Stabilisering
Stabilisering er grunnleggande for varig fred og utvikling. Stabilisering aukar motstandskrafta i lokalsamfunnet, styrkar legitimiteten til nasjonale og lokale styresmakter, og bidrar til å redusere vald og konflikt.
Motstandskraft
Omgrepet stabilisering finn vi i tryggingspolitikken, i den humanitære bistanden og i utviklingssamarbeid. Det finst ingen enkel definisjon.
Norad forstår stabilisering som innsatsar som bidrar til tillit og forsoning gjennom investeringar i grunnleggande tenester, rettar og infrastruktur. Militære er ikkje med i den utviklingspolitiske definisjonen av stabilisering.
Stabilisering er nært knytta til konfliktførebygging, konfliktløysing og auka motstandskraft. Fred og forsoning aukar stabilitet. Eit sterkare samspel mellom kortsiktig (humanitær) og langsiktig bistand gjer det same. Stabilisering er mest brukt om sårbare statar og område.
Ei heilskapleg tilnærming til stabilisering handlar om endring av sosiale og økonomiske forhold, avvæpning og tryggleik.
Det norske strategiske rammeverket for sårbare statar seier at:
Den norske tilnærmingen til stabilisering skal bidra til dialog og forsoning. Vi (norsk stabiliseringsinnsats) skal styrke samfunnsstrukturer og tjenesteyting som gjør at folk kan få tilbake livsgrunnlaget sitt etter perioder med konflikt og kriser.
Langsiktig utviklingsarbeid
Ulikskap fører til konflikt og destabilisering. Ein fungerande stat med økonomisk utvikling som kjem alle til gode er naudsynt i alle land:
- Institusjonsbygging
- Tiltak for å auke statens inntekter
- Utbygging av helsevesen
- Utbygging av infrastruktur
Dersom ikkje dette er godt utvikla blir samfunnet prega av at vald og konflikt kjem tilbake om og om igjen.
I det strategien for norsk humanitær politikk heiter det:
Langsiktig utviklingsarbeid og stabiliseringsinnsats kan, i motsetning til den humanitære innsatsen, gjøre noe med de grunnleggende årsakene til konflikt og sårbarhet. Fattigdomsbekjempelse, institusjonsbygging, godt styresett, menneskerettigheter og likestilling er avgjørende. Utviklings- og stabiliseringsaktører kan styrke myndigheters og lokalsamfunns evne til selv å håndtere og forebygge kriser, utvikle varslings og beredskapssystemer, og sikre grunnleggende tjenester til befolkningen.
Norsk støtte til stabilisering
Støtta til stabilisering i ulike sektorar er ofte avhengig av den aktuelle situasjonen i ulike land. Innretninga må konfliktsensitiv for å unngå at støtta aukar ulikskap og konflikt.
Noreg støttar mellom anna helse- og utdanningsprogram som skal legge til rette for inkluderande vekst og dermed bidra til stabilisering. Noreg bidreg òg til næringsutvikling og jobbskaping i mange sårbare område, i tillegg til å støtte infrastrukturprosjekt. Støtta blir gitt slik at folk har tillit til at statlege og regionale styresmakter kan levere grunnleggjande tenester. Dette kan gi eit viktig grunnlag for auka stabilitet i sårbare område.
Norad gir råd til Utanriksdepartementet og ambassadane om stabilisering og korleis støtta best bør utformast i ulike geografiske område og på ulike tema. Norad er òg ein pådrivar på internasjonalt.
Noreg arbeider tett saman med aktørar som FN, EU og Den afrikanske unionen (AU) gjennom både politisk samarbeid og utviklingssamarbeid. Norad forvaltar støtte til mellom anna reformarbeid i FN, slik at FNs fredsbevarande operasjonar blir meir effektive i rolla si som stabiliserande aktørar.
Deltaking og vern av sivile er ein prioritet for Noreg. Noreg er ein pådrivar for kvinners rolle i freds- og tryggleiksarbeidet, i tråd med Handlingsplan for kvinner, fred og tryggleik (2023–2030), og ein forkjempar for arbeidet mot seksualisert vald.
Mykje av støtta til sårbare statar og stabiliseringsinnsats går gjennom multilaterale organisasjonar som FN og AU, og gjennom utviklingsbankar som Verdsbanken, i tillegg til ei rekkje fond retta inn mot stabilisering. Bidrag til aktørar som fremjar agendaen for kvinner, fred og tryggleik, er sentralt – som til dømes UN Women og internasjonale ikkje-statlege organisasjonar (INGOar).
Det geografiske nedslagsfeltet er stort: Frå Balkan til Afrika sør for Sahara, frå Haiti til Afghanistan.
Lenker
- Strategisk rammeverk for norsk innsats i sårbare stater og regioner
- Strategi for norsk humanitær politikk 2024–2029 (regjeringen.no)