Kvinnelige barfotingeniører utfordrer kjønnsroller
De fleste i Afghanistan lever i stor fattigdom. De mangler rent vann, mat, og tilgang på utdanning, helse og elektrisitet. Afghanistan er også et av verdens verste land å være kvinne i.
Ren energi og likestilling er avgjørende for utvikling. Kirkens Nødhjelp har derfor samarbeidet med flere afghanske organisasjoner om å bruke solenergi for å skaffe strøm til folk på landsbygda. Utvalgte kvinner har blitt lært opp til å installere, reparere og vedlikeholde små solenergisystemer. Metoden er hentet fra India og de såkalte barfotingeniørene.
Samarbeid mellom Norad og Kirkens Nødhjelp
- Norad og Kirkens Nødhjelp har en samarbeidsavtale for perioden 2011-2015
- I 2013 fikk Kirkens Nødhjelp over NOK 250 millioner i støtte av Norad til ulike tiltak
I Afghanistan
- I 2013 inngikk Norad og Kirkens Nødhjelp en avtale på 97 millioner norske kroner til organisasjonens program i Afghanistan «Building Resilient Communities for Sustainable Development and Peace»
- For 2013-2015 ønsker programmet å nå 250-300 lokalsamfunn og rundt 10.000-15.000 husholdninger i 12 distrikter i Faryab, Daykundi og Urozgan-provinsene
- Programmet bygger på Kirkens Nødhjelps tidligere programmer «Integrated Rural Development Programme 2010-2012» og Promoting Women’s Engagement and Participation in Faryab» som ble forvaltet av den norske ambassaden i Kabul
Det dreier seg om å bruke enkle virkemidler som gir de fattige håndfaste tekniske ferdigheter for å bedre sin egen livssituasjon. I tillegg skaper det selvtillit når de selv tar ansvar for egen utvikling. Det er lokalsamfunnene selv som eier og administrerer solenergisystemene. Formålet er å sikre tekniske og finansielle selvforsynte lokalsamfunn. Dette gir mulighet for økte inntekter og knytte landsbygda i Afghanistan til resten av verden.
Store ringvirkninger…
Ifølge Kirkens Nødhjelps rapporter har over 110.000 mennesker fått tilgang på solenergi siden 2005 gjennom prosjektet. Installeringen av solcellepanelene ble gjort uten hjelp fra andre. Dette har ført til sosiale og økonomiske forbedringer i livsvilkårene til de berørte på landsbygda. Skifte fra parafin til solcellepaneler har hatt en positiv effekt på helse, utdanning og husholdningens økonomi. Risikoen for luftveissykdommer og brannskader har blitt redusert. Kvaliteten på innendørsmiljøet er bedret, og barn har fått mulighet til å gjøre lekser på kveldstid.
Solcellepaneler er billigere enn parafin, og det er dokumentert at husholdningene bruker mer penger på mat, klær og skolemateriell til barna. En ekstern evaluering har vist at lokalsamfunnene sparte totalt 14 millioner amerikanske dollar i løpet av et år på å bytte til solenergi.
... og spesielt for kvinner
Gode resultater er oppnådd ved å involvere kvinner. Kvinnelige barfotingeniører har fått politiske posisjoner i de lokale landsbyrådene Shura , som tradisjonelt har vært forbeholdt menn.
For afghanske kvinner er dette en viktig politisk arena for å få styrket sine rettigheter. Kvinnelige barfotingeniører har bidratt til å utfordre det tradisjonelle kjønnsrollemønstret i landsbyene. I hjemmet har det også skjedd store endringer da kvinner nå tjener egne penger og dermed fått økt innflytelse over hva husholdningen skal bruke penger på.
- Som kvinne var jeg marginalisert i samfunnet før jeg begynte på Barfot-colleget for å bli ingenør. Men nå er jeg respektert som menneske og har funnet min plass i samfunnet, forteller en kvinnelig barfotingeniør på spørsmål om hvordan prosjektet har påvirket livet hennes.
Viktige lærdommer og fortsatte utfordringer
Prosjektet har vist mange gode resultater ved å satse på kvinner og ren energi. Det er allikevel en stor utfordring å jobbe i et land hvor konservative aktivt jobber mot likestilling. I enkelte områder har ikke kvinner fått opplæring av sikkerhetshensyn. Noen steder i Afghanistan kan aktiv promotering av kvinners rettigheter til og med skade kvinner og ikke minst de lokalsamfunnene hvor det tillattes at kvinner arbeider.
Målet med tiltaket er å sikre tekniske og finansielle selvforsynte lokalsamfunn. I de fleste tilfellene er det Kirkens Nødhjelp som har stått for kostnadene til utstyr og opplæring. Det er landsbybeboerne som selv har stått for kostnadene til bruken av solcellepanelene, reservedeler og nye batterier. Batteriene må byttes ut etter fem år. Landsbybeboerne må derfor forplikte seg til å åpne egne sparekontoer for selv å finansiere reservedeler og batterier. Det gjenstår dermed å se hvorvidt landsbybeboerne klarer å betale for dette over tid.
På sikt er det også et mål at Kirkens Nødhjelp ikke skal betale for kostnadene til utstyr og opplæring. Konseptet med kvinnelige barfotingeniører har også blitt utvidet til andre land som Mali og Mauritania med gode resultater.