I en liten landsby utenfor Bamako i Mali støtter FNs barnefond et prosjekt som gir unge mødre opplæring i å lage næringsrik mat til barna sine. De lærer at sult og underernæring ikke bare handler om nok mat, men også riktig mat. Foto: Nina Bull Jørgensen

Mat nok til alle

En av ni mennesker går skrubbsultne til sengs hver kveld, selv om det egentlig finnes mat nok til alle i verden. Etter mange års positiv utvikling, har antallet mennesker som sulter økt - mye på grunn av klimaendringer, konflikter og økonomiske nedgangstider.
Mer enn 820 millioner mennesker i verden sulter, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbrukbruk (The State of Food Security and Nutrition in the World 2018)

Antallet underernærte har også økt de siste fem årene. Og det er barna som rammes hardest.
 
Hvert år dør tre millioner barn under fem år av sultrelaterte sykdommer som dårlig ernæring. Underernæring gjør også at barn kan dø av sykdommer de ellers ville overlevd - som malaria, diare og meslinger.

Risikoen for at et barn skal dø av sult, er størst i Afrika, hele syv ganger større enn i Europa. Og rundt 150 millioner barn under fem år lider av hemmet fysisk og kognitiv utvikling, såkalt stunting, på grunn av at kroppen har fått for lite ernæring i løpet de tre første leveårene.

Konflikt, klimaendringer og korona

I tidligere rapporter har FN omtalt hvordan krig, konflikt, klimaendringer og økonomiske nedgangstider undergraver arbeidet mot sultproblemenet.

Antallet ekstreme klimarelaterte katastrofer er doblet siden begynnelsen av 1990-tallet,Dette har gått hardt utover landbruket og matsikkerheten i mange land. Det er spesielt lange tørkeperioder som forårsaker skade og manglende avlinger i landbruket.

I tillegg, i 2020 ble økonomien i både rike og fattige land rammet på måter ingen kunne forutsett.

FNs foreløpige prognoser tilsier at antall underernærte i verden vil øke med mellom 83 og 132 millioner mennesker som følge av pandemien.

Skjev fordeling

Pardokset er at det - enn så lange - produseres mat nok til alle i verden. Men fordelingen av maten er skjev. Mens vi i vår del av verden kaster altfor mye mat og mange sliter med fedmeproblemer, er problemet i andre deler av verden at maten som produseres ikke når dem som trenger den aller mest.  

I 2050 må vi produsere mat nok til en verdensbefolkning på ni milliarder. For å oppnå det som kalles matsikkerhet, må matproduksjoneni verden økes med 60 prosent - og maten må fordeles jevnere.

Bærekraftig matproduksjon

Dette krever bærekraftige metoder for matproduksjon og et klimatilpasset landbruk. Økt produktivitet må gå hånd i hånd med vern av natur og økosystemer.

Vi må blant annet gi mer støtte til småbønder, fiskere og andre som driver med småskala matproduksjon. Samtidig må større matprodusenter ta sin del av ansvaret for at naturen ikke ødelegges og at store mengder mat ikke dumpes.

Hver og en av oss kan også ta ansvar for å redusere matsvinn og kjøpe eller lage mat som er produsert på bærekraftig vis. 
 

Målet er å utrydde alle former for sult og underernæring innen 2030. Det handler om å sikre at alle overalt i verden har nok mat av god kvalitet til å leve et sunt liv.

 

 

 

 

Publisert 04.10.2016
Sist oppdatert 26.10.2020