Bistand i koronapandemiens kjølvann

- Korona vil stå som et vendepunkt når status for FNs bærekraftsmål skal gjøres opp i 2030. Hvordan det internasjonale samfunnet bisto fattigere land med å håndtere pandemien blir testen på solidarisk samarbeid og vår evne til å bruke den til en grønn omstilling, sier Norads direktør Bård Vegar Solhjell.

Mer enn helsekrise

Koronapandemien er ikke bare er en helsekrise. Den vil få store langsiktige økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Krisen, som de fleste andre kriser, rammer særlig sårbare grupper hardt.

Hvordan skal vi forstå dette? Hva gjør vi med dette? Dette er spørsmål vi i Norad har jobbet med denne våren.

I kompendiet Bistand i koronapandemiens kjølvann deler Norads fageksperter analyser om covid-19. Basert på erfaringer, og ofte i dialog med lokale, internasjonale og norske partnere, beskrives hovedtrekk og utfordringer som vil ha konsekvenser for videre innsats.

• Last ned rapporten: Bistand i koronapandemiens kjølvann

Noen funn

• Dette er den største krisen i verdensøkonomien siden 1930-tallet, skriver fagdirektør Knut Thonstad i enhet for multilaterale partnere. Selv om nedgangen i bruttonasjonalprodukt (BNP) ser ut til å bli størst i rike land, er utviklingsland, og spesielt de fattigste landene, dårlig rustet til å møte pandemien og konsekvensene.
  
  
• Vi er tidlig i et usikkert kriseforløp, men fersk forskning viser indikasjoner på mulige effekter på fattigdom. Et inntektsfall på fem prosent fører til 85 millioner flere ekstremt fattige. Et inntektsfall på 20 prosent gir hele 420 millioner flere ekstremt fattige globalt og 120 millioner i Afrika sør for Sahara. Fagdirektør Lars Loe i enhet for multilaterale partnere analyserer styrking av sosiale sikkerhetsnett.
  
  
• Hvordan redde økonomien uten et oljefond? Spør Erik Feiring som jobber i bistandsprogrammet Skatt for utvikling. På kort sikt er svaret for mange land dessverre mer bistand og mer gjeld. På lengre sikt er eneste løsningen å bygge skattesystem som gjør landene i stand til å genere inntekter til å finansiere tiltak mot korona, betale gjeld og investere i utvikling.
  
  
• Koronapandemien er en varslet krise: - Vi som jobber med global helse snakket ikke om hvis, men når en global pandemi som covid-19 ville oppstå. Selv om verden på mange måter var forberedt, var vi likevel uforberedt på fart, omfang og konsekvensene av smittespredningen, skriver Lene Lothe, leder av seksjon for global helse.
  
  
• Aldri før har en større radikal omveltning rammet barn og unges skolehverdag globalt. Vi gikk fra å ha ni av ti barn på skole, til at ni av ti barn var ute av skolen. Ikke bare mister de undervisning, for mange betyr det også bortfall av måltider og beskyttelse. Hvordan sørger vi for at alle barn igjen finner veien inn i klasserommet? Les analysen fra Norads utdanningsrådgivere.
  
  
• Kun 55 prosent av lavinntektsland tok i bruk nettbaserte løsninger i undervisningen da skolene stengte, mot over 90 prosent av høyinntektsland. Norads digitalrådgivere analyserer hvordan vi kan gjøre digitale løsninger tilgjengelig for enda flere.
  
  
• Klima-, natur- og miljøkrisene i verden består, fastslår fagdirektør Bente Herstad i avdeling for energi, klima og miljø. Kortsiktige interesser vinner ofte over langsiktig forvaltning av naturressursene i økonomiske krisetider. Les analysen av hvordan miljøkrav må være del av den langsiktige gjenoppbyggingen av verdenssamfunnet.
  
  
• Avslutningsvis analyserer fageksperter fra Kunnskapsbanken myndigheters rolle i krisesituasjoner, og hvordan tillit til myndighetene i land påvirker responsen til tiltakene iverksatt. Samtidig skriver fagdirektør Hildegunn Tobiassen om sivilt samfunns betydning for folks velferd – både i land med velfungerende myndigheter og i land hvor myndigheter har brukt krisen til å sikre egen makt og kontroll.