Dagens tiltak for klimatilpasning kan være utdaterte om 10 år
Nye såfrø kan kanskje tåle én grad høyere temperaturer, men ikke to. En by kan klare å beskytte seg mot 40 centimeter økt havnivå, men ikke det dobbelte. Forskerne bak delrapport 2 fra FNs klimapanel sier klart og tydelig at klimaendringene jobber mot oss.
Dagens tilpasningstiltak blir mindre effektive jo større temperaturøkningen blir, og derfor er de neste 10 årene spesielt viktige for å gjøre kloke valg.
– Nå har vi fått så mye erfaring og kunnskap at klimaforskere kan se tilbake og vurdere hvilke tiltak for klimatilpasning som har fungert godt, og ikke. Det tar vi med oss når Norad nå oppskalerer arbeidet med klimabistand. Men vi må også tenke nytt når vi nå må tilpasse oss en enda tøffere framtid, sier Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad.
Forvalter én milliard til klimatilpasning
I Norge har Norad ansvaret for å forvalte nær én milliard øremerkede kroner til klimatilpasning i utviklingsland. Regjeringen har et mål om minst å tredoble dette innen 2026. Økt klimafinansiering, til både klimatilpasning og utslippsreduksjoner, er avgjørende for å nå målene i Parisavtalen.
– I Glasgow krevde fattige land at mye større midler må gå til tilpasning til klimaendringer. Det må vi følge opp, samtidig som det er kritisk viktig å kutte utslipp, sier Solhjell.
Norad støtter prosjekter innenfor vær- og klimatjenester, matsikkerhet, forskning, fornybar energi og bevaring av biomangfold. Fokuset er primært på de landene som rammes hardest av et varmere klima.
– Det finnes ikke én løsning for klimatilpasning. På samme måte som Oslo og Svalbard har ulike utfordringer, trenger kyst- og innlandsbyer ulike løsninger, sier Solhjell.
Det fremgår av rapporten at dersom ikke klimatilpasningstiltak hadde blitt gjennomført, hadde konsekvensene allerede vært mye verre enn det vi ser i dag. De understreker at det er mest effektivt å tilpasse seg der klimaendringene rammer hardest.
– Land i det sørlige Afrika som Malawi og Mosambik har lave utslipp, men utsettes for mer ekstremvær, flom og tørke. Her har Norge, som part til Parisavtalen, en viktig jobb å gjøre, sier Solhjell.
Transformasjon må skje raskt
Sårbarheten og ekstreme hendelser øker. De som allerede er sårbare blir mer sårbare. Med middels utslippsscenarier er det beregnet ytterligere 9 millioner årlige dødsfall i 2100. Det finnes også «hard limits» for hvor mye klimaendringer man kan tilpasse seg til, ifølge klimapanelet. Rapporten beskriver farlige vippepunkter og at det kommer et punkt der økosystem kollapser på måter som gjør at tilpasning ikke nytter. I verste fall kan ulike tiltak gjøre vondt verre, såkalt "feiltilpasning". Et eksempel kan være å bygge sjøvegger for å beskytte byer som er svært utsatt for flom eller havnivåstigning. Et slikt tiltak kan føre til at folk blir boende på steder de burde ha flyttet fra, fordi det ikke lenger er forsvarlig å bo der.
– Dette viser så tydelig hvorfor forskning og kunnskap er helt avgjørende for å lykkes. Vi må vite at vi, med begrensede midler, gjør en så effektiv innsats som mulig. Norad støtter blant annet urbefolkning og likestilling, for å sikre deltagende, demokratiske og gode styresett, noe rapporten også fremhever som kriterier for å kunne lykkes, sier Solhjell.
Noen konsekvenser er allerede uunngåelige, men lavere utslipp gir lavere risiko, ifølge klimapanelet.
– Rapporten viser med all tydelighet at verden trenger å utvikle seg på en måte som tar vare på mennesker, natur og klima som del av ett og samme system, sier Solhjell.
Klimatilpasning innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for å på den ene siden å hindre eller redusere skade, og på den andre siden utnytte mulighetene som endringene kan innebære. Kilde: Miljødirektoratet
FNs klimapanel sammenstiller klimarelevant vitenskapelig litteratur. Det ble etablert i 1988, og har i dag 195 medlemmer. Kilde: MIljødirektoratet
Norad støtter klimatilpasning innenfor ulike fagområder. Her er noen eksempler:
Fornybar energi
Hele 40 prosent av verdens solenergipotensial ligger i Afrika. Men investeringer i sol og vind har inntil nylig uteblitt, i stor grad fordi investorer opplever at den kommersielle risikoen er for høy. Men bildet er heldigvis i endring. Norad ønsker å inspirere flere norske bedrifter til å satse i disse landene. For å få til dette må Norge fortsatt bidra til å redusere risiko i fremvoksende markeder. Det vil gi lønnsomme prosjekter. Men like viktig: Økt energitilgang i områder med strømmangel gir klimagevinst, økonomisk vekst, grønne jobber, utdanning og helse.
I rapporten fra FNs klimapanel blir energisektoren og en rekke teknologier nevnt for å begrense klimarisiko, blant annet batterilagring.
(Foto: Espen Røst/ Bistandsaktuelt) Her er Norad-direktør Bård Vegar Solhjell på besøk i Ghanas hovedstad Accra. Solcellepanelene er installert av det norskeide selskapet Empower New Energy, som har fått støtte fra Norad.
Biomangfold
10 prosent av arter på land står i fare for å bli utryddet, i alle scenarioer for utslipp, ifølge rapporten fra FNs klimapanel. Forskerne melder om konsekvenser av klimaendringer i økosystemer over hele verden.
Denne videoen om skogelefantene i Gabon viser hvordan regnskogen er helt avhengige av elefanter, ettersom de sprer viktige frø og sørge for trærne sprer seg og lever videre. Hvis elefantene blir borte, skades skogen og det lagres mindre karbon.
Vær- og klimatjenester
Ifølge FNs klimapanel vil ekstremvær vil bli hyppigere, mer intense og vare lenger. Værvarslinger blir dermed viktigere enn noensinne, og Norad støtter utvikling av værtjenester som et verktøy for å redusere risiko i sårbare områder.
Matsikkerhet
Visste du at denne larven kan bidra til å redde verden? 🐛 1/3 av alle menneskeskapte utslipp kommer fra matindustrien, samtidig som 1/3 av all matproduksjon blir til avfall. Tap av avlinger innen landbruk har gått hardt utover Afrika, ifølge rapporten fra FNs klimapanel. Soldatfluen kan redusere avfall samtidig som den produserer mat.
Les mer om soldatfluen her: https://www.vg.no/annonsorinnhold/norad/soldatfluen/
