«Gud straffer oss. Vi må bli bedre mennesker»
- Bildene av jordløse kvinner langs elvebredden sitter fortsatt i netthinnen. De satt på huk foran meg med et tomt blikk og klarte nesten ikke snakke, sier Bodil Maal. Hun jobber i Norads avdeling for miljø- og matsikkerhet.
Maal var vitne til en sultkatastrofe i Bangladesh som ble utløst av rekordflommen i 1988.
En av de fattige kvinnene langs elvebredden sa til henne: «Du er et god menneske – du er rik og har nok mat». «Gud belønner deg». «Vi derimot sulter og er fattige». «Gud straffer oss». «Vi må bli bedre mennesker».
- Jeg ble målløs, sier Maal.
Den åpenlyse sulten er høylytt og dramatisk.
- Men så er det også den stille sulten, den som ingen ser, forteller Maal.
Anonym sult
Hasina var fem år gammel da Maal møtte henne for første gang i 1980. Hun er et eksempel på den stille sulten, og veien ut.
- Hun hadde tynne ben, stor oppblåst mage og problemer med å gå, sier Maal.
En av de mer velstående familiene på gårdsplassen ga henne og familien tillatelse til å skrape grytene etter at de var ferdige med å spise.
- Jeg så henne hver dag skrape bunnen av grytene med en liten tynn finger. Jeg tenkte for meg selv at hun aldri kommer til å leve opp.
Fram til Maals neste besøk til Bangladesh, skjedde det flere ting med Hasina og familien.
Fanget i sult-fella
- Mennesker som opplever sult kan ikke tenke på annet enn hvordan de skal skaffe seg mat, forteller Maal.
Sultne mennesker er ikke mottakelige for opplæring. Maal har liten tro på det å få skolegang, men fortsatt være sulten i klasserommet.
- En blir fanget i sulten. Vi som aldri har opplevd sult vet ikke hvordan det er. En kan bruke mye ressurser på utdanning og opplæring i utviklingsland, men dersom befolkningen er sulten, kommer de seg ikke videre, sier Maal.
Kom seg ut
Hasinas mor ble med i en mikrokredittordning og fikk opplæring og råd til en liten rismølle (som fjerner skall av ris). Hun jobbet også som tjener for en velstående familie i landsbyen.
Maal så Hasina igjen i 2014. Denne gangen var hun gift og hadde to barn. Ektemannen, som selv tilhørte en av landsbyens fattigste familier, hadde fått utdanning og jobb med hjelp fra den samme velstående familien.
- Hasinas datter gjorde det svært bra på skolen. Hun var rangert som fjerde beste elev blant mer enn 100 elever. Hun drømte om å bli ingeniør, forteller Maal.
Snart skulle de på sin første ferietur.
Mat nok til alle
Rundt 800 millioner mennesker i verden sulter, ifølge FAO. Enn så lenge, produseres det mat nok til alle, men omfordelingen i verden er skjev.
I 2050 må vi produsere mat nok til en verdensbefolkning på ni milliarder for å oppnå det som heter matsikkerhet. Da må vi øke matproduksjonen med 60 prosent.
Skal verden få til dette på en bærekraftig måte, kan det være en fordel at alle verdens land har skrevet under på å utrydde sult.