker korrupsjon.
I høst avdekket de storskala korrupsjon innen energisektoren. Den tidligere energiministeren Herman Halushchenko er nå siktet for korrupsjon.
Vi i Norge følger med. Vi har tydelige krav til våre avtalepartnere. Når pengene er utbetalt, blir de fulgt tett opp.
Prioritet i lang tid
Siden fullskalainvasjonen av Ukraina har innsatsen her vært den viktigste prioriteten også i utviklingspolitikken og norsk bistandsinnsats.

Store ødeleggelser i Kyiv 4. februar 2026.
Dette står fast ved markeringen av fire år siden fullskalainvasjonen. Behovene i Ukraina vil fortsette å være store, selv om krigen skulle opphøre. Det er ikke bare hjem, skoler, sykehus, jernbanelinjer og veier som skal gjenoppbygges. Folk skal også bygges opp igjen. Returnerte flyktninger og veteraner skal reintegreres. Familier skal gjenforenes. Barn skal vokse opp i fred. Dette vil ta tid.
Norge har alt å tjene på å støtte Ukraina. Vår støtte til det ukrainske folket redder liv og lindrer nød. Det er også viktig for vår sikkerhet.
Norsk bistand bidrar til å opprettholde motstandskraften i det ukrainske samfunnet. Slava Ukraini!