Nordmenn mener: – De rikeste må bidra mer for at verden skal nå bærekraftsmålene

Bare en av fire nordmenn tror verden vil nå bærekraftsmålene innen fristen, viser ny opinionsundersøkelse som publiseres i forbindelse med Norad-konferansen 29. januar. Et stort flertall mener rike land, internasjonale selskaper og verdens rikeste må bidra med mer penger i kampen mot fattigdom og klimaendringer.
Klikk for å se opptak av alle innleggene på Norad-konferansen 2025.
Fem år før fristen for å nå bærekraftmålene går ut, har Opinion på oppdrag fra Norad, spurt et representativt utvalg norske innbyggere (1201 respondenter) om bærekraftmålene og bekymring for internasjonale kriser. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i åtte internasjonale kriser og spurt i hvor stor grad nordmenn er bekymret for hver av disse krisene.
Hele åtte av ti nordmenn sier de er ganske- eller svært bekymret for krig og konflikt. Dette er signifikant flere enn i fjor og året før, viser Norads befolkningsundersøkelse.
Seks av ti nordmenn er bekymret for økte forskjeller mellom fattig og rik. Frykten for energikrise, matkrise og nye pandemier har gått noe ned, mens bekymringen for klimaendringer har ligget på omtrent samme nivå de siste tre årene. 58 prosent er fortsatt ganske- eller svært bekymret for konsekvensene av klimaendringene.
– Verden står ved et veiskille. Det er fem år til fristen for å nå bærekraftmålene går ut, og det begynner for alvor å haste. Krig, konflikt, klima– og naturkatastrofer og en ustabil geopolitisk situasjon gjør at utfordringene hoper seg opp. Men det er viktig å ikke gi opp, sier direktør for Norad Bård Vegar Solhjell.
Mens krisene ser ut til å bli stadig flere, blir bistanden fra mange rike land mindre. Temaet for årets Norad-konferanse blir ikke mindre relevant av maktskiftet i USA, som også tegner til å få store konsekvenser for internasjonalt samarbeid og bistand.

Under den talende tittelen «Money Talks» er målet med årets Norad-konferanse å peke på nye løsninger og finansieringsmuligheter for å håndtere de store krisene og utfordringene verden står overfor.

Mister troen
Samtidig har nordmenn i mindre grad enn tidligere år troen på at verden vil nå bærekraftsmålene innen fristen i 2030.
74 prosent av befolkningen tror ikke verden vil nå bærekraftsmålene innen fristen, viser Norad-undersøkelsen. Kun fire prosent er optimistiske med tanke på å nå de 17 målene som blant annet handler om å redusere fattigdom, ulikhet og klimaendringer.
Troen på at internasjonalt samarbeid kan løse de nevnte krisene er også mindre enn tidligere. Fortsatt mener likevel et flertall at internasjonalt samarbeid er nøkkelen til å skape fred, forhindre atomkrig, redusere klimaendringer og løse andre globale kriser.
De rikeste må ta regninga
Norad også har spurt hva folk mener om finansiering av innsatsen for å løse disse krisene, for å sikre at verden når bærekraftsmålene.
47 prosent av den norske befolkningen mener rike land bør betale mer for at verden skal nå bærekraftsmålene. 46 prosent peker på store, internasjonale bedrifter og fond. Mens 31 prosent mener de rikeste personene i verden må ta en større del av regninga. Et lite mindretall, 15 prosent, mener at alle land må klare seg selv. Fire prosent mener at det er fattige land som skal betale regninga.

Slik situasjonen er i dag er det dessverre et enormt gap mellom behov og faktisk finansiering.
– Pengene finnes. Men det krever en stor innsats å lede dem dit de har størst effekt. Vi ønsker derfor å diskutere hvordan dette kan gjøres best mulig. Samtidig håper vi å mobilisere nye relevante aktører og inspirere til mer samarbeid for å nå bærekraftmålene. Særlig privat sektor, både bedrifter og finansielle aktører, kan investere mer for en bærekraftig fremtid. Det vil lønne seg for alle, sier Bård Vegar Solhjell.
Hovedfunn fra befolkningsundersøkelsen:
- Bekymring for internasjonale kriser: I den norske befolkningen er bekymringen størst for disse krisene: 1) Krig og konflikt (78%), 2) Økte forskjeller mellom fattig og rik (60%), 3) Klimaendringer (58%), 4) Utrydning av dyr og planter (57%) og 5) Atomkrig (42%).
- Mest bekymret for krig og konflikt: Nær åtte av ti (78 prosent) er ganske- eller svært bekymret for krig og konflikt, opp fire og fem prosentpoeng fra henholdsvis 2022 og 2023. 35 prosent er «svært bekymret» for krig og konflikt. Signifikant flere kvinner enn menn er bekymret for krig og konflikt.
- Bekymring for klimaendringer: Bekymringen for klimaendringer har vært stabilt høy de siste tre årene. 58 prosent av den norske befolkningen er i 2024 ganske- eller svært bekymret for klimaendringene, det samme som tidligere år. 22 prosent er «svært bekymret».
- Økte forskjeller: Bekymringen for økte forskjeller har gått ned til samme nivå som i 2022, med 57 prosent som fortsatt er bekymret.
- Tror ikke vi vil nå bærekraftsmålene: 74 prosent av befolkningen tror ikke verden vil nå bærekraftsmålene innen fristen i 2030. Kun 4 prosent er optimistiske.
- Fortsatt tro på internasjonalt samarbeid: Troen på at internasjonalt samarbeid kan løse de ulike krisene vi står overfor har sunket for flere kriser, men flertallet er fortsatt optimistiske. 66 prosent tror samarbeid kan løse krig og konflikt.
- For lite penger i kampen mot fattigdom og klimaendringer: 57 prosent mener verden ikke bruker nok penger på å bekjempe fattigdom og klimaendringer. 16 prosent mener ressursbruken er tilstrekkelig.
- Rike land, store internasjonale bedrifter og verdens rikeste må ta regninga: 47 prosent mener rike land bør betale mer for at verden skal nå bærekraftsmålene. 46 prosent peker på store, internasjonale bedrifter og fond. Mens 31 prosent mener de rikeste menneskene i verden må ta en større del av regninga. Et lite mindretall,15 prosent, mener at alle land må klare seg selv, mens kun 4 % mener at det er fattige land som skal betale regninga.
For mer informasjon ta kontakt med seniorrådgiver i Norad, Nina Bull Jørgensen på mail: nina.bull.jorgensen@norad.no /mobil: 99705615 eller Synnøve Aasland på synnøve.aasland@norad.no/ mobil: 95165326